Gå til innhold
Hundesonen.no

Dement hund


Irene86
 Share

Recommended Posts

Det siste halve året (og sikkert lenger) har jeg oppdaget atferdsendringer hos min 15 år gamle hund. Det begynte med at han falt ned en trapp hos ei venninne for ett års tiden siden selv om han alltid har hatt stor respekt og frykt for fremmede trapper. Heldigvis gikk det bra, og han slapp unna uten skader. Har i ettertid stusset på om dette kunne være et tegn på kognetiv svekkelse. De andre tegnene har kommet i senere tid. Han finner ikke roen om kveldene, han kan stå og stirre ut i intet, har repetative mønstre som ikke gir så mye mening (f.eks så har han gått bort til et vindu som alltid er åpent for å sjekke hva som foregår på utsiden da han er døv, noe han gjør veldig ofte nå om kveldene.) Han kan bli veldig stresset om vi er ute på tur og det er enkle oppgaver som må løses som f.eks gå rundt et gjerde, noe som resulterer i at han blokkerer ut og forsøker å hoppe gjennom som da selvfølgelig ikke er mulig eller at han ikke vet hvilken sti vi skal inn på og dermed også blir stresset. På kveldsturene ser han bak seg hele tiden og vil helst inn igjen så raskt som mulig etter å ha gjort fra seg, da drar han og stresser, men dette gjelder kun den siste turen for kvelden. Det varer som regel en eller to timer på kvelden der han ikke finner roen og vandrer rundt. Jeg er permittert så det har blitt noen sene kvelder (som han er vandt med). På natten når jeg sover så sover han også uten problemer natten gjennom.

Han har alltid vært en oppvakt og klok hund og det virker nesten som han forstår endringene selv, noe som gjør det enda vanskeligere da han blir forvirret. Det er forferdelig vondt å tenke på at personligheten litt etter litt vil svinne hen.

På dagen er han helt normal (med unntak av det med enkelte utfordringer som nevnt ovenfor på tur) og han har god livskvalitet. Han spiser godt, er i godt humør, leker, har ingen problemer med å kjenne igjen nære folk og dyr og blir alltid glad når han møter kjente, han husker alle triks bare at han er litt mer utålmodig, hopper og spretter på tur og kan gå i flere timer, ingenting i veien med kroppen. Er medlem av en facebook gruppe der skyggesiden virkelig kommer frem. Hunder som bare er en skygge av seg selv med et totalt fremmed og forvirrende drag over øynene som viser at de ikke lenger er med, hunder med bleier, som går i timesvis i ring hver dag, sterk angst og forvirrelse osv. Dette er forferdelig å se, og jeg kommer aldri til å la det gå så langt med min hund, bare for å ha sagt det. Men går det alltid til det punktet? Hvordan vet man når tiden er inne når kroppen fungerer som den alltid har gjort?

Var hos veterinæren med han da jeg oppdaget endringene og tenkte at de helt sikkert har god erfaring med dette da flesteparten av hunder over 15 år er "demente" og håpet på at de hadde noen medisiner som kunne dempe angsten og kanskje gjøre noe med balansen i hjernen. Man kan ikke stoppe det, men det går an å bremse utviklingen/maskere symptomene. Men fikk bare beskjed om at alle prøver er fine, så sånn er det bare, og om det ikke ga seg så kunne han skrive ut noe angstdempende, ikke noe mer enn det. I USA så har de mye større fokus på dette og har alt av medsiner som hjelper. Hvorfor er det ikke større fokus på det her i landet? Selegiline f.eks har folk utolig gode erfaringer med, men det finnes ikke her i Norge. Og det synes jeg er veldig rart da det faktisk rammer såpass mange eldre hunder.

Etter mye googling så fikk jeg bestillt Purina OptiAge og Aktivait. Noe annet har jeg ikke funnet, så om noen har noen tips så tar jeg gladelig i mot! Han har gått på det i 6 dager, og det kan ta noen uker før man ser forbedring så håper virkelig på det beste.

Beklager langt innlegg, er bare litt rådvill og "håper" noen har lignende erfaringer med dette og kanskje har funnet noe som fungerer på sin hund og som kan komme med noen tips og råd...

 

Endret av Irene86
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart at veterinæren din sa det. Min 15-åring har begynt å spise bæsj og litt andre småsaker, og vi har foreløpig prøvd hills b/d som skal hjelpe på en del funksjon i hjernen blant annet. Det hadde ingen effekt her (det er jo ikke sikkert han er dement heller, han er jo bare gammel), men de sa det også finnes medisiner mot demens hos hund.

Hvis du er i Oslo, ta en tur til Bjerke smådyrklinikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Wilhelmina said:

Kan det være synet som svikter? Ettersom du skriver at han er normal om dagen, og at disse atferdsendringene kun skjer om kvelden?

Har tenkt på det, så har vært veldig obs på det de siste ukene. Veterinæren mente at synet var greit selv om øynene har blitt litt "slørete". Men virker som han ser ting på lang avstand, også i mørket, men det kan jo også være luktesansen hans som slår inn. Tenker at det er "sundowning", at omgivelsene forandrer seg litt når det blir mørkt ute.

2 hours ago, simira said:

Så rart at veterinæren din sa det. Min 15-åring har begynt å spise bæsj og litt andre småsaker, og vi har foreløpig prøvd hills b/d som skal hjelpe på en del funksjon i hjernen blant annet. Det hadde ingen effekt her (det er jo ikke sikkert han er dement heller, han er jo bare gammel), men de sa det også finnes medisiner mot demens hos hund.

Hvis du er i Oslo, ta en tur til Bjerke smådyrklinikk.

Ja, det kan jo også være at de bare blir gamle også og at hjernen blir litt svekket med alderen.

Ah, har forsøkt å få tak i Hills b/d, men fikk beskjed fra flere veterinærerer i Tønsberg-distriktet at de ikke hadde hørt om det og at det ikke var i salg i Norge? Så da ble det Purina OptiAge istedet, tror det er mye av det samme som i Hills. Tror jeg må dra innom Oslo istedet i nærmeste fremtid. Takk for svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten oppdatering; Er på uke 2 med Activait nå og han er omtrent den samme gamle igjen ? Han sover på kveldene og like lenge som meg, han stirrer ikke, han leker som før og er generelt mye mer med. Vet jo ikke om det holder i lengden, men bare et godt råd dersom man ser forandringer hos sin gamle hund og før man setter i gang med sløvende medisiner. Activait er bare vitaminer etc som skal styrke aktivitet av hjernen. Kan være at det nye foret hjelper også, men litt tidlig å si nå. Ble overrasket da jeg leste at over 60% av hunder over 15-16 er "demente".

Men om/når det blir verre så vet jeg hvertfall nå at det finnes muligheter her i landet også:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte det hos Nøtterøy Dyreklinikk som tipset om det da jeg spurte etter Hills foret. De sa også at de hadde det på noen utvalgte apotek, men det er jeg mer usikker på. Vil tro de har det på de fleste klinikker? Tror det kostet rundt 600,- som da holder for ca to måneder. Vil tro man får det billigere over nett.

Ingredients:
Each capsule contains DHA/EPA 35mg, L-carnitine 13.5mg,Vitamin C 20mg, N-acetyl cysteine 20mg, Alpha lipoic acid 10mg, Vitamin E 10mg, Acetyl l-carnitine 5mg, Co Enzyme Q10 1mg, Phosphotidylserine 1mg.

Endret av Irene86
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...