Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har prøvd å falle for gjetere, for jeg ser jo at de og LP går godt sammen, men må nok innse at jeg er en retrieverperson! Har i dag en eurasier og en toller, og drømmer om en hund til om et år eller to. Aller helst vil jeg ha en av hver retrieverrase ? Men tenker at jaktgolden eller en toller til er mest aktuelt. Evt muligens jaktlabrador, men har skjønt at de kan være vanskelige å få tak i om man ikke driver med praktisk jakt?

For kontekst: Jeg er glad i LP og rally, evt litt agility for gøy, og så blir det litt retrieverjakttrening for hundens skyld. Jeg ønsker å nå så langt som mulig i LP, minst LP3, gjerne fci3. Ønsker mye arbeidslyst, en hund som ikke er den vanskeligste å trene opp til fokus rundt forstyrrelser og en hund som går greit å trene opp til at både leker og godbiter stort sett er relevante forsterkere. Og selvfølgelig frisk hund med god mentalitet. Er ellers glad i lange turer i skogen både til fots og på kickbike, så en hund som liker å trekke er et pluss, men ikke superviktig.

Er det noen som har erfaring med både jaktgolden og toller, som kan si litt om forskjellene?  

Skrevet (endret)

Ta heller gjeterhund, ta heller gjeterhund, ta heller gjeterhund ?

I mitt treningsmiljø er jaktgolden mer spesialisert mot enkelte hundesporter. Det er ett par jaktgolden som gjør det veldig bra i LP. (Fått championat). Men så er det også flere jaktgolden som aldri blir noe Spessielt flink i noe som helst. Til tross for masse trening. De virker så vimsete. Kanskje de heller passer bedre til jakt?

Tollerene i mitt miljø er mer allsidige. Flere av de er flink i flere hundesporter (dvs er ikke så spesialisert) - rally, LP, jakt og agility , men de når ikke helt toppen. 
Jeg syns de er ganske forskjellig disse to rasene. Lurer på hva andre har å si om dette temaet... ?

 

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg svarer, siden jeg ikke har konkret erfaring med noen av dem. :P

Inntrykket mitt er vel litt som nevnt over. Stor variasjon i jaktretrieverene om de får til noe, eller er bare stress og vims. Det henger nok også til dels sammen med fører og håndtering, men jeg møter de jo stort sett i miljøer med aktive treningsfolk. Noen tar championater før hunden er tre, andre greier ikke helt å lande hunden i det hele tatt.

Men hvis det står mellom toller og jaktgolden så er det nok sistnevnte som har best kapasitet og potensiale for de høyere lp-klassene. Selv om jeg tror border collie gjør det mye enklere slik ting er i dag, dessverre.

Skrevet

Takk for svar og takk for råd! Føler dette blir en "kjøp bc"-tråd i stedet for om forskjellene på retrieverne ? Kanskje jeg må kapitulere. Jeg hører hva dere sier, men er det virkelig så umulig å få en fungerende jaktgolden? Jeg har sett etter kombinasjoner hvor det er resultater på begge sider av slekta, og der har jeg funnet mer blant jaktgolden enn toller.

Er jo synd å måtte få seg en rase man egentlig ikke vil ha fordi ingen andre duger. Jeg syns det virker litt sånn med BC også som dere sier om jaktgolden, at satt på spissen får man enten en bra hund eller så får man det ikke? ?‍♀️ Har jammen sett mye forskjellig der også. Om jeg ender opp med det verste eksempelet av rasen vil jeg heller det skal være en jaktgolden enn en bc for å si det sånn ? Når vims og vokt og pubertal i årevis er det verste så tenker jeg det fortsatt er noe jeg vil takle mye bedre enn nerver og gjeting av barn, sykler og skygger. Jeg hadde en terv for 20 år siden som ikke var god i hodet og vil ikke risikere noe lignende. Jeg må jo revurdere om det virkelig ikke går, men syns det er rart om jaktgolden er så umulig å få til ting med også? ?‍♀️

Skrevet

Gå for den rasen du liker best. Som en dyktig hundetrener sa; en BC er en BC 24 timer i døgnet, ikke bare på trening. Så velg den rasen du faktisk kan leve med utenfor hundesporten også :) Jeg har møtt mange retrievere opp gjennom årene i flere ulike grener, og vil si det er fullt mulig å få de til. Det krever muligens bare litt mer innsats enn med typiske LP-raser

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville valgt jaktgolden etter sportslinjer, det er nok et sikrere kort enn toller. Så må du selvsagt være nøye med linjer og oppdretter, som alltid når man kjøper hund og særlig når det er til spesifikke formål.

