Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skal man si at det er nok?


Recommended Posts

Hei.

Vi har en setter på 13,5 år, som har vært min følgesvenn siden jeg var 10 år. Jeg elsker henne høyere enn alt, og er livredd for den dagen jeg skal miste henne. Likevel er det viktig for meg at hunden er verdig til siste slutt, og ikke har det vondt. Det er så vanskelig at de ikke bare kan si nok er nok, det gjorde min forrige setter og valget ble mye enklere enn nå.

 

Hun logrer mye inne, hun krever kos, sniker etter mat, elsker snusematte og tusler på tur. Hun har ofte mye energi inne, kan traske rundt og stå og mase for å få oppmerksomhet. Derfor har vi ikke tenkt på avliving enda.
 

Men på den andre siden klarer hun ikke gå mer enn 15 til 20 minutters tur (2-3 ganger om dagen) før hun blir utslitt, sover ca 22 timer i døgnet, har mistet synet relativt mye (kan ikke se ute, krasjer i ting og snubler), har artrose i ryggen (men det takles fint med smertestillende), kan falle i trappen og lekker urin ca 2-3 ganger i uken så hun bruker incurin.

Hun har veldig god appetitt, alle tennene i behold, spiser tyggebein og er slank.

Kusinen min er vår veterinær og takler heller ikke tanken på avliving av akkurat denne hunden, så vi vet ikke om vi er objektive nok. Vi har snakket med ulike veterinærer, men alle sier litt ulikt. 

 

Syntes bare det kan være fint å høre andres erfaring/tanker som ikke kjenner oss/hunden personlig. Takk for alle tanker ❤️ Tenker på dette daglig og det er så mentalt slitsomt. Men det er kostnaden for så mange år med glede, så det må man ta. Det viktigste er at hun har det bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du beskriver så synes jeg det høres ut som hun har det ganske bra. Jeg ville kanskje unngått trapper så mye som mulig, og kortet ned turene så hun ikke blir helt utslitt av dem, men så lenge hun spiser og koser seg med dere så tenker jeg at hun har livskvalitet.

Jeg har ikke vært der, enda, men et godt råd jeg har fått er å skrive logg. Har hun det bra, er livet hennes verdt å leve i dag, eller hadde det vært bedre å la henne få slippe? Skriv ned gode og dårlige dager, og når de dårlige blir flere enn de gode så blir det kanskje lettere å ta avgjørelsen når man har det nedskrevet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonita, min første hund ble 16 år og noen mnd. 

Da hun ble 13 år begynte jeg på kveldene å skrive opp hvordan hun har vært den dagen mtp alt som kunne si noe om livskvaliteten hennes. For å kunne gå tilbake og gi en vurdering på når er det nok. 

Hun var i god form til den siste uka og dagen hun gikk bort villa hun ikke spise/drikke eller gå tur. Hadde bestemt meg for at hun skulle få slippe den dagen og hun sovnet inn av seg selv her hjemme.

Men ser på bilder at hun var sliten og tenker jo litt på at hun burde sluppet tifligere. 

Vanskelig det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg ville gått enda  kortere turer, og unngått trapper og lignende. Men utover det så synes jeg også at det høres ut som om det er riktig å vente litt til med avliving. Så lenge man ser at hunden er glad og fornøyd, og ikke har smerter, så ville jeg ventet.

Ser man at hunden har mistet livsgnist eller at den får smerter som ikke kan dempes med smertestillende så ville jeg tenkt at tiden er inne.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort meg en tanke om at når man begynner å lure på om det nærmer seg, så gjør det mest sannsynlig det.
Jeg har dratt noen hunder for langt (sykdom, ikke alder, dessverre), og det er jo nettopp fordi man så gjerne vil ha dem så lenge man kan. Når det er sagt, så betyr det ikke at jeg mener du skal beine til veterinær nå, men at du kanskje skal begynne å lage en oversikt over gode og dårlige dager. Sånn at du har et verktøy til å hjelpe med avgjørelsen. 
Når hunder ikke har et snev av livsgnist igjen, så mener jeg vi har dratt dem altfor langt. 
Det er lov å få sovne mens man enda har et snev av verdighet igjen. 
Men dette er altså mine refleksjoner, etter å ha eid flere syke hunder, som jeg har måtte la gå i altfor tidlig alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så tegnene til at tiden var inne med min gamlemor ❤️ før resten av familien så det. Jeg leste nok kroppsspråket hennes bedre enn de andre. De var mer "jammen hun spiser jo maten sin", "nå logrer hun med halen" osv.

Det er et helhetlig bildet. Også av mange små plager, enn ett stort. Uansett når man velger å ta det skrekkelige valget, så vil det gjøre vondt ? (Jeg savner henne så mye ❤️)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
    • Er det noen som har kompetanse når det gjelder forvask av spisebestikk og servise før man setter det inn i maskin med kort vaskesyklus (steamer). Skal man vaske med håndoppvaskmiddel først, eller bare bruke rent vann? Finner ingen spesifikk beskrivelse hos mattilsynet. Har bare hørt at det kan ødelegge maskinen. Hvis noen har en link å vise til, helst fra produsent (Miele, Hobart el.lign.) hadde det vært fint.  
    • Huken multisele eller Troll nomesele. 
    • Avstand? Om hun kjefter, ta henne bort fra ham. Eller ham bort fra henne.  Dette er en prosess som tar mye tid, så jeg tenker at det kan være hun har større behov for rom og avstand en god stund til. Å ta igjen et par år med sosialisering som skulle skjedd fra valpestadiet vil ta lang tid og mye tålmodighet tror jeg.
    • Nå har frøken Lilje, usikker omplasseringshund, bodd hos meg i 3,5 mnd. Hun begynner å bli ganske husvarm og trygg på meg, men andre hunder og fremmede mennesker som tar kontakt er skumle, så de prøver hun å skremme bort. Det er greit nok, jeg skjønner at det har vært hennes eneste forsvar så langt i livet. Men så har vi en veldig grei og trivelig nabohund som vi har gått litt turer med, og han kjefter hun voldsomt på. I begynnelsen var det helt sikkert usikkerhet, hun ville gjerne følge etter og være nær han på tur, men så snart han snudde seg og så på henne ble det skummelt = bjeffing. Men nå synes jeg nesten det bikker over i bølling fra hennes side, for nå kjefter hun på han nesten uansett hva han gjør. Han er verdens snilleste og lar henne være helt i fred, så det er absolutt ikke noen grunn til at hun skal holde på sånn. Og ikke minst er det fryktelig urettferdig at han skal få så mye kjeft for ingenting. Hva gjør man? Hun er helt klart fryktelig dårlig sosialisert og har godt av å være sammen med snille hunder, men denne oppførselen synes jeg er uakseptabel.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...