Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Borzoi

Rasestandard

Opprinnelsesland/Hjemland:Russland.

Helhetsinntrykk:Aristokratisk helhetsinntrykk. Stor, slank, samtidig robust, en aning langstrakt i kroppen. Tisper vanligvis noe lengre enn hannhunder. Kraftig, men ikke grov benstamme. Ganske flate knokler. Tørr muskulatur, velutviklet, spesielt lårene, men ikke fremtrendene. Legges stor vekt på harmonisk kropp og bevegelser.

Viktige proposjoner:Mankehøyden lik eller bare litt mer en høyden fra krysset til bakken, hos tisper er disse to like høye. Mankehøyden noe mindre en kroppslengden. Brystdybden ca halvparten av mankehøyde. Snuten lik eller lengre enn skallen.

Adferd/temperament:Rolig og avbalansert. Viser sterk jaktlyst ved syn av vilt. Skarpt syn kan se meget langt. Meget hurtig reaksjonsevne.

Hode: Tørt, langt, smalt, aristokratisk. I profil danner skallen og snutepartiets overlinje en lang, lett konveks linje, da linjen fra øyebrynsbuen mot den godt markerte nakkeknølen er rett eller lett skrående. Hodet er så elegant og tørt at de største blodårene er syndlig under huden.

Skalle: Smal, avlang og oval sett ovenfra, nesten flat sett i profil.

Stopp: Meget svakt markert.

Nesebrusk: Sort. Stor, bevegelig, meget fremtredene i forhold til underkjeven.

Snuteparti: Langt, utfylt i hele lengden. Hvelvet nær nesebrusken. Snutelengden fra stopp til snutespiss er lik eller noe lengre enn skallen.

Lepper: Sorte. Tynne, tørre, tilliggende.

Kjever/tenner: Kraftige hvite tenner. Komplett tannsett. Saksebitt.

Øyne: Store, uttrykksfulle. Mørk nøttebrune eller nøttebrune. Meget lett fremtredene, mandelformede, skråstilte. Sort øyelokksrand.

Ører: Små, tynne, bevegelige. Ansatt over øyenhøyde, plasser langt bak mot nakken, I hvile bæres de bakover (rosenører) og berører nesten hverandre eller ligger tett langs nakken. Når oppmerksom bæres de høyere og til sidene eller fremover, noen ganger reises ett eller begge ørene som hos en hest.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Tørre, muskuløse, helt rette og parallelle sett forfra. Markavstanden lik eller noe mer enn halve mankehøyden.

Skulder: Lang og skråstilt.

Overarm: Moderat skråstilt. Lengden en aning lengre enn skulderbladet. Godt markert skulderledd.

Albue: Godt tilliggende.

Underarm: Tørr, lang, ovalt tverrsnitt. Smal sett ovenfra, bred sett fra siden.

Mellomhånd: Lett skråstilt.

Poter: Senete. Smale og ovale (harepoter). Hvelvede, godt sluttede. Lange kraftige klør som berører bakken.

Kropp:

Manke: Ikke markert.

Rygg: Bred, muskuløs, spenstig. Danner sammen med lenden og krysset. En bue med høyest punkt ved overgangen til lenden, mest uttalt hos hos hannhunder.

Lend: Langt, tydelig, moderat bred, muskuløs.

Kryss: Langt, bredt, lett fallende. Bredden mellom hoftebena minst 8 cm.

Bryst: Ovalt, ikke smalt, men ikke bredere enn krysset. Dypt, velutviklet. I lengden, rommelig, rekker nesten til albuene. Flatere ved skuldrene, men gradvis bredere mot bakre ribben, som er korte. Lange ribben, lett markerte. Lett markert forbryst.

Underlinje/buk: Godt opptrukket, underlinjen brått opptrukket mot buken.

Hale: Lavt, ansatt, tyn. Båret i form av en sabel eller sigd. Lang, dratt mellom bakbena skal den opp til øvre hoftebenskam. Godt behåret med rikelig beheng. I stående hengende nedover. Under bevegelse løftes den, men ikke over rygglinjens forlengelse

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Rette, parallelle sett bakfra, noe mer bredstilte enn forbena. Alle ledd velvinklete. I stående skal en tenkt loddrett linje fra sittebensknuten foran haseleddet og mellom mellomfoten.

Lår: Meget muskuløse, lange, skråstilte.

Underlår: Lange, muskuløse, skråstilte.

Mellomfot: Ikke lang, nesten loddrett.

Poter: Som forpotene.

