Tips og råd, trene valp på å være hjemme alene

[methiril 0]

Hei. Vi har en valp på 16 uker som er en lydig og fin hund. Problemet vårt er at vi fikk han i begynnelsen av sommerferien, og den ble ikke helt som planlagt. Det ble mer farting enn vi hadde planer om av ulike årsaker. Flere venner og bekjente beroliget oss med at så lenge hunden hadde oss rundt seg så kom det til å gå fint. Vi ble også tipset om å vente med å trene på at valpen skal være alene til vi hadde vært hjemme over en lengre periode slik at hunden forstår at hjemme er hjemme og at den skal bli trygg her, før vi begynte å øve på alene hjemmetrening alle andre steder (hytta etc). Det vi ser nå er at vi har fått en hund som har fått seperasjonsangst. Så lenge vi begge er i rommet sover han og slapper av, med det samme vi begynner å romstere så spretter han opp og forfølger oss rundt i huset. Vi er da bevisste på å ikke gi han så mye oppmerksomhet rundt det ved å si "på plassen sin" osv, i håp om at han etterhvert skal klare å slappe av og finne roen mens vi gjør vårt daglige hjemme.

Her kommer mitt rop om hjelp fra andre erfarne hundeeiere (dette er mitt første innlegg her inne, og jeg vil samtidig nevne at vi er førstegangs hundeeiere). 

Hvordan skal vi nå gå frem ved å øve på at han skal være alene hjemme? Leser så mye forskjellig på nett. Noen mener at man skal si "kommer snart", forså å gi hunden belønning og ros når vi kommer inn døra igjen. Andre mener at man ikke skal si noe når vi går ut døra og ikke skal gi ros og belønning når vi kommer inn igjen.

Vi ønsker ikke å forvirre hunden og gjøre den mer utrygg enn den allerede er, ønsker derfor ikke å forsøke mange forskjellige fremgangsmåter men heller gå for en metode og bare være tro mot den.

Har til info forsøkt noen få ganger å la han være alene, da står/sitter han ved ytterdøra og piper og "uler". Har da bare sagt "bra" når vi kommer inn igjen uten noe mer oppstyr (i sekundene han ikke piper, selvsagt) Vi bruker babycall for å overvåke  reaksjonen hans. 

Håper så inderlig at noen kan komme med noen gode tips på veien, gjerne fra noen som har hatt lignende erfaring. 

Vi er klar over at vi ikke har gått frem riktig fra begynnelsen av og at dette ene og alene er vår og ikke hunden sin feil, og ønsker kun seriøse tilbakemeldinger. 

Hjertesukk fra to bekymrede hundeeiere.

[Bjorn 0]

Er ikke supererfaren selv og hadde et lignende innlegg som deg her for noen måneder siden. Alt jeg kan si er at det for min hund tok tid og krevde masse jobb av meg. Fotfølgingen går litt over av seg selv etter hvert, samme med valpebiting og andre ting

Jeg måtte prøve mange forskjellige metoder før jeg fant en som funket for min hund. Han haaaaatet å bli låst inne en plass. Han er heldigvis ikke en som ødelgger og biter på ting og var flink til å gå på tisselaken. Først hadde jeg han i bur, men da ble han veldig stresset, pep og prøvde å komme seg ut hele tiden. Deretter forsøkte jeg å stenge av en bit av stuen med gitter, men da prøvde han også å komme seg ut selv om jeg satt 2 meter unna. 

Jeg endte opp med å la han få gå fritt i hele stuen/kjøkkenet og gikk inn på et rom hver gang jeg skulle trene på å være alene. Deretter begynte jeg å sette meg ute på trappa og fulgte med på kamera samtidig som jeg leste i ei bok. Treningen gjorde jeg ca. 20 ganger om dagen med forskjellig intervall hver gang. Min er en rase som skal være veldig vanskelig å lære å være alene så jeg har måttet gå veldig sakte fram og bruke mye tid på det. Han var 5 måneder gammel før han klarte å være alene i 1 time uten å lage noe lyd. Nå går det greit å være alene i 4 timer selv om han ikke har så veldig lyst til å være det. Jeg gjør ikke noe stort oppstyr når jeg drar eller når jeg kommer tilbake. Og jeg går ikke inn til han hvis han begynte å lage lyd. Jeg er fortsatt veldig nøye på at han skal være alene noen timer hver dag, selv om det er helg og jeg har mest lyst til å være sammen med han. Han blir fortsatt stresset når jeg drar da og vil helst være med, men sånn er det bare. Satser på at det også går over med mer trening 

