Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Endret av Liv&Hero
  • Colibri changed the title to Demens hos hund
Skrevet

Har han det bra? Det tenker jeg er en målestokk. Viser han livsglede, vil han leke?

Jeg har en 15-åring som også er mer klengete, har tendenser til separasjonsangst (ikke hatt det før), og ikke liker nye steder. Vi overnatter ikke fremmede steder for ham lengre.

Det finnes fôr og medisiner som skal stimulere "stoffskifte" i hjernen. Hills b/d ihvertfall, medisinene bør dyrlegen ha oversikt på.

Jeg tenker at når hunden ikke har livsglede lengre så er det over. Noen her inne har tidligere forslått å logge, noe jeg har tenkt å bruke som verktøy om/når jeg blir i tvil. Har hunden en bra eller dårlig dag. Og når de dårligere dagene er flertallet...

Vanskelig dette, og en konstant vurdering. Lykke til!

Skrevet
16 hours ago, Liv&Hero said:

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Kan det rett og slett være at han ser svært dårlig??

  • 3 weeks later...
Skrevet

Har også en dement hund med samme symptomer som hos din hund og det er så frustrerende at det ikke er mer fokus på det i Norge og hos veterinærer, spesielt når 60% av hunder lider av demens i en eller annen form etter fylte 15.

Jeg ble anbefalt noe som heter Aktivait som man får kjøpt på apoteket. Det er kun vitaminer som skal styrke hodet. Tror ikke Hills b/d finnes i Norge? Har hvertfall ikke funnet det noe sted, og ingen veterinærer i Tønsberg-området vet hvor det selges. Men det finnes noe lignende; Pro Plan Optiage. Man kan kjøpe det på Plantasjen blant annet. Vet ikke hvor fullgodt for dette er, men om man forer med våtfor i tillegg så kan det være noe å prøve?

Ellers er det en gruppe på FB. "Canine Cognitive Dysfunction (CCD) Support Group" Det er folk som lar det gå alt for langt, men det finnes noen gode tips/erfaringer der også fra oppegående hundefolk. De har jo flust av tilgang til forskjellige medisiner som ikke er godkjent i Norge. Her får man bare beskjed om at de kan få angstdempende dersom det blir nødvendig...

Så lenge hunden har livskvalitet og har glede i hverdagen og ikke lar seg affisere så mye av å vandre eller stirre i veggen så tenker jeg den har det bra, men det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan de ser verden. Har alltid tenkt at når jeg føler jeg hjelper hunden min fremfor å drepe den så er det på tide. Men det er så ufattelig vanskelig når det er hodet som forsvinner og ikke kroppen ?

Skrevet
12 hours ago, simira said:

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør.

Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475

(ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Skrevet
6 hours ago, Irene86 said:

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Hvis du er i Oslo så fikk jeg det anbefalt og levert på Bjerke smådyr.

  • Thanks 1
Skrevet

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Skrevet

Jeg tenker som så at det er lurt å snakke med vet om dette. Jeg har tidligere sett veterinær i øynene og sagt: "Jeg er redd for å la det gå for langt før jeg avliver, og jeg ber deg om å være ærlig med meg: Mener du at hunden min bør avlives?"

Det er hardt og brutalt, men for meg var det riktig. Svaret var forøvrig ja. Veterinærer har en utrolig vanskelig jobb, for det er eier som skal bestemme dette. Når ting er i gråsonen så vil de fleste kun hinte fordi de ikke vil presse eier.

 

Skrevet
On 10/14/2021 at 8:53 PM, LivSH said:

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Jeg er så lei meg for å høre det. Og det krever så mye for å ta den avgjørelsen. Men som du beskriver det med tomt skall, dårlig apetitt og daglig forvirrelse så kan det fort bli et sort hull for de som gradvis vil bli verre, spesielt om han tidligere var en uavhengig og stolt hund. Det er viktig å ikke la det gå for langt, og det høres ut som du tok avgjørelsen på riktig tidspunkt. Jeg håper jeg også vil se når nok er nok, og vil derfor jevnlig dra til veterinær for å høre deres mening. Tror egentlig ikke det er noe som heter "for tidlig" når det kommer til demens, for det går en vei, og det kan gå veldig fort. Ser mange putter bleie på hundene sine, de går flere timer i ring og er virkelig på et skikkelig dårlig sted. Man er ansvarlig for at hunden ikke lider, og det minste man skylder dem etter så mange år. Håper det går bra med deg ♥️

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...