Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller, jaktlab eller jakt golden?


HaX
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi hadde egentlig bestemt oss for toller, men mens vi har snakket med oppdrettere og eiere av ulike raser samt undersøkt så har jakt golden dukket opp og det samme har jakt labrador. Men siden vi har brukt mest tid på toller så vet vi mest om den, ikke så mye om de andre to. Når vi googler og prøver få litt oversikt over forskjellene blir vi egentlig ikke sånn 100% klokere på hva vi burde velge som førstegangseier av retriever. 

Mye av grunnen til at vi ville ha toller var at det er en stor hund i litt mindre format. Den kan brukes til mye mentalt og fysisk, vi ønsker å ha turkompis men også hobby som involverer en eller annen form for søk, smeller, nosework, retriever jakt eller lignende. Når vi blir flinke nok på skudd ser vi for oss å bruke den i praktisk jakt på fugl og kanskje småvilt hvis den egner seg for det. Vi har et stort ønske om å arbeide med hunden, men vil veldig gjerne at den skal være litt sosial og omgjengelig type også. Vi har forstått det sånn at de fleste av bruksrasene trenger litt trening på ro inne for å ikke være for stressa også. Vi er forberedt på mye kursing og har planene klar for valp, grunnkurs, hverdagslydighet og introkurs for å finne hvilken aktivitet vi ønsker å satse på. 

 

Er det noen som har erfaring fra en eller flere av disse rasene som kan komme med noen råd? eventuelt en beskrivelse av hvordan du opplever personligheten og arbeidslysten til den rasen du har erfaring med? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ihvertfall en lignende tråd:

https://hundesonen.no/topic/88274-jaktgolden-vs-toller

Retrieverene er alle generelt omgjengelige og allsidige hunder. Tolleren er litt mindre, og er også kanskje den minst sosiale. Der kan det være litt utrygghet på noen hunder.

Jaktvariantene av golden og lab er ganske høytflyvende saker, men det høres ut som dere har planlagt å være rimelig aktive. Jeg har ingen egenerfaring, men har omgåttes flere av begge rasene gjennom trening og kurs. Inntrykket mitt er at labrador kanskje generelt er litt bedre og mer fokusert på jaktbiten. Men ta det med en klype salt. Jeg ville oppsøkt jaktmiljøet og de hundesportene dere ser for dere, og se hvilke jaktvarianter som brukes der og hvordan de gjør det.

Ellers er det ikke veldig stor forskjell på de to, så med mindre dere har veldig høye ambisjoner i konkurransemål så tipper jeg dere vil bli like fornøyd med hver av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for link :) 

Vi tenkte egentlig det, har truffet på et par tollere som ikke var spesielt sosiale og omgjengelige. Mens den som var så ble dette trent bort. 

Hva mener du egentlig med høytflyvende? Ja, vi har planlagt å være veldig aktive både fysisk og mentalt så er fint med en hunderase som matches dette. Vi ser ikke for oss konkurranse eller utstilling, tanken er mer arbeid/brukshund og gjøre aktivitetene på gøy. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jaktvariantene av golden og labrador er "høytflyvende" er tull. De er aktive, vil jobbe, men har i aller høyeste grad evnen til å fokusere, konsentrere seg og lære adferder. 
Er man en aktiv person, som feks går/løper lange turer hver dag er jaktlab en flott hund å ha med seg. Den vanlige labben blir oftest for tung til høyt aktivitetsnivå. 

 

Der er en del ymse på toller. Der er stor variasjon i indivdene både ift arbeidslyst, stressnivå, fokus osv, så det er vanskelig å få akkurat hva man ønsker. I så måte er jaktlab/jaktgolden et mye tryggere valg for en aktiv person. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slett ikke alle jaktretrieverene som har evnen til å fokusere og konsentrere seg om arbeidet. De fleste greier nok det, særlig om de får nok/riktig aktivisering, men jeg kjenner også flere som har måttet bruke mye tid på å rett og slett få hunden til å lande. Og det er snakk om erfarne hundefolk som driver aktivt med hundesport, ikke folk som syntes det var "pent" med en lettere variant. Så det er greit å sjekke med oppdretter at foreldrehundene og linjene faktisk har noen resultater å vise til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At unghunder som er aktive kan trenge litt hjelp til å "lande", (hva man nå enn legger i et slikt begrep) er ikke det samme som at de ikke er enkle hunder å ha i hus. 
Og så er mye opp til eier. Der er mange som driver aktivt med hundesport som ikke evner å få til lydige og samarbeidsvillige hunder i hverdagen. Uavhengig av rase og type. 

Jaktlab og jaktgolden har mye motor, mye driv og er aktive hunder. Så de må ha nok mosjon og nok hjernetrim. Får de nok mosjon i hverdagen, og får en konsekvent dressur (siden de er så matstyrt er det ganske enkelt), er de enkle hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, HaX said:

Det høres ut som jaktlab eller jaktgolden er veien å gå for oss. 

Nå var det bare å finne oppdretter, det virket ikke så enkelt. Noen som har noen tips utover å gå utifra listen til retriverklubben? 

Sjekk facebookgruppene for hhv jaktgolden og jaktlabrador - det kan gi en bedre oversikt over hva som avles. Men må advare deg om at det er helt enorm interesse for tiden for jaktgolden i alle fall - oppdrettere beskriver opp mot og over 1000 henvendelser pr kull. Vet ikke om det er bedre for jaklabbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jaktlabbe selv. Opplever at det er til tider vesentlig forskjell på stressnivået på de som avles mer i retning sport, politi, redning osv, og de som er rene jaktlinjer. Sistnevnte fremstår litt mer balanserte, syns jeg. Har inntrykk av at det samme gjelder jaktgolden, uten at jeg skal påstå det hardnakket.

Min egen har helt fra veldig ung alder vært (for meg) overraskende fokusert og med en impulskontroll uten like. Naturlig nydelig velfungerende av- og på-knapp. Og et arbeidsjern som gjerne vil brukes mye.

Som på jaktgolden er det ekstrem etterspørsel hos de gode oppdretterne for tiden også på jaktlabbe, og hos en del av dem stiller man nok ikke først i køen om man ikke har planer om jaktprøver/redning. Selges en del som ikke NKK-registreres også, de ville jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg kjøpte.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har fått jaktgolden som overhodet ikke er brukende til verken jakt eller hundesporter. Lite fart, lite konsentrasjon osv.  Heldigvis er det mulig å finne ut en del om hundene det avles på i dogWeb (NKK)

Jeg føler at noen avler ukritisk på alt, for valpene får man solgt uansett. Så selv om det er rift om valpene så sjekk kennel og hvilke hunder de bruker i avl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...