Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på staffordshire bull terrier


Amalieamalie
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er ny her og usikker på hvordan dette funker men jeg prøver. 


Jeg har en tispe. En renraset staffordshire bull terrier som jeg har veldig lyst til å parre. (Selvfølgelig hvis alt ligger til rette for det, mtp HD/AD helsesjekk osv) dette er ikke noe hast, og alt skal ligge til rette for at dette gjennomføres best mulig.

Hva tenker dere om å parre med en blandingshund ? Jeg har tidligere hatt kull på min andre hund. Hun fikk til sammen 7 valper, og den ene har nå min søster. Han er frisk og alt skal selvfølgelig legges til rette for han også. Dette er en blanding av Papillon, Chihuahua, Tibetansk spaniel og Shih tzu. Jeg vil påpeke at begge to har helt fantastisk gemytt og dette er ikke noe jeg gjør for pengene. 
 

Jeg vil gjerne høre om det negative og positive med å parre frem blandings valper. Dette er ikke noe som SKAL skje uansett hva. Jeg vil først lese meg opp på dette med blandings valper. Jeg har selv hatt blandingshunder, som er helt fantastiske hunder spør du meg. Jeg har også hatt renraset, som jeg hadde mer problemer med. 
jeg leser mye negativt om det å parre frem blandinger. Og er genuint nysgjerrig på hvorfor akkurat det. 
 

jeg beklager for eventuelle skrivefeil. Takk for svar ! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umiddelbart så tenker jeg nei til den blandingen, fordi den ene tibben jeg har kjent var sur og gretten, jeg har liknende fordommer mot shih tzu, og det er jo opplest og vedtatt at alle chi’er er engstelige. Synes det virker som en veldig dårlig ide å krysse noe jeg selv mener er så grettent og engstelig med staff, som er kjent for å ha samkjønnsaggressjon, men jeg skal prøve være litt open minded allikevel. Kjenner du eierne til hannen du parret med og kan få info om foreldrene og besteforeldrene hans? Hva med foreldrene og besteforeldrene til moren hans? Hannhunden har bare arvet to alleler av hvert gen, men hvilke alleler som kommer fra hvem og hva som er dominant og recessivt er umulig å finne ut av. Det finnes gode og dårlige utgaver av alle de rasene, så det er litt av et sjansespill. Hva som helst kan komme ut av det der. Du vil ikke vurdere å blande med noe mer forutsigbart? Hva med en frisk miniatyr bulllterrier, om du finner en? 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maskot skrev:

Umiddelbart så tenker jeg nei til den blandingen, fordi den ene tibben jeg har kjent var sur og gretten, jeg har liknende fordommer mot shih tzu, og det er jo opplest og vedtatt at alle chi’er er engstelige. Synes det virker som en veldig dårlig ide å krysse noe jeg selv mener er så grettent og engstelig med staff, som er kjent for å ha samkjønnsaggressjon, men jeg skal prøve være litt open minded allikevel. Kjenner du eierne til hannen du parret med og kan få info om foreldrene og besteforeldrene hans? Hva med foreldrene og besteforeldrene til moren hans? Hannhunden har bare arvet to alleler av hvert gen, men hvilke alleler som kommer fra hvem og hva som er dominant og recessivt er umulig å finne ut av. Det finnes gode og dårlige utgaver av alle de rasene, så det er litt av et sjansespill. Hva som helst kan komme ut av det der. Du vil ikke vurdere å blande med noe mer forutsigbart? Hva med en frisk miniatyr bulllterrier, om du finner en? 