Pels:

Hårlag: Silkeaktig, bløt og smidig, bølget eller med korte krøller. Kort, tettliggende og satengaktig (tung silke) på hode, ørene og bena. På kroppen ganske lang og bølget, på skuldrene og krysset danner pelsen fine krøller. Kortere pels på brystkassen og lårene. Pelsen som danner frynser, ”bukser” og halebeheng er lenger.

Farge: Alle fargekombinasjoner, bortsett fra kombinasjoner med blått eller brunt (sjokolade), eller nyanser av disse farger. Alle farger ensfarget eller tegninger på hvit bunn. Frynser, ”bukser” eller halebeheng er betydelig lysere enn bunnfargen. Ved sorte hårspisser er sort maske typisk.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 75-85 cm.

Tisper: 68-78 cm.

Hos hannhunder er mankehøyden lik eller knapt mer enn høyden ved krysset. Hos tisper er disse høyder lik. Hunder

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Helhet: Lett eller tung kroppsbygning. For høy eller lavstillet. Lett benstamme. Utilstrekkelig utviklet muskulatur.

Hode: Meget markert stopp. Hodeprofilen tydelig kileformet pga for høy skalle. Bred skalle, utviklete kinnbensbuer. Snutepartiet kort, snipete markerte øyebrynsbuer.

Bitt: Små, ødelagte tenner, unormalt plasserte. Tangbitt hos hunder eldre enn 6 år. Mangel av P2 (P1 og M3 regnes ikke).

Øyne: Små, runde, lys nøttefargete. Synlig blinkhinne.

Ører: Lav ansatte, ikke bakoverlagte.

Hals: Kort, høyt båret.

Kropp: Smal rygg, markert dip, for hvelvet. Lenden kort, rett, smal. Krysset smalt, kort, avfallende. Brystkassen smal, flat, ikke dyp nok. Brystbenet mye over albuleddet. Kun lett opptrukket buk.

Hale: Ansatt høyt eller for lavt. Høyt båret. Halespissen ringlet, båret til siden. Lite beheng, For kort.

Forben: For åpen skuldervinkel. Inn eller utoverdreide albuer. Lett bøyde underarmer.

Mellomhånden for kort, for skråstilt, for rett. Poter lett ut eller overdreid.

Bakben: For vinklet eller steile. For smalstilte eller bredstilte. Innoverdreide poter.

Poter: Litt for brede, lett avrundete, tykke eller flate. Sprikende tær.

Hud: Ikke tilstekkelig elastisk.

Pels: Matt, rufset. Frynser, ”bukser”, sparsomt beheng på halen. Rett pels, små krøller på hele kroppen.

Farger: Flekker av samme nyanse som grunnfargen, Tydelige tan-tegninger.

Bakben: Uttalte avvikelser fra den beskrevne over.

Poter: Brede, runde, kattepoter, flate, sprikende tær.

Hud: Løs.

Pels: Stiv, bustet. Flekker av andre nyanser enn bunnfargen. Alle lilla nyanser.

Diskvalifiserendefeil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter

som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Alle avvikelsene fra saksebitt (over- eller underbitt), skjev kjeve, mangel av en fortann, en hjørnetann, p4 (overkjeve) eller M1(underkjeve), mangel av totalt mer enn 4 tenner. Underkjevens hjørnetenner ansatt unormalt slik at de går opp i/berører overkjeven.

Glassøyne.

Korketrekker hale, haleknekk, kupert eller delvis kupert.

Brun eller sjokoladefarget, blå.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldene FCI-standard.

Skrevet

Rasepresantasjon

Hentet fra www.myndeklubben.no

–hundeverdenens aristokrat-

Borzoien – som tidligere ble kalt russisk mynde – ser ut som høydepunktet av forfinet eleganse, men ble i mange hundre år brukt av de russiske adelsmenn til jakt på ulv, rev og hare. Adelsmennene, med tsaren i spissen, ville ha skjønnhet kombinert med styrke og mot. Kraftfulle, muskuløse og effektive jakthunder – kledd i silkemyk pels, med edle, vakre hoder. Bare aristokratiet var tillat å eie en borzoi, de ble ikke solgt – men gitt bort som høyt verdsatte gaver. Den vestlige verden fikk tidlig øynene opp for de fremmedartede hundene fra tsarens rike, og allerede i slutten av forrige århundre fantes det en del borzoier blant annet i England. De første kom nettopp som gaver.

