Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer på tur


mowgli
 Share

Recommended Posts

Nå er det mange, mange år siden jeg har vært mer aktiv enn bare å skumlese her i ny og ne! :) Artig å se at det har begynt å bli litt mer aktivitet her igjen. 

Har en "greie" med en av mine hunder og en lite forståelig/sympatisk familie i nabolaget som jeg møter på tur en gang i blant. Jeg går med tre hunder hvor av en av de er litt heftig i møte med andre hunder som kommer gående mot oss (passering av hunder som står i hager langs veg osv. er ikke noe problem) - han kjører seg opp, bjeffer og drar noe så inni hampen at jeg gjør kort prosess med å rett og slett holde han i halsbåndet, tett inntil meg på venstre side og bare går. Med en gang vi har den møtende hunden bak oss så er han ferdig med hele møtet. Snodig fyr som alltid har vært sånn, men han er 10 år og veier 17 kg så han "enkel å bare ta under armen" og gå. Sladretrening og avledning har vært brukt med variabelt hell, men er da avhengig av at avstanden blir stor nok så derfor blir dette ofte løsningen på den smale grusvegen eller fortauet vi møter folk på (spesielt om vinteren).

I bunn og grunn så har jeg bare resignert og akseptert at sånn er han bare og siden de to andre ikke henger seg på så er den "greia" hans ikke så stort problem at jeg orker å gjøre så stort nummer ut av det. Utfordringen nå er at jeg en gang i blant må gå langs den grusvegen og/eller fortauet hvor jeg møter noen med en mye større hund. En vennlig/nysgjerrig unghund som har mye energi og intensitet - problemet er at spesielt mannen i den familien synes det er helt OK å gå midt i vegen med hunden foran seg eller på høyre side slik at min "hisigpropp" blir mer bråkete enn ellers. Og det hele toppes med at akkurat da vi tobente er på høyde med hverandre så slipper han ut båndet på sin hund slik at den går centimetere i fra rattata'n på min hund. 

Har nå snakket til mannen de to siste gangene og bedt han om å holde hunden inntil seg selv og slutte med å slippe den frem til oss. Han bare flirer og påpeker at jeg må passe på mine hunder da jeg ikke har kontroll. Til slutt ga jeg opp og sendte en mail til fruen i huset, forklarte litt om min hund som er en fryktagressiv omplasseringshund og ba igjen om at de viste såpass hensyn og høflighet at de holder sin hund inntil seg ved passering og slutter å slippe den ut i båndet mot oss. Svaret jeg fikk var at jeg burde gå med en og en hund så kanskje det var tryggere for oss. 

Så mitt spørsmål er hva kan jeg gjøre for å løse dette på den beste måten for MIN hund? Noen som har noen gode innspill og kanskje lignende erfaringer å dele? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter jeg slike folk som absolutt ikke har forståelse for hvor vanskelig passeringer kan være for enkelte hunder, så snur jeg og går vekk fra de. Eller jeg krysser veien og går lengst mulig vekke fra de, eller jeg prøver å unngå å gå der de går/til de tidene de går tur.

Jeg syns ikke det er så vanskelig å unngå gitte enkeltpersoner (med hund), verre er det med de du ikke vet at de plutselig slipper hunden opp mot min hund. Overraskelsene er jo vanskeligere å forutse.

Avstand er jo det eneste som virker for hunder som ikke liker passeringer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier hunden din er fryktaggressiv. Er den det? Hvor mye tåler han?

Jeg er vant til å gå tur med to bråkebøtter. En fryktaggressiv, og en som bare vil sjekke ut/hilse på, eventuelt støtter/beskytter minsten. Etter mye jobbing er minsten forholdsvis trygg, selv om han kan bråke så tåler han et trøkk nå i godt voksen alder. Jeg har to strategier, litt avhengig av situasjon, når vi ikke kan unngå møter/hilsing.

1. slippe fram ridgebacken, som sjelden bråker, men skjermer gårdshunden fra andre hunder. De fleste respekterer det og det blir ihvertfall ikke bråk. En neve godbiter på bakken/motsatt grøft til gårdshunden hvis jeg er trygg på at den andre hunden ikke kommer dit.

2. slipper begge. Men jeg er trygg nok på at det ikke blir noe mer enn kjefting fra dem, og at minsten faktisk tåler det/rister det av seg etterpå. Jeg holder avstand for å ikke trigge noe. Er det trygt nok ift. omgivelser og bilvei slipper jeg bare båndene og går videre, hundene kommer når de er ferdige med diskusjonen.

