Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

jeg har en fantastisk snill og god husky i hus, som er drømmehunden innendørs og fantastisk på tur. Men, Han har bodd avsidesliggende og er ikke vant til å møte/hilse på fremmede hunder. Her jeg bor, er det hunder overalt og han blir veldig overivrig når vi møter de. Hopper spretter, klynker og «snakker». Dette er noe jeg tenker (håper)vi kan trene på å roe, og det har jeg vært motivert for, for jeg skjønner at en stor og sterk overrivrig husky kan virke skremmende på mange andre hundeeiere. Men i går oppsto det et nytt «problem». Vi var på tur, og i rein Iver og turglede fant min kjære ut at han skulle løpe litt med hunden for å «brenne av litt krutt». De la på sprang og det gikk fort. De møtte en mann på veien, som de så i god tid, men de sakket ikke farten, og min kjære strammet dessverre ikke inn bandet. Litt av ubetenksomhet og litt fordi at vi er vant til at når hunden er i trekkmodus/ stor fart passerer han mennesker/sykler/skigåere uten problem, men i går tok han en plutselig  avstikker da de var oppe ved siden av denne mannen og «beit» han i hånda. Altså han gapa over den. Vi tror det ikke var hardt, mannen sa det gikk bra og gikk fort videre, men dette var veldig veldig ubehagelig og jeg kjenner jeg ble veldig i tvil om dette er riktig hund for oss. Han har aldri gjort noe slikt før og jeg tenker på om han plutselig kan finne på noe slikt igjen. Han var ikke aggressiv, da han gjorde det og jeg har aldri sett han aggressiv. Er det noen som har vært borti lignende eller som har tanker om hvor dette kom fra? Bør jeg være bekymret?

Skrevet

Hvor gammel er hunden? Hvordan er han generelt når han hilser på folk ellers? 

Jeg ville iallfall starta med å aldri la han hilse på andre hunder i bånd, ved passering. Prøv heller å bruk godbit eller leke og avled han når dere passerer. I begynnelsen må dere sikkert ha god avstand. Nå høres det ut som om han har høy forventning ved passering, kanskje noe stress, og på denne måten får dere snudd dette til at han ikke har noe forventning til den andre hunden, men heller blir mer opptatt av dere.

Også ville jeg starta å trene lydighet for å få generelt sett bedre kontroll og bedre samarbeid med hunden = bedre utgangspunkt for å jobbe med problemer. 

Ang biting/markering ved passering. Det kan være at han kokte litt og det var typ overslag, eller noe form for bytte. Veldig vanskelig å si uten å vite mer. Men her ville jeg også sørget for at han for det første ikke kommer bort til fremmede menesker, at dere kan gi en kommando ved passering, og eventuelt belønne når han løper/går forbi uten å være ape, og etter hvert har fokus på dere. Jeg sykler med min hund, og hvis vi passerer noen sier jeg "her! Her!" når vi nærmer oss personen, som typ betyr ikke gå bort til de, fortsett her med meg. 

Skrevet
18 timer siden, jma skrev:

Hvor gammel er hunden? Hvordan er han generelt når han hilser på folk ellers? 

Jeg ville iallfall starta med å aldri la han hilse på andre hunder i bånd, ved passering. Prøv heller å bruk godbit eller leke og avled han når dere passerer. I begynnelsen må dere sikkert ha god avstand. Nå høres det ut som om han har høy forventning ved passering, kanskje noe stress, og på denne måten får dere snudd dette til at han ikke har noe forventning til den andre hunden, men heller blir mer opptatt av dere.

Også ville jeg starta å trene lydighet for å få generelt sett bedre kontroll og bedre samarbeid med hunden = bedre utgangspunkt for å jobbe med problemer. 

Ang biting/markering ved passering. Det kan være at han kokte litt og det var typ overslag, eller noe form for bytte. Veldig vanskelig å si uten å vite mer. Men her ville jeg også sørget for at han for det første ikke kommer bort til fremmede menesker, at dere kan gi en kommando ved passering, og eventuelt belønne når han løper/går forbi uten å være ape, og etter hvert har fokus på dere. Jeg sykler med min hund, og hvis vi passerer noen sier jeg "her! Her!" når vi nærmer oss personen, som typ betyr ikke gå bort til de, fortsett her med meg. 

Tusen takk for svar!

Han blir 4 år om ikke så lenge, så er enda relativt ung. Jeg har riktignok bare hatt han en måned, så vi er vel fremdeles i bli-kjent-fasen, og kanskje litt derfor også at jeg ble veldig tankefull på grunn av dette.

Når vi er hjemme kommer han forsiktig bort og snuser på nye folk. Litt mer ivrig/glad når vi han kjenner kommer, men på ingen måter veldig intens slik enkelte hunder kan være. Ute er han egentlig ikke interessert i å hilse på folk som kan ikke kjenner. Selv når de bøyer seg ned eller roper på han så har han ikke veldig behov for å bort å hilse. 

Han er ganske god på kommandoer som høyre, venstre, stopp og fram. Der for har jeg pleid å "minne" han på å holde fokus på å gå/løpe forbi ved å si fram, når vi har nærmet oss noen med hund når vi har vært på skitur. Han har vel aldri vist noe særlig interesse for å stikke bort mot andre mennesker i det hele tatt så lenge de ikke har hund, derfor var dette ekstra overraskende. Han bor hos meg, og jeg har vel disse kommandoene litt mer innøvd, så jeg sitter jo og lurer på om denne situasjonen lett kunne vært unngått om kjæresten min også hadde vært litt mer "på" i situasjonen og sagt tydelig FRAM! 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Tindra skrev:

Tusen takk for svar!

Han blir 4 år om ikke så lenge, så er enda relativt ung. Jeg har riktignok bare hatt han en måned, så vi er vel fremdeles i bli-kjent-fasen, og kanskje litt derfor også at jeg ble veldig tankefull på grunn av dette.

Når vi er hjemme kommer han forsiktig bort og snuser på nye folk. Litt mer ivrig/glad når vi han kjenner kommer, men på ingen måter veldig intens slik enkelte hunder kan være. Ute er han egentlig ikke interessert i å hilse på folk som kan ikke kjenner. Selv når de bøyer seg ned eller roper på han så har han ikke veldig behov for å bort å hilse. 

Han er ganske god på kommandoer som høyre, venstre, stopp og fram. Der for har jeg pleid å "minne" han på å holde fokus på å gå/løpe forbi ved å si fram, når vi har nærmet oss noen med hund når vi har vært på skitur. Han har vel aldri vist noe særlig interesse for å stikke bort mot andre mennesker i det hele tatt så lenge de ikke har hund, derfor var dette ekstra overraskende. Han bor hos meg, og jeg har vel disse kommandoene litt mer innøvd, så jeg sitter jo og lurer på om denne situasjonen lett kunne vært unngått om kjæresten min også hadde vært litt mer "på" i situasjonen og sagt tydelig FRAM! 

Hva menes med overslag egentlig?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...