BC er helt klar den optimale LP-hunden, men det betyr definitivt ikke at man ikke kan nå høyt med andre bruksraser og ha det moro på veien. Gjennom et hundeliv er det en veldig liten andel av tiden som går til trening og konkurranse, jeg ser for meg at det kan bli et irritasjonsmoment å eie en rase du i utgangspunktet ikke vil ha bare for å få den "ekstra edgen" på LP-konkurranse. Da er det nok mye mer givende å tilbringe hverdagen og alle treningstimene med en rase du faktisk liker.

  • Like 3
Skrevet

Jeg liker ikke engang BC. Har for mange dårlige erfaringer med dem som rase dessverre ? 

Så jeg ville selv aldri kjøpt en BC, og vil nok heller ikke anbefale en. Selv om jeg tror at skal man nå høyt og langt i LP så er sjansen til å lykkes større hvis du får en god BC.
Men det finnes jo så mange andre gjeterhunder. Raser som er ganske intelligente og har høyt skår på samarbeidsvilje. Hva med en annen gjeterhundrase? Har du vurdert det? 

 

Skrevet
1 hour ago, Rufs said:

Jeg liker ikke engang BC. Har for mange dårlige erfaringer med dem som rase dessverre ? 

Så jeg ville selv aldri kjøpt en BC, og vil nok heller ikke anbefale en. Selv om jeg tror at skal man nå høyt og langt i LP så er sjansen til å lykkes større hvis du får en god BC.
Men det finnes jo så mange andre gjeterhunder. Raser som er ganske intelligente og har høyt skår på samarbeidsvilje. Hva med en annen gjeterhundrase? Har du vurdert det? 

 

Jeg ser ikke at andre gjeterhundraser er noe mer aktuelt enn jaktretriever. Da ser man jo retrieverene like mye som bruksaussie eller ulike belgere i høye LP-klasser. Kanskje malinois, men noe sier meg at det ikke er aktuelt heller...

Skrevet

Er det jeg tenker også, at vi skal jo leve med hunden resten av tiden også, og de andre hundene her skal også leve med den hunden. Så det er viktig at det er en som passer i familien, og hvor det er størst sjanse for at det går bra med tre hannhunder sammen, og da tenker jeg at en retriever sannsynligvis vil passe best inn. 

Jeg har vel vært innom de fleste raser ? Men som Simira sier ser man retrievere like ofte i de høye klassene som bruksaussie eller groenendael av brukslinjer. Og siden vi enn så lenge bor i et tett befolket nabolag med naboer på alle sider av huset, og gatene er fulle av unger, hunder i bånd, løse hunder langs fortauet, sparkesykler, syklister, skateboardere, turgåere, folk på rulleskøyter osv, skulle tro det var parade i blant, så vil jeg veldig gjerne ha en hund som ikke har noe særlig skarphet eller nerver som kan skape trøbbel. Eurasieren her er heldigvis sånn skrudd sammen at om han skvetter av et barn som plutselig hopper fram til ham, så hopper han bare unna selv. Men det hadde vært et pluss om hund nummer 3 er en hund som sannsynligvis ser på verden som en fest og hvor alle er en potensiell ny bestevenn. Lite vokt hadde også vært et pluss, men det får gå. Har blitt litt overraska over mengden vokt på tolleren her og har jobbet mye med det. Virker som han har mer av det enn en del andre tollere. Vet ikke om det er noe mindre på jaktgolden eller om det er mye det samme?

Vår toller er også veldig lite stressa i arbeid og det er aldri noe lyd mens han jobber, og det er utrolig fint. Har skjønt mange kan slite med stress og lyd, kanskje særlig jaktgolden? Leste noe om at sportslinjer på jaktgolden snart ikke egner seg for jaktprøver, fordi de er SÅÅ KLARE for jobb hvert eneste sekund av alle de timene på jakt, mens de egentlig burde slappet av. Der er jeg veldig godt vant, vår toller var veldig lett å trene til å ta det rolig i pausene. 

