Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger. 

 

Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger. 

 

Kunne trengt noen gode råd...

  • Sad 1
Skrevet

Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv)

Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er?

Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund.

Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.

  • Like 1
Skrevet

Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte.

Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!

  • Like 2
Skrevet

Man er veldig sårbar som gravid og nybakt mor, og veldig beskyttende overfor babyen. Jeg skjønner godt at hun synes det blir vanskelig å bo sammen med en hund som har vist aggresive tendenser. Er det mulig å få noen til å passe hunden en periode i første omgang? Slik at livet med baby kan få sette seg litt, før dere tar en endelig avgjørelse?

  • Like 2
Skrevet

Personlig ville jeg gjort det tydelig at omplassering ikke er et alternativ,  når dere tok et valg om å ha hund så må dere stå for det. Synes forøvrig ikke det er relevant  om han  liker andre hunder. Det håper jeg dere var forberedt på før dere fikk rasen i hus. Det er jo en kjent sak at rasen ikke alltid går overens med samme kjønn.

  • Confused 1
Skrevet
15 hours ago, simira said:

Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv)

Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er?

Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund.

Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.

Ingen av oss er redd for at han skal skade barnet. Han er super med unger, bortsett fra at han ikke kjenner sin egen styrke. Vi holder de adskilt ene og allene på bakgrunn av at han kunne skadet baby uten å mene det, med unntak av at han får sleike baby på føttene (han elsker å sleike oss på føttene).

 

Jeg har foreldre med hund som han har vokst opp med og går overens med, så er et alternativ med avlastning av dem.

Jeg kan tenke mange måter å redusere lasten ovenfor henne på, noe hun forsåvidt foreslo selv, men i lengre perioder,  men usikker på om det bare vil føre til at man på et tidspunkt avlaster mer og mer intil man ikke har hunden lenger...

  • Like 2
Skrevet (endret)
2 hours ago, Marlo said:

Personlig ville jeg gjort det tydelig at omplassering ikke er et alternativ,  når dere tok et valg om å ha hund så må dere stå for det. Synes forøvrig ikke det er relevant  om han  liker andre hunder. Det håper jeg dere var forberedt på før dere fikk rasen i hus. Det er jo en kjent sak at rasen ikke alltid går overens med samme kjønn.

Vi var begge forberedt på hva det innebar å få en staff i hus, så det kom ikke som en overraskelse, selv om jeg er sikker på at dagens agresjon er et resultat av episodene med de 2 hundene og ikke på grunn av rasen som så dan da han hadde null problem (som en 2 år gammel staff) med agresive hunder før situasjonen hvor han faktisk fikk juling oppstod.

Det man derimot ikke er forberedt på er de emosjonelle endringene som kommer med å få et barn og hvordan det instinktivt endrer på hvordan man tenker på det å ha hund. Jeg har hatt hund siden jeg kunne krabbe i gresset, men har selv vert engstelig for hva som kan skje i fremtiden om jeg er ute å går tur med barnet mitt og hunden min havner i en situasjon med en annen hund. Nå har riktig nok jeg mer kontroll en min kone fordi jeg har vert den som har aktivt trent på lydighet og deeskalering, men det gjør ikke at jeg ikke tror det kan bli episoder utenfor min egen kontroll.

Jeg tror den utløsende faktoren her var situasjonen hvor hun står med sønnen vår og ammer og en løs hund kommer og de går rett i hverandre selv om vår hund var fastbundet. Hun ble veldig redd, fordi hun måtte prioritere tryggheten til vår 2 mnd gamle sønn og ikke kunne gjøre annet en å rope og se på, så det var den andre hundens eier som kom løpende et stykke etter som måtte løse situasjonen.

Endret av FortviletNyFar
  • Like 2
Skrevet
43 minutter siden, o1337 skrev:

Ikke gå med hunden sammen med baby da?

Vi har 16 mnd gammel hund og 5 mnd gammel baby og jeg går aldri med barnevogn og bikkje samtidig. 

Det er sant, en trenger jo ikke alltid ha med seg hunden.

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det er sant, en trenger jo ikke alltid ha med seg hunden.

Skjønner at det er litt kjipt også men for min del så er det Fordi jeg har trekkhund med sterkt jaktinstinkt. 

Vi går tur sammen alle 4 da :)

  • Haha 1
Skrevet

Ja, jeg har ikke barn selv, men hvis jeg skulle gått tur med en av våre (begge er uaktuelt!) og barnevogn ville jeg nok hatt en ganske klar plan på forhånd om det skulle skje noe, særlig siden mine kan bråke av og til.

  • Like 1
Skrevet

Ts: Må hun i det hele tatt gå ut med hunden eller lar det seg gjøre at du tar all hundetrening så hun bare behøver å forholde seg til sånn den er hjemme? 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei Fortvila Far ?

Først må eg berre få gratulera Deko som nybakte foreldre...,- da e Stort ??

Eg Nærmest kjenne på goryvilelsen din i denne saken...,- da må eg berre innrømma !!! ?

Sjølv om ein IKKJE kan sette ein hund eller andre dyr for den del,- opp mot egne barn...,- so e jo spesielt ein hund veldig knytta til familien...,- og personlig ser eg på ein hund som et familiemedlem...,- da må eg innrømma, etter et eg fikk lov til å ta imot ein omplasseringshund som me blei så glad i, i 5.5 år...,- før eg nylig måtte la den slippe...?

Du e jo Tydeligvis klar for å ta Større ansvar i situasjonen de står i no, skjønna eg...,- da e veldig bra ???

Eg ville fortsetta å vert på tilbudsida for å vise ho kor masse den betyr for deg og heller prøvd litt avlastning hos dine foreldre iblant....

Mor e jo ganske sårbar so tidlig etter ein fødsel...,- så du må kanskje trø litt varsomt...,- men eg ville gjort ein del for å visa di sida av saken og..

Kan egentlig berre gi deg litt sympati i denne situasjonen og håpa at da ordne seg ???

Eg e heller ingen erfaren HundeEier...,- men eg e Veldig gla i dyr ??

Mvh Høibyen ?

  • Confused 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...