Kan du slippe en eller to av de andre, og la det stå til? Jeg ville jo svart på eposten at det ville være tryggere for dere om folk tok litt hensyn, men spørs hvor mye det hjelper...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte de igjen på kveldsturen i går - vedkommende kommer gående MIDT i vegen med hunden i langt bånd foran seg mens han setter nesa i sky for å demonstrere at han ikke hadde tenkt å gi oss rom. Jeg tok med mine hunder ut på jordet og slapp ballen til "hissigproppen" min ned på bakken slik at han var opptatt av den. Hørte mannen slang noe strofer til/om meg ett par-tre ganger, men jeg valgt å fortsette med å stå med ryggen til han og heller bruke energien på å rose min for å være opptatt av ballen sin. 

Jeg må nok rett og slett følge Rufs sitt råd - snu og gå en annen veg. Litt irriterende da jeg bor innerst i blindvegen, men får prøve å se det positive i det - litt lengre tur på oss enn planlagt og færre dårlige erfaringer i mine hunders ryggsekk. 

18 hours ago, simira said:

Du sier hunden din er fryktaggressiv. Er den det? Hvor mye tåler han?

Jeg er vant til å gå tur med to bråkebøtter. En fryktaggressiv, og en som bare vil sjekke ut/hilse på, eventuelt støtter/beskytter minsten. Etter mye jobbing er minsten forholdsvis trygg, selv om han kan bråke så tåler han et trøkk nå i godt voksen alder. Jeg har to strategier, litt avhengig av situasjon, når vi ikke kan unngå møter/hilsing.

1. slippe fram ridgebacken, som sjelden bråker, men skjermer gårdshunden fra andre hunder. De fleste respekterer det og det blir ihvertfall ikke bråk. En neve godbiter på bakken/motsatt grøft til gårdshunden hvis jeg er trygg på at den andre hunden ikke kommer dit.

2. slipper begge. Men jeg er trygg nok på at det ikke blir noe mer enn kjefting fra dem, og at minsten faktisk tåler det/rister det av seg etterpå. Jeg holder avstand for å ikke trigge noe. Er det trygt nok ift. omgivelser og bilvei slipper jeg bare båndene og går videre, hundene kommer når de er ferdige med diskusjonen.

Kan du slippe en eller to av de andre, og la det stå til? Jeg ville jo svart på eposten at det ville være tryggere for dere om folk tok litt hensyn, men spørs hvor mye det hjelper...

 

Tja...fryktagressiv eller ei - han er IKKE trivelig mot andre hunder han møter face to face så å slippe han frem er uaktuelt. Har vært ett par hendelser hvor jeg ikke har vært oppmerksom nok og folk har klart å slippe sin hund fem til han, og hver gang har han tent på alle pluggene, hopper på nakken/ryggen og brøler det han kan. Ergo - fort gjort at han får svar på tiltale og kampen er i gang... 17 kg buhund mot 35 kg schæfer er ikke noe jeg har lyst til å teste ut...

Sladretrening eller avledning med godbiter på bakken får jeg jo ikke gjort da han slipper frem sin hund til mine. Til og med frem til han som går løs noen meter foran meg som tar en stor bue ut i grøfta for å unngå hunden hans.

12 hours ago, Pingeling said:

Fy flate, noen folk er drittsekker altså. Jeg ville nok gjort som Rufs sier, for de eierne der er det nok ikke noe håp for. 

Det blir nok også dessverre også til at jeg gjør det. Heldigvis går de bare en liten fast runde, men noen ganger så må jeg også gå den samme blingvegen da jeg bor innerst der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du fant en super løsning i går jeg! Hvis det er plass til at du kan gå ut av veien og avlede hundene, og bare ignorere dem, så kanskje de tilogmed tar poenget etterhvert.

Det er jo forøvrig i stor grad det jeg også gjør, om det er ball eller godbiter er ikke så viktig, så lenge man har nok avstand.

Du kan ta ansvar og gjøre det du kan for å unngå situasjonen, så får de ta det som de vil. Det er de som lager problemer for deg. Kanskje de tilogmed ikke gidder etterhvert, men det spørs jo hvor kjipe de er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, mowgli said:

Møtte de igjen på kveldsturen i går - vedkommende kommer gående MIDT i vegen med hunden i langt bånd foran seg mens han setter nesa i sky for å demonstrere at han ikke hadde tenkt å gi oss rom. Jeg tok med mine hunder ut på jordet og slapp ballen til "hissigproppen" min ned på bakken slik at han var opptatt av den. Hørte mannen slang noe strofer til/om meg ett par-tre ganger, men jeg valgt å fortsette med å stå med ryggen til han og heller bruke energien på å rose min for å være opptatt av ballen sin. 