Hvis det er noe jeg skulle gjort annerledes så hadde det vært å trene mye mer på å gå på plassen sin/bli slik at han har en plass hvor han vet han skal være rolig. 

[Maskot 72]

Jeg har ingen råd om hjemme-alene-trening, da jeg har bare dårlig erfaring med å ha hunder hjemme alene. Har derfor gjort meg en mening om at det er dyremishandling av en sosial dyreart, og har følgelig planer om å ikke la min neste måtte være alene i noe særlig mye mer enn en fellesdekklengde av gangen. Den skal holdes med selskap av andre ved nødvendige ærend som tar mer tid. Det er min personlige, og svært sære mening om det, som ikke er forenelig med den jevne hundeeiers normale livssituasjon.

Jeg har dog et innspill til ønsket om at hunden skal holde seg passiv på plassen sin mens dere styrer rundt i huset. Hunder er forskjellige, men et punkt hvor «hund er hund» er at de er sosiale dyr, og ikke vil være alene. Kan dere ikke heller prøve inkludere den i aktiviteter i huset, sånn at det blir kvalitetstid sammen? Trenger jo ikke trene den til å gjøre oppgaver, men å gi den noen blikk og berøringer mens den fotfølger sine elskede er å anerkjenne dens eksistens og fortelle den at den er verdt noe og er elsket tilbake, i kontrast til å be den pelle seg unna og legge seg på plassen sin fordi dere synes den er til bry. 
 

Til inspirasjon: 

 

Edited September 28 by Maskot

[Nemi1 278]

På 9/28/2021 at 9:42 AM, Maskot skrev:

Jeg har ingen råd om hjemme-alene-trening, da jeg har bare dårlig erfaring med å ha hunder hjemme alene. Har derfor gjort meg en mening om at det er dyremishandling av en sosial dyreart, og har følgelig planer om å ikke la min neste måtte være alene i noe særlig mye mer enn en fellesdekklengde av gangen. Den skal holdes med selskap av andre ved nødvendige ærend som tar mer tid. Det er min personlige, og svært sære mening om det, som ikke er forenelig med den jevne hundeeiers normale livssituasjon.

Jeg har dog et innspill til ønsket om at hunden skal holde seg passiv på plassen sin mens dere styrer rundt i huset. Hunder er forskjellige, men et punkt hvor «hund er hund» er at de er sosiale dyr, og ikke vil være alene. Kan dere ikke heller prøve inkludere den i aktiviteter i huset, sånn at det blir kvalitetstid sammen? Trenger jo ikke trene den til å gjøre oppgaver, men å gi den noen blikk og berøringer mens den fotfølger sine elskede er å anerkjenne dens eksistens og fortelle den at den er verdt noe og er elsket tilbake, i kontrast til å be den pelle seg unna og legge seg på plassen sin fordi dere synes den er til bry. 
 

Til inspirasjon: 

 

Jeg syns ikke du svarer på spørsmålene om hjemmealenetrening, men jeg elsker videoen du viser.

Og jeg er enig med deg i mye. Minien er stort sett bare alene når jeg handler mat. Og siden jeg sikkert er lat, har han aldri lært seg kommandoen: gå på plassen sin. Derimot er det helt greit om jeg sier: nå må du ligge her en stund, forstått, akseptert og adlyder.

Men har lyst til å nevne noen ord med hund som fotfølger. Her er det omvendt, jeg ber alltid minien være med. Typ, nå skal jeg vaske klær, blir du med? Gledestrålende blir hunden med. Eller Nå skal vi lage middag, blir du med. Klart han er med.  ( han får kvaitetsteste om kyllingfilet,fisk eller kjøttdeig er spiselig) Til og med om jeg bare skal lage kaffe.

