Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I etterkant av at ens hund har blitt angrepet av en annen, anbefales det veldig ofte å prøve å få eieren av den andre hunden med på å gå turer sammen (uten at de skal hilse på hverandre).

Dersom det er to hunder som begge starta krangelen, eller om de har vært gode venner før dette hendte, kan jeg forstå det. 

Men mener dere det fortsatt er en smart idé dersom det var en ukjent hund (eller en i nabolaget dere ikke kjenner) som føyk alvorlig på den andre? 

For at det faktisk skal bli en positiv opplevelse for hunden som ble skadet tenker jeg det avhenger så veldig av 1: hvordan den andre hunden oppfører seg på turen i etterkant (virker truende/aggressiv selv om det er på avstand eller bare «normal» og har lagt bak seg den hendelsen) og ikke minst 2: hvordan eierene oppfører seg (andre eier må holde god nok avstand og unngå at hunden stirrer intenst etc), og eier av denne jo klare å ikke bli stressa av situasjonen.

Hva er deres tanker rundt det?

 

Skrevet

Jeg ser denne fremgangsmåten er anbefalt flere steder, ikke minst her på sonen. Etter min mening en dårlig ide med mindre det er hunder man virkelig håper kan omgåes, uten ‘bråk’. Dvs hunder i samme husholdning.  Personlig syns jeg ikke det er greit å utsette den angrepne part for ‘tvangsmøter’ igjen med håp om at ‘nå skal vi være venner igjen dere!’

At den angrepne part kan oppleve dette som en veldig ubehagelig situasjon er det vel ingen tvil om. I tillegg kreves  det som TS nevner  at eierne er over gjennomsnittet rolige. De fleste eiere vil nok ikke være så ‘avslappede’ som ønskelig og det plukker hundene garantert opp. 
 

Litt på siden men driver man med lydighet f.eks, så syns jeg det er veldig dårlig gjort mot egen hund å tvinge den til å være på samme bane som en hund som har fløyet på den en eller flere ganger . Da er man mer opptatt av prestasjoner enn egen hund.

  • Like 1
Skrevet

Dette er jeg faktisk litt usikker på. Med en fremmed hund ser jeg ingen grunn til å gjøre det, med mindre det kan føre til at den angrepne hunden faktisk får en positiv opplevelse, på de premissene du stiller.

Men hvis det gjelder en hund man skal omgåes i noen som helst grad så ville jeg gjort det for å hjelpe den angrepne hunden å bli trygg på akkurat denne. Det kommer også litt an på foranledningen til angrepet, men jeg tenker at tur/omgang på trygge premisser, nok avstand og begge hunder under kontroll og ro, vil gi hundene tid til å lese hverandre og hverandres signaler/kroppsspråk. Veldig mange konflikter mellom hunder kommer på grunn av mangel/misforstått kroppspråk, og da tenker jeg de har en fordel av å få tiden til å bli kjent med den andre på trygg avstand. Prinsippet er jo igrunn det samme når man går båndturer sammen og har møter ute i trygge rammer om man har to hunder man ønsker skal gå sammen, uten angrepet først...

Skrevet

Det forutsetter jo at begge parter klarer å ha såpass kontroll på hver hund under turen at de faktisk overser hverandre og er nøytrale, tenker jeg da. Men enig i at det er unødvendig så lenge ikke det er to hunder i samme husholdning. 

  • Like 1
Skrevet
7 minutes ago, Stjerneskinn said:

Takker for svar, da er det ikke bare jeg som setter spørsmålstegn ved dette når det ser ut til å alltid blir anbefalt i tråder. 

Jeg har gjort det et par ganger med bekjente, uten at det nødvendigvis har vært direkte angrep, men konflikt mellom hundene. Odin har jo også trengt en del tid på å bli trygg rundt andre hunder, og det har hendt jeg har feilvurdert når det har vært trygt å la dem være sammen (i tilfelle besøk, hytteturer o.l.), og det har blitt løst helt utmerket slik.

Hvis man har et ønske om at hundene går overens så tenker jeg jo at det er fornuftig. Men, som med det meste innen hundetrening og problemløsning, så er det jo situasjonsavhengig. De færreste har vel behov for å gå tur sammen med vilt fremmede, og hvis man snakker om et angrep av en forbipasserende hund på tur man neppe vil se igjen så ser jeg ikke poenget. Skaden er nok skjedd uansett isåfall.

Skrevet

@simira Ja, som jeg har nevnt i hovedinnlegget så kan jeg absolutt se grunnen til det enkelte ganger, men ikke helt se at det er til det beste alltid. Og jo at det krever en viss kompetanse fra begge eiernes side og evne til å klare å slappe av i den situasjonen.

Veldig ofte i de tilfellene det skjer er det snakk om en hund i samme nabolag ish, som jo betyr at man høyst sannsynlig vil møte på de igjen på tur, men det er jo ikke slik at hundene er nødt til å forholde seg til hverandre utover det. 

Skrevet

Det er veldig få ting i hundetrening som gjelder *alltid*. Er det en hund i nabolaget går jeg gjerne en liten tur/strekning sammen med dem om hundene reagerer på hverandre. Gubben gikk faktisk senest i går sammen med naboen med grandis, hun sliter litt med at hunden gjerne vil hilse og leke med alle... (ikke angrep da)

Jeg har et par hunder i nabolaget jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å gå litt sammen med fordi det er et par hunder Kovu rett og slett bare klikker på, og jeg tror det hadde løst mye. Men anledningen har liksom aldri bydd seg. Det vil jo også avhenge veldig av hund og person.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...