 


Seriøst? Da kan de ikke engang undskyldes med at de ikke forstår problemet, eller synes at du ikke tar ansvar. Da gjør de det rett og slett for å være ekle og mobbe andre. Jeg synes du er flink. Utfordrende ro-trening for både deg og hissigproppen din! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, simira said:

Synes du fant en super løsning i går jeg! Hvis det er plass til at du kan gå ut av veien og avlede hundene, og bare ignorere dem, så kanskje de tilogmed tar poenget etterhvert.

Det er jo forøvrig i stor grad det jeg også gjør, om det er ball eller godbiter er ikke så viktig, så lenge man har nok avstand.

Du kan ta ansvar og gjøre det du kan for å unngå situasjonen, så får de ta det som de vil. Det er de som lager problemer for deg. Kanskje de tilogmed ikke gidder etterhvert, men det spørs jo hvor kjipe de er...

Takk! Mitt fokus er å unngå at min føler at han må blåse seg opp og holde stressnivået hans så lavt som mulig. Også har jeg ikke lyst til at hun på 17 mnd skal lære dette av han. ?

De er VELDIG kjipe! Han slipper også frem hunden sin mot biler som kjører forbi de på den smale vegen akkurat når bakhjulet er på høyde med de. Og i vinter ble de anmeldt av noen andre fordi de kastet snø og isklumper på biler som kjørte på riksvegen og ikke blendet ned da de gikk på fortauet... Så jeg tror at jo mer jeg prøver å få til en dialog, jo mer "pes" vil de lage. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Pingeling said:


Seriøst? Da kan de ikke engang undskyldes med at de ikke forstår problemet, eller synes at du ikke tar ansvar. Da gjør de det rett og slett for å være ekle og mobbe andre. Jeg synes du er flink. Utfordrende ro-trening for både deg og hissigproppen din! 

Det er akkurat det jeg har inntrykk av at de gjør - at de på en merkelig og syk måte finner dette svært så underholdende... De har også en liten york og de svært få gangene de lufter den utenfor hagen så løftes den opp på armen og de går laaaangt unna når det kommer andre med hund. Forstå det den som kan.

Må innrømme at det er bittelitt fristende å slippe mine frem til de da de står med yorken på armen slik de gjør med schæferen sin mot andres hunder, men jeg kommer IKKE til å falle ned på deres nivå altså! ??

Endret av mowgli
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har kompetanse til fjerndiagnostikk av personlighetsforstyrrelser, men noe livserfaring og noen hyllemeter med Psychology Today og sånt har man jo under beltet, og det kan se ut som du har fått vaskeekte narsissister i nabolaget. Sånne har et svært forutsigbart mønster i romantiske relasjoner:

  • idealisering — fra noen mnd til absolutt maximum 2 år.
  • devaluering — de oppdager at partneren ikke er perfekt, og at det finnes bedre.
  • ditching/vraking — når de har utviklet tilstrekkelig forakt og avsky mot det lavmålet av et uverdig menneske den andre er, og føler de har sikret seg en «bedre».

Den siste fasen kan ta litt tid, spesielt om bare den ene er narsissist, for sånne går ikke før de har noe bedre å gå til, og en empat kan være tålelig «bra» lenge, fordi h*n bak lukkede dører nærer egoet til narsissisten ved å krype og kravle gjennom søla i håp om å gjenopprette kjærligheten, samtidig som narsissisten vemmes og skjemmes overfor omverdenen om den andre ikke er perfekt nok for den ønskede fasaden.

Her kan det virke som om begge er narsissister (birds of a feather flock together), så du kan kanskje se frem til en tid hvor du kan føle en gjensidig giftig stemning mellom dem. Da ender det snart med skilsmisse og flytting, med eller uten en periode med skjødesløs utroskap og husbråkepisoder i forkant.

Vedder på at disse ennå er i fase en, siden de støtter hverandre. To overlegne übermenschen mot den mindreverdige røkla, men den team-følelsen varer ikke lenge. Devalueringsfasen kommer brått når den ene «ødelegger» fasaden ved å «drite ut» den andre ved å si noe teit eller stå på feil måte. Om de har kjøpt huset i felles eie, så er du sikkert kvitt dem så snart en av dem har funnet seg en «bedre» (ny) partner. Om mannen eier huset alene har du et problem, dog.

For guds skyld, ikke vis den mannen at du har gjennomskuet hvor liten han er inni seg, under alle lagene med bullshit. Sånne er latterlig enkelt skrudd sammen, men de kan lage mye trøbbel og ubehageligheter ved å sette ut rykter og spille nabolaget opp mot hverandre. I verste tilfelle klarer de lage økonomiske og juridiske problemer for folk som truer de skjøre egoene deres bare ved å være normalt emosjonelt og sosialt vellykkede. De begjærer hva de selv ikke har, og de tåler ikke at andre har det. 
 

</lekepsykologens fjerndiagnostikk>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...