Han er ganske var for lyder, så hans oppgave er å si fra når vaskemaskinen er ferdig/potetene koker opp/kaffen er ferdig. Ellers er en av oppgaven å passe på om det er en tom dorullkjerne på badet, om han finner en , så blir det noen godbiter i den før den blir godt stappet.

For meg har dette ikke vært noe gjennomtenkt valg, sånn blir det bare, rett og slett. Men det kan virke som det gir ham mye glede, disse små bagatellene i hverdagen

[Maskot 72]

2 hours ago, Nemi1 said:

Jeg syns ikke du svarer på spørsmålene om hjemmealenetrening, men jeg elsker videoen du viser.

Og jeg er enig med deg i mye. Minien er stort sett bare alene når jeg handler mat. Og siden jeg sikkert er lat, har han aldri lært seg kommandoen: gå på plassen sin. Derimot er det helt greit om jeg sier: nå må du ligge her en stund, forstått, akseptert og adlyder.

Men har lyst til å nevne noen ord med hund som fotfølger. Her er det omvendt, jeg ber alltid minien være med. Typ, nå skal jeg vaske klær, blir du med? Gledestrålende blir hunden med. Eller Nå skal vi lage middag, blir du med. Klart han er med.  ( han får kvaitetsteste om kyllingfilet,fisk eller kjøttdeig er spiselig) Til og med om jeg bare skal lage kaffe.

Han er ganske var for lyder, så hans oppgave er å si fra når vaskemaskinen er ferdig/potetene koker opp/kaffen er ferdig. Ellers er en av oppgaven å passe på om det er en tom dorullkjerne på badet, om han finner en , så blir det noen godbiter i den før den blir godt stappet.

For meg har dette ikke vært noe gjennomtenkt valg, sånn blir det bare, rett og slett. Men det kan virke som det gir ham mye glede, disse små bagatellene i hverdagen

Jeg har som sagt ingen god erfaring med å la hunder være alene hjemme. Har selvsagt mye med rase/type hund å gjøre, og roligere og mer selvstendige typer tåler det selvsagt bedre enn arbeidsraser, men selskapshunder er heller ikke lagd for å være alene. Siden de fleste MÅ la hundene være alene er mitt råd, av dyrevernhensyn, å ha to. Har man bare en ensom hund, og den må være alene hele dagen, så synes jeg, igjen av hensyn til hunden, at man gjør som deg, og tilbringer så mye tid sammen med den som mulig. Inkludere så godt det går. Å lære den sitte rolig rett ved siden av og se på hva man gjør, det er inkludering det også. Bedre enn kurven. 

De delene av hjernen som styrer følelser og humør med nevrotransmittere og hormoner, de er så og si kliss like hos de fleste sosiale pattedyr, så hunder blir også engstelige og deprimerte, og får lav selvtillit av sosiale avvisninger. Å bli bedt om å legge seg bort alene, i ensomhet, etter å bare ha blitt forlatt og vært ensom hele dagen, det er brutalt! Det er som å bli fryst ut av alle de andre barna og lærerne på skolen. Selvsagt er sånne avvisninger skadelig for psyken til hunder også, selv om de får masse oppmerksomhet når det plutselig passer «mobberne». Kan sammenliknes med det som kalles «trauma bond», eller traumatisk tilknytning — det som holder empatiske partnere fanget i klørne på narsissister og psykopater. Ingen tvil om at det er skadelig. 
 

Edit: Han her kan man høre på. Han er utdannet og har masse erfaring. 

