Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Både canis og sonen hadde "i gode gamle dager" en tendens til å fremme "firkantede" holdninger og synspunkt. I forståelsen av at hvis du hadde meninger eller erfaringer utenfor "de vedtatte rammene" ble man utsatt for ikke bare hersketeknikker, men også mye kritikk. usaklig, personrettet. 
Diskusjonene kunne blitt mye mer fruktbare om brukerne hadde hatt en viss ydmykhet a la "gitt samme situasjon, med MIN hund, kunne følgende vært aktuell løsning/svar/forklaring for min del", i stedet for å høvle ned de som tok andre valg for seg. Det var tydelig at de fleste - på "begge/alle sider" glemte at vi er alle unike individer, med unike hunder, ulike erfaringer og må gjøre ting på sin egen måte. Innenfor de rammene man selv har. 
Og så kan man selvsagt være uenig om emner/tema, ideologier osv. Men å kategorisere andre som "umoralske", "slemme", "uvitende" osv fordi man tar andre valg, blir i mitt hode helt feilslått. 

Skrevet

Jeg tror også at noe aktivitet har gått ned på hundeforum generelt fra 'de gamle' da mange har blitt eldre og livet har tatt nye turninger. 

Jeg er iallefall veldig, veldig glad jeg har vokst opp fra den nokså naive, bastante og kunnskapsløse ungdommen jeg var under sonens 'storhetstid' (vell, som jeg husker den), og veldig glad jeg ikke var en del av Canis som enda yngre ungdom. Men mye kunnskap er absolutt hentet både herfra, gamle Canis-tråder, samt er det mange mennesker jeg har blitt kjent med og uten tvil fått mye trening i å være uenig med andre mennesker :lol:

  • Like 1
Skrevet
23 hours ago, maysofie said:

Jeg tror også at noe aktivitet har gått ned på hundeforum generelt fra 'de gamle' da mange har blitt eldre og livet har tatt nye turninger. 

Jeg er iallefall veldig, veldig glad jeg har vokst opp fra den nokså naive, bastante og kunnskapsløse ungdommen jeg var under sonens 'storhetstid' (vell, som jeg husker den), og veldig glad jeg ikke var en del av Canis som enda yngre ungdom. Men mye kunnskap er absolutt hentet både herfra, gamle Canis-tråder, samt er det mange mennesker jeg har blitt kjent med og uten tvil fått mye trening i å være uenig med andre mennesker :lol:

 

Grøsser med tanken på ting jeg garantert skrev på canis back in the day. :lol: Og sikkert tidlig her inne også. Man lærer heldigvis så lenge man lever! 

Skrevet
On 9/20/2021 at 8:18 AM, QUEST said:

Det er nok mulig at vi leste med litt ulike briller ja :)  Jeg kan godt engasjere meg i mange tråder uten å ta det så veldig alvorlig , med mindre det dreier seg om dyrevelferd. Jeg syns  ‘temperatur’ kan være både fengende og engasjerende i en debatt men så spørs det hva man legger i begrepet ‘temperatur’ og hvilken tålegrense men har for selvsamme..

Dessverre opplevde jeg at endel lot til å ta all temperatur som personangrep , hersketeknikk og ufin debattkultur, enten de deltok i tråden eller ei. Å rapportere/klage på alt man er uenig i/ikke liker er også en hersketeknikk, det bør man ikke glemme. Det har utviklet seg en ukultur på diverse fora , der de ‘snille’ knebler meningsmotstandere med tildels veldig stygge metoder.  Å brunbeise alle som ikke er helt enige i egen oppfatning / mening er en velkjent metode. 
 

Direkte personangrep /karakteristikker som i f.eks. ‘du er idiot!’ er selvsagt ikke god debatteknikk og faller egentlig mest tilbake på ytreren. Trusler på PM på den annen side, (som nevnt lengre opp i tråden) har ingenting med temperatur eller debattteknikker å gjøre, denslags bør føre til anmeldelse. 

Det uthevede er jeg veldig enig i, det er et viktig synspunkt å få fram. Det er selvfølgelig viktig at det ikke ender med overmoderering og at en gruppe hersker gjennom det, samtidig tror jeg kanskje slikt blir en bieffekt av en kultur der det er mye styr? (Da tenker jeg ikke på moderatorer som sensurerer alt som ikke er i tråd med eget syn, slik som skjer ofte i Facebookgrupper :rolleyes:). Terskelen for å slå ned på alt som kan være tvetydig blir kanskje lavere, bare for å hindre at konflikter utvikler seg.

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...