Jeg kjenner eieren. Det var en renraset papillon som dessverre har gått bort nå. Han ble gammel men mor lever i sitt beste velgående. Hun ble 11 den 1 februar. Jeg skal helt klart snakke med eieren til papillonen! Og kanskje få noe innsikt på papirene der hvis de fortsatt eksisterer. Jeg kjenner også sære Tibber, og ikke minst chihuahuaer. Men det er chihuahua mor er minst av. Hun kan være gretten, det er noe som har kommet med alderen. Ellers er hun veldig mentalt sterk. Flott gemytt og finner seg i alt. Men lengre enn det kommer jeg ikke. Hun ble kjøpt i Sverige for 11 år siden der moren var renraset tibbe. Grunnen til hvorfor jeg ønsker og parre min hund med akk den her er fordi jeg kjenner både mor og far, og til sammen har de fått 7 friske valper. (2 kull med samme far) «Milo» som eventuelt blir en fremtidig pappa er frisk både fysisk og psykisk. Men flere tester må jo selvfølgelig gjennomføres. Men jeg føler meg trygg på milo. Jeg kjenner han og hans oppvekst. Han er nå 6 år. Samt hatt dialog med alle de andre valpe eierene. Som også er friske. Den ene hunden i kullet sin eier døde av kreft (min mors beste venninne). Det endte med at vi omplasserte hunden til sønnen hennes. Dette gikk ekstremt bra selvom de var svært knyttet til hverandre. Jeg ser på de som ekstremt friske og mentalt sterke kull. Og føler meg trygg på denne mixen. Selvom man aldri kan forutse hvordan dette blir. Min hun «straffen» er også en veldig stekt hund. Hun legger seg fort flat og er ikke dominant av seg, og ikke aggressiv mot andre hunder eller folk. Hun er alt for tillitsfull av seg og kunne blitt drit  glad av en innbruddstyv. Jeg har aldri vært borti en snillere hund en henne. Jeg må jo sjekke om hun er passelig til å få valper. Å få syke valper faller ikke inn hos meg. (Selvom det kan skje uansett). Så passer det ikke så lar jeg det være. Jeg har tenkt tanken på kanskje litt mer passelige hunder. Renraset staff eller ja en miniatyr. Men jeg leser stadig vekk om dårlig opprett og valpe fabrikker. Det er så ufattelig mye useriøst oppdrett når det kommer til staff. (Samt andre raser) Så jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil ta sjansen på det. Pengene spiller ingen rolle for meg. Det er ikke viktig for meg at valpene er renraset og flotte «ekte staffer». Det viktigste for meg er at hundene er fiske mentalt og fysisk. Så dette ville evt bli en mix av staff, papillon, ciuaua, tibbe og shih tzu. Der mor er renraset staff. Far er 50 prosent papillon 25 prosent tibbe og resten chihuahua og shih tzu. Men minst chihuahua. Det er mye raser i en mix. Så derfor vil jeg gjerne høre om positive men også negative meninger om dette. Men uansett hvor trygt det føles. Er det jo selvfølgelig kanskje ikke en bra mix. Er så ufattelig mye mer jeg må sette meg inn i. Jeg skal helt klart sjekke ut andre hunder og raser også! Tusen takk for svar ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt første spørsmål er hvorfor? Altså, hva er tanken bak å parre disse to hundene? Ønsker du og familien å ha hvalpene selv eller tenker du at andre skal overta disse? 
 

Hvor gammel er stafftispen din? Problematisk adferd ovenfor andre hunder inntrer i mange tilfeller gjerne ikke før hunden er voksen. Typ 2-3 år og deromkring. Jeg har en bekjent som har en tispe som var akkurat som du beskriver, veldig ok ovenfor andre hunder. Vedkommende ville gjerne at denne tispa skulle få omgåes mine hunder, hvilket jeg har sagt bastant nei til. Staffer , uansett type er ikke noe jeg vil ha i nærheten av mine hunder.  Den omtalte tispa har nå bikket tre år og er plutselig ikke så grei ovenfor andre hunder lengre.. Treffer du på ærlige staffeiere, så er slike erfaringer slett ikke uvanlige. 
 

Men uansett om din tispe skulle fortsette å være ‘grei’ mot andre hunder, så forstår jeg ikke helt poenget med å blande så ulike typer hunder? Hvis du ikke skal beholde hvalpene selv, så må du jo selge dem og hva slags folk er interessert i en slik blanding? Du vil garantert få noen som er interesserte, det er ikke det jeg mener men er det den riktige typen folk? 
 

Jeg ser ikke at det er noe poeng i å blande inn raser med velkjent hundeaggressjon i miniatyrhundmixer. Hvalpekjøper kjøper søt miniatyrhund men får seg en overraskelse når hunden vokser til.. I tillegg må man nesten regne med at disse hvalpene eller i alle fall noen av dem kommer til å bli brukt i avl av nye eiere. Ergo; problemet sprer seg videre. 