Helt frem til 1917 ble det drevet oppdrett og jakt med borzoi. Ikke minst storfyrste Nikolai, tsarens onkel, gjorde sitt kennelnavn Perchino til et symbol på kvalitet som ennå lever. Jakten de russiske adelsmenn drev, er blitt legendariske. Den var fargerik og overdådig: Med jegere kled i matchende uniformer, ridende på flotte hester og med to til tre borzoier i bånd ved siden. Hundre borzoier kunne delta på en jakt. Dette er blant annet beskrevet av Leo Tolstoy i ”Krig og Fred”

Etter revolusjonen, da aristokratiet og alt som minnet om det ble ødelagt, også hundene – levde borzoien videre i Vest-Europa og USA. De to første borzoiene i Norge ble importert i 1914.

Borzoien er en stor hund. Hannhunden måler fra 75 til 85 cm. i mankehøyde, tispene 68 til 78 cm – sev om standarden ikke setter noen øvre høydebegrensning, så lenge hunden er harmonisk. Pelsen er lang og lokkete og krever gjennombørsting et par ganger i uken. Med den silkemyke pelsen holder borzoien seg ren og pen, uten å bades så ofte som det kan se ut til! Samtidig er pelsen så tykk og varm at hunden trives godt i vinterkulden. Fargene er gjerne hvit, med alle nyanser av gyllent, rødt, brunt, grått eller sort.

Borzoien er store, kraftige hunder med sterk og særpreget personlighet, som krever en fast hånd for at hund og eier skal trives aller best. Da er de til gjengjeld yppelige familiehunder. De elsker å løpe, og må få mulighet til å gå løs dagelig. Opprinnelig var de jakthunder med en god porsjon selvstendighet. De stikker gjerne ikke av, men har stor aksjonsradius. Det kan bli farlig med en vei i nærheten.

Lydighetstrening – gjerne et dressurkurs – er derfor viktig å drive med, fra borzoien er valp ”Gjem” deg gjerne for valpen når dere er i skogen sammen, og gi deg til kjenne først når den synes det begynner og bli skummelt alene. Da lærer valpen å følge med på at du er i nærheten. Det vil du få igjen for siden. Borzoien er for øvrig alt annet en dum, men krever tålmodighet. De knytter seg sterkt til eieren, og har et mer avslappet forhold til andre mennesker – selv om det kan variere mye fra individ til individ.

Inne er de rolige – og tar faktisk utrolig liten plass. De elsker å krølle seg sammen – gjerne i sofaen, og se dekorative ut. Det har narret mange til og ta borzoien for ”pyntehund”. Det er i skog og mark at borzoien er i sitt ess. Den som har sett en borzoi strekke ut, og i lek med andre hunder nærmest snu i spranget, glemmer det aldri !!!!!

Rasen er representert av arbeidsutvalget i Norsk Myndeklubb. Arbeidsutvalget hjelper deg gjerne med mer informasjon om rasen – og kan gi tips om litteratur det kan være nyttig å skaffe seg.

  • 1 year later...
  • 2 years later...
Skrevet

Så nydelig :innocent:

Hvordan er det å leve med en borzoi? Hva er gledene og hva er utfordringene?

Jeg lider av borzoi-feber (har jeg selvdiagnosert) og vil vite mest mulig om dem, hvordan de er å bo med, hvordan de er med andre hunder, hvordan de er å trene, er det noe man bør være klar over når man anskaffer seg en, osv. Er det noen som vet?

De er bare så utrolig vakre og de ser så vennlige ut :)

  • 3 months later...
Skrevet

Vennlige rolige og fornuftige hunder som er VELDIG rolige inne,enkle samboere :rolleyes2:. Mine sover stort sett innendørs. Ellers må en nok ha litt humor for å være myndeeier,de er noen tjuvradder og klovner og det er sikkert flere enn mine med selektiv myndehørsel :lol: Min eldste er litt var for støy og trekker seg tilbake når det blir for mye bråk fra tv etc. Det absolutt eneste minus er jaktinstinktet,jeg bor midt i rådyrland men samtidig har jeg mye jorder,ridehall og nå isen på sjøen så de får løpt det de trenger uten at de får gå løs i skogen :lol: Mine trives best med kulde men det er vel individuelt,blir litt varmt for eldstemann med sørlandssommer,men han har ekstremt mye pels. Jeg har aldri angret mitt valg :lol:

  • 9 months later...
  • 1 year later...
Skrevet

Borzoi er jeg nesten helt sikker på at jeg synes er den vakreste hunderasen rent utseendemessig! :wub:

Trist det er så ekstremt sjeldent man ser dem, iallefall her jeg bor.

Virker også som veldig fine hunder å eie med godt gemytt av det jeg har sett/lest iallefall, når jeg en dag er klar (og ikke minst har råd) til å eie en så stor hund, står Borzoi virkelig høyt på ønskelisten, det er det ingen tvil om!

  • 6 months later...
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...