Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Endret av Liv&Hero
  • Colibri changed the title to Demens hos hund
Skrevet

Har han det bra? Det tenker jeg er en målestokk. Viser han livsglede, vil han leke?

Jeg har en 15-åring som også er mer klengete, har tendenser til separasjonsangst (ikke hatt det før), og ikke liker nye steder. Vi overnatter ikke fremmede steder for ham lengre.

Det finnes fôr og medisiner som skal stimulere "stoffskifte" i hjernen. Hills b/d ihvertfall, medisinene bør dyrlegen ha oversikt på.

Jeg tenker at når hunden ikke har livsglede lengre så er det over. Noen her inne har tidligere forslått å logge, noe jeg har tenkt å bruke som verktøy om/når jeg blir i tvil. Har hunden en bra eller dårlig dag. Og når de dårligere dagene er flertallet...

Vanskelig dette, og en konstant vurdering. Lykke til!

Skrevet
16 hours ago, Liv&Hero said:

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. 

Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. 

Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta.

Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele. 

Kan det rett og slett være at han ser svært dårlig??

  • 3 weeks later...
Skrevet

Har også en dement hund med samme symptomer som hos din hund og det er så frustrerende at det ikke er mer fokus på det i Norge og hos veterinærer, spesielt når 60% av hunder lider av demens i en eller annen form etter fylte 15.

Jeg ble anbefalt noe som heter Aktivait som man får kjøpt på apoteket. Det er kun vitaminer som skal styrke hodet. Tror ikke Hills b/d finnes i Norge? Har hvertfall ikke funnet det noe sted, og ingen veterinærer i Tønsberg-området vet hvor det selges. Men det finnes noe lignende; Pro Plan Optiage. Man kan kjøpe det på Plantasjen blant annet. Vet ikke hvor fullgodt for dette er, men om man forer med våtfor i tillegg så kan det være noe å prøve?

Ellers er det en gruppe på FB. "Canine Cognitive Dysfunction (CCD) Support Group" Det er folk som lar det gå alt for langt, men det finnes noen gode tips/erfaringer der også fra oppegående hundefolk. De har jo flust av tilgang til forskjellige medisiner som ikke er godkjent i Norge. Her får man bare beskjed om at de kan få angstdempende dersom det blir nødvendig...

Så lenge hunden har livskvalitet og har glede i hverdagen og ikke lar seg affisere så mye av å vandre eller stirre i veggen så tenker jeg den har det bra, men det er vanskelig å vite når man ikke vet hvordan de ser verden. Har alltid tenkt at når jeg føler jeg hjelper hunden min fremfor å drepe den så er det på tide. Men det er så ufattelig vanskelig når det er hodet som forsvinner og ikke kroppen ?

Skrevet
12 hours ago, simira said:

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør.

Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475

(ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Skrevet
6 hours ago, Irene86 said:

Har ringt inn til flere veterinærer i Oslo og dyrebutikker som selger Hills, men ingen kjenner igjen navnet ?

Oi! Det hørtes da lovende ut! Tusen takk for tips! Skal høre med veterinæren.

Hvis du er i Oslo så fikk jeg det anbefalt og levert på Bjerke smådyr.

  • Thanks 1
Skrevet

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Skrevet

Jeg tenker som så at det er lurt å snakke med vet om dette. Jeg har tidligere sett veterinær i øynene og sagt: "Jeg er redd for å la det gå for langt før jeg avliver, og jeg ber deg om å være ærlig med meg: Mener du at hunden min bør avlives?"

Det er hardt og brutalt, men for meg var det riktig. Svaret var forøvrig ja. Veterinærer har en utrolig vanskelig jobb, for det er eier som skal bestemme dette. Når ting er i gråsonen så vil de fleste kun hinte fordi de ikke vil presse eier.

 

Skrevet
On 10/14/2021 at 8:53 PM, LivSH said:

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise.

Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig. 

Jeg er så lei meg for å høre det. Og det krever så mye for å ta den avgjørelsen. Men som du beskriver det med tomt skall, dårlig apetitt og daglig forvirrelse så kan det fort bli et sort hull for de som gradvis vil bli verre, spesielt om han tidligere var en uavhengig og stolt hund. Det er viktig å ikke la det gå for langt, og det høres ut som du tok avgjørelsen på riktig tidspunkt. Jeg håper jeg også vil se når nok er nok, og vil derfor jevnlig dra til veterinær for å høre deres mening. Tror egentlig ikke det er noe som heter "for tidlig" når det kommer til demens, for det går en vei, og det kan gå veldig fort. Ser mange putter bleie på hundene sine, de går flere timer i ring og er virkelig på et skikkelig dårlig sted. Man er ansvarlig for at hunden ikke lider, og det minste man skylder dem etter så mange år. Håper det går bra med deg ♥️

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...