 

Edited September 29 by Maskot

[Pingeling 91]

On 9/5/2021 at 11:12 AM, methiril said:

Hei. Vi har en valp på 16 uker som er en lydig og fin hund. Problemet vårt er at vi fikk han i begynnelsen av sommerferien, og den ble ikke helt som planlagt. Det ble mer farting enn vi hadde planer om av ulike årsaker. Flere venner og bekjente beroliget oss med at så lenge hunden hadde oss rundt seg så kom det til å gå fint. Vi ble også tipset om å vente med å trene på at valpen skal være alene til vi hadde vært hjemme over en lengre periode slik at hunden forstår at hjemme er hjemme og at den skal bli trygg her, før vi begynte å øve på alene hjemmetrening alle andre steder (hytta etc). Det vi ser nå er at vi har fått en hund som har fått seperasjonsangst. Så lenge vi begge er i rommet sover han og slapper av, med det samme vi begynner å romstere så spretter han opp og forfølger oss rundt i huset. Vi er da bevisste på å ikke gi han så mye oppmerksomhet rundt det ved å si "på plassen sin" osv, i håp om at han etterhvert skal klare å slappe av og finne roen mens vi gjør vårt daglige hjemme.

Her kommer mitt rop om hjelp fra andre erfarne hundeeiere (dette er mitt første innlegg her inne, og jeg vil samtidig nevne at vi er førstegangs hundeeiere). 

Hvordan skal vi nå gå frem ved å øve på at han skal være alene hjemme? Leser så mye forskjellig på nett. Noen mener at man skal si "kommer snart", forså å gi hunden belønning og ros når vi kommer inn døra igjen. Andre mener at man ikke skal si noe når vi går ut døra og ikke skal gi ros og belønning når vi kommer inn igjen.

Vi ønsker ikke å forvirre hunden og gjøre den mer utrygg enn den allerede er, ønsker derfor ikke å forsøke mange forskjellige fremgangsmåter men heller gå for en metode og bare være tro mot den.

Har til info forsøkt noen få ganger å la han være alene, da står/sitter han ved ytterdøra og piper og "uler". Har da bare sagt "bra" når vi kommer inn igjen uten noe mer oppstyr (i sekundene han ikke piper, selvsagt) Vi bruker babycall for å overvåke  reaksjonen hans. 

Håper så inderlig at noen kan komme med noen gode tips på veien, gjerne fra noen som har hatt lignende erfaring. 

Vi er klar over at vi ikke har gått frem riktig fra begynnelsen av og at dette ene og alene er vår og ikke hunden sin feil, og ønsker kun seriøse tilbakemeldinger. 

Hjertesukk fra to bekymrede hundeeiere.

Hvordan går det? Har ting bedret seg, eller sliter han fremdeles?

Litt sent å svare, men det med å fotfølge trenger ikke å ha noe med separasjonsangsten å gjøre. Noen hunder er bare veldig nysgjerrige og vil være med på alt som skjer.

Jeg hadde en hund som var verdens tryggeste alene hjemme, men hun hoppet alltid ut av kurven så snart jeg reiste meg. Jeg begynte å fortelle henne at "neida, dette går fort" når jeg kun skulle hente et glass vann eller gå på badet (hvor hun ikke fikk bli med), samtidig som jeg lot henne bli med når jeg gjorde spennende ting som å lage mat, rydde, vaske, osv.

Jeg trodde det kom til å gå over av seg selv, men dette var noe hun holdt på med hele livet. Det var en ønskelig aktivitet for henne, og det var "gratis" kvalitetstid. Joda, jeg måtte følge litt ekstra med så jeg ikke tråkket på henne mens jeg lagde mat, men dersom jeg brukte 1 minutt mer på kjøkkenet, så var det til gjengjeld 30 minutter hvor hun fikk delta i en spennende aktivitet. Etter hun døde så tok jeg meg flere ganger i å småskravle litt mens jeg jobbet på kjøkkenet, til en hund som ikke lenger var der. Vi hadde mange fine stunder med hverdagslige gjøremål, så det handler litt om innstilling. 

Du nevner ikke bur, men som Bjorn sa: det kan gjøre vondt værre. Når hunder blir engstelige, så vil mange føle seg tryggere dersom de har fluktmuligheter, samt oversikt over situasjonen. Inne i et bur eller innestengt på et kjøkken/soverom vil mange føle seg fanget og sårbare.