Personlig ville jeg styrt unna hvilken som helst hund hvor staff( uansett type) var en del av mix’en. 
 

Det oppdrettes ALT for mange hunder allerede, det finnes rett og slett ikke egnede kjøpere til alt som fødes , hvilket man får bekreftet på diverse fora og ikke minst finn.no..

Å oppdrette hunder, uansett om det renrasede eller mix’er er et stort ansvar, ikke bare med tanke på å bruke egnede foreldredyr men kanskje aller viktigst; å finne egnede eiere.

Hvis nå tispa oppfyller alle helsekrav og du er bestemt på å parre henne, finn heller en egnet staffhann, istedenfor å produsere ‘miniatyrstaffer’ , hvilket jeg tenker er en dårlig ide. 
 

Jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg hunder med ‘tvilsom innstilling’ til andre hunder, så lenge de vet hva de har og er seg sitt ansvar bevisst. Dessverre er det mange eiere av slike hunder som enten er naive og tror at det er bare sosialisering som skal til, eller så er det eiere av typ som nok ikke burde hatt hund overhodet, som tiltrekkes av slike hunder. 
Ingen av disse er det særlig gøyalt  å møte med egne hunder.

Endret av QUEST
  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg nevner miniatyr bullterrierene spesielt er fordi den rasen trenger livreddende hjelp. Var i kontakt med flere oppdrettere før jeg kjøpte min første hund (som ble noe annet). Fra den erfaringen tror jeg det kan fort hende du finner minst en oppdretter med MH på alle hundene og helseattester på alt, som gladelig stiller med hannhund om h*n får følge litt med på valpene. Rasen som helhet trenger desperat nye gener, men de har bare «fått lov til» å krysse inn en standard bullterrier noen få ganger. Det finnes selvsagt friske hunder, og jeg ville ikke blitt forundret om du fikk en parring av en meget seriøs oppdretter i Sverige, om hun fortsatt holder på. Nevner ingen navn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du til helsestatus i linjene bakover for blandingen? Vet du hvordan foreldrene og deres søsken har testet på typiske rasesykdommer?

Selv om denne blandingshunden er frisk og fin, og har friske foreldre, så kan de være bærere av arvelige sykdommer. Det er et stort poeng med raseavl at man kan sjekke helsestatus, ikke bare i ett ledd bakover, men utover til søsken, besteforeldre osv. Det hjelper ikke at foreldrehunden er frisk hvis alle søsknene har allergi eller alvorlig HD. Og når du selger blandingsvalper vet du heller ikke hva som skjer videre med dem, om de da får valper så forsvinner informasjonen om helsestatus for hvert ledd framover.

Om du har en frisk og fin staff med godt gemytt synes jeg heller du skal bidra i avl på en rase som virkelig trenger gode hunder, enn å bidra til flere uforutsigbare blandinger.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt illustrert av de to søskenene der at det er helt Texas hvordan tilfeldige blandingscocktailer slår ut i et kull. Underbittet kan skyldes recessive gener som har ligget latent i flere generasjoner, pga av en tippoldefar som var 25% bulldog.

Hva gemytt angår: Den ene hunden er frempå og selvsikker, mens den andre er mer engstelig. Igjen: det kan skyldes recessive gener som plutselig kommer til uttrykk, eller f.eks. at en overkrysning i meiosen kombinerer koblede gener på nye måter, fra forskjellige raser.

Mulighetene er tallrike, så foreldre og besteforeldre med godt gemytt betyr ikke på noen måte at man er sikret avkom med godt gemytt. Det er langt mer komplisert enn som så. Nøyaktig hvor mange ulike gener som styrer utviklingen av sentralnervesystemet, det endokrine systemet og samspillet mellom disse vet ingen ennå. (..så det er noen!) — og om man trenger google noen av disse ordene er man ikke klar for å begi seg ut på blandingsavl. 
 

Tommelfingerregel, uansett rase eller ei: ikke parre tispa før de som vil ha, og er skikket til å ha valpene har satt seg på venteliste. 
 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...