En annen ting jeg tenker på er mentaliteten. Noen tollere syns seler og kobbel er ekkelt, noen syns våte underlag er ekkelt, noen er redde for agilitytunneler, noen er skuddredde, noen er miljøberørte, noen er lite sosiale med fremmede... Innbiller meg sånt er mindre vanlig på jaktgolden? 

Etter det jeg har sett virker det også som man får litt mer av alt med en jaktgolden, og da også kanskje litt mer godbit-iver og lekelyst? 

Når det gjelder helse er det jo blant annet en del autoimmunt på toller, mens det på jaktgolden virker å være mer allergi, øreplager, HD og AD? Er det ca like god sjanse til å få et friskt individ om man gjør god research på forhånd?

Skrevet
11 hours ago, Thea said:

Har skjønt mange kan slite med stress og lyd, kanskje særlig jaktgolden?

Det er ikke min erfaring. Jeg har 1 selv, bor halvveis med 2 til og kjenner minst 10 til relativt godt samt at jeg har kjennskap til et par titalls til. Nå skal det sies at min erfaring kan skyldes utvalget - det er mye like linjer.

11 hours ago, Thea said:

Leste noe om at sportslinjer på jaktgolden snart ikke egner seg for jaktprøver, fordi de er SÅÅ KLARE for jobb hvert eneste sekund av alle de timene på jakt, mens de egentlig burde slappet av.

Tja ... Jeg har ikke registrert at de ikke egner seg for jaktprøver av slike årsaker - de klarer fint å holde seg i skinnet den tiden WT og B-prøver holder på, men jeg har tenkt at en dag med praktisk jakt kan bli en prøvelse. Det gjelder dog ikke bare goldens. Ser labber som formelig dirrer gjennom hele prøvene også. Men skal man nå langt i eliteklasse er nok labbe et sikrere kort, men av andre grunner.

 

11 hours ago, Thea said:

Noen tollere syns seler og kobbel er ekkelt, noen syns våte underlag er ekkelt, noen er redde for agilitytunneler, noen er skuddredde, noen er miljøberørte, noen er lite sosiale med fremmede... Innbiller meg sånt er mindre vanlig på jaktgolden? 

Har ikke opplevd skuddredde jaktgoldens, men miljøberørthet og underlagssvakhet er det tendenser til hos golden generelt. Ikke voldsomt utbredt har jeg inntrykk av, men det forekommer. Dessverre er det en del jaktgoldenoppdrettere som nå driter i den «sosiale» retrieveren, avler kun på benharde bruksegenskaper, men der får man nesten gjøre hjemmeleksa når man velger oppdretter. Har virkelig inntrykk av at se fleste jaktgoldens er glade, sosiale retrievere.

 

11 hours ago, Thea said:

Når det gjelder helse er det jo blant annet en del autoimmunt på toller, mens det på jaktgolden virker å være mer allergi, øreplager, HD og AD? Er det ca like god sjanse til å få et friskt individ om man gjør god research på forhånd?

Det finnes ikke statistikk for HD og AD for jaktgolden, men golden som helhet er vel rundt 80% frirøntget for HD. Det er vel relativt ok. Har ikke tall for toller. Og man øker sjansen for ok ledd ved valg av oppdretter som gjør jobben sin. Hudproblemer/allergi forekommer hos golden - såpass ofte at det blir nevnt i forbindelse med rasen, men det er umulig å si noe om hvordan der er sammenlignet med andre raser. Igjen er det viktig å stille oppdretter de riktige spørsmålene.

Skrevet

Jeg er selvsagt svak for tolleren, og ville alltid valgt en god toller over en god jaktgolden ? du har tenkt gjennom det meste syns jeg, og som du sier er det pluss og minus ved begge både ifht mentalitet, arbeidsegenskaper og helse. Jeg tror kanskje de i bunn og grunn er såpass "like", til tross for sine ulikheter, at det kommer litt på ett ut. Du må uansett være nøye med kombinasjon, linjer og hvilket individ som vil passe deg og ditt bruk :)

og for å ta jaktlabbisen - tror nok fint du får kjøpt valp hos en del oppdrettere. Mange er veldig jaktjaktjakt, men absolutt ikke alle :) Nå er jeg riktignok fersk med jaktlabb, men jeg tror den er et godt alternativ også om man ønsker å komme langt i LP :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...