Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg er ny her og usikker på hvordan dette funker men jeg prøver. 


Jeg har en tispe. En renraset staffordshire bull terrier som jeg har veldig lyst til å parre. (Selvfølgelig hvis alt ligger til rette for det, mtp HD/AD helsesjekk osv) dette er ikke noe hast, og alt skal ligge til rette for at dette gjennomføres best mulig.

Hva tenker dere om å parre med en blandingshund ? Jeg har tidligere hatt kull på min andre hund. Hun fikk til sammen 7 valper, og den ene har nå min søster. Han er frisk og alt skal selvfølgelig legges til rette for han også. Dette er en blanding av Papillon, Chihuahua, Tibetansk spaniel og Shih tzu. Jeg vil påpeke at begge to har helt fantastisk gemytt og dette er ikke noe jeg gjør for pengene. 
 

Jeg vil gjerne høre om det negative og positive med å parre frem blandings valper. Dette er ikke noe som SKAL skje uansett hva. Jeg vil først lese meg opp på dette med blandings valper. Jeg har selv hatt blandingshunder, som er helt fantastiske hunder spør du meg. Jeg har også hatt renraset, som jeg hadde mer problemer med. 
jeg leser mye negativt om det å parre frem blandinger. Og er genuint nysgjerrig på hvorfor akkurat det. 
 

jeg beklager for eventuelle skrivefeil. Takk for svar ! ?

Skrevet (endret)

Umiddelbart så tenker jeg nei til den blandingen, fordi den ene tibben jeg har kjent var sur og gretten, jeg har liknende fordommer mot shih tzu, og det er jo opplest og vedtatt at alle chi’er er engstelige. Synes det virker som en veldig dårlig ide å krysse noe jeg selv mener er så grettent og engstelig med staff, som er kjent for å ha samkjønnsaggressjon, men jeg skal prøve være litt open minded allikevel. Kjenner du eierne til hannen du parret med og kan få info om foreldrene og besteforeldrene hans? Hva med foreldrene og besteforeldrene til moren hans? Hannhunden har bare arvet to alleler av hvert gen, men hvilke alleler som kommer fra hvem og hva som er dominant og recessivt er umulig å finne ut av. Det finnes gode og dårlige utgaver av alle de rasene, så det er litt av et sjansespill. Hva som helst kan komme ut av det der. Du vil ikke vurdere å blande med noe mer forutsigbart? Hva med en frisk miniatyr bulllterrier, om du finner en? 

Endret av Maskot
Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Umiddelbart så tenker jeg nei til den blandingen, fordi den ene tibben jeg har kjent var sur og gretten, jeg har liknende fordommer mot shih tzu, og det er jo opplest og vedtatt at alle chi’er er engstelige. Synes det virker som en veldig dårlig ide å krysse noe jeg selv mener er så grettent og engstelig med staff, som er kjent for å ha samkjønnsaggressjon, men jeg skal prøve være litt open minded allikevel. Kjenner du eierne til hannen du parret med og kan få info om foreldrene og besteforeldrene hans? Hva med foreldrene og besteforeldrene til moren hans? Hannhunden har bare arvet to alleler av hvert gen, men hvilke alleler som kommer fra hvem og hva som er dominant og recessivt er umulig å finne ut av. Det finnes gode og dårlige utgaver av alle de rasene, så det er litt av et sjansespill. Hva som helst kan komme ut av det der. Du vil ikke vurdere å blande med noe mer forutsigbart? Hva med en frisk miniatyr bulllterrier, om du finner en? 

Jeg kjenner eieren. Det var en renraset papillon som dessverre har gått bort nå. Han ble gammel men mor lever i sitt beste velgående. Hun ble 11 den 1 februar. Jeg skal helt klart snakke med eieren til papillonen! Og kanskje få noe innsikt på papirene der hvis de fortsatt eksisterer. Jeg kjenner også sære Tibber, og ikke minst chihuahuaer. Men det er chihuahua mor er minst av. Hun kan være gretten, det er noe som har kommet med alderen. Ellers er hun veldig mentalt sterk. Flott gemytt og finner seg i alt. Men lengre enn det kommer jeg ikke. Hun ble kjøpt i Sverige for 11 år siden der moren var renraset tibbe. Grunnen til hvorfor jeg ønsker og parre min hund med akk den her er fordi jeg kjenner både mor og far, og til sammen har de fått 7 friske valper. (2 kull med samme far) «Milo» som eventuelt blir en fremtidig pappa er frisk både fysisk og psykisk. Men flere tester må jo selvfølgelig gjennomføres. Men jeg føler meg trygg på milo. Jeg kjenner han og hans oppvekst. Han er nå 6 år. Samt hatt dialog med alle de andre valpe eierene. Som også er friske. Den ene hunden i kullet sin eier døde av kreft (min mors beste venninne). Det endte med at vi omplasserte hunden til sønnen hennes. Dette gikk ekstremt bra selvom de var svært knyttet til hverandre. Jeg ser på de som ekstremt friske og mentalt sterke kull. Og føler meg trygg på denne mixen. Selvom man aldri kan forutse hvordan dette blir. Min hun «straffen» er også en veldig stekt hund. Hun legger seg fort flat og er ikke dominant av seg, og ikke aggressiv mot andre hunder eller folk. Hun er alt for tillitsfull av seg og kunne blitt drit  glad av en innbruddstyv. Jeg har aldri vært borti en snillere hund en henne. Jeg må jo sjekke om hun er passelig til å få valper. Å få syke valper faller ikke inn hos meg. (Selvom det kan skje uansett). Så passer det ikke så lar jeg det være. Jeg har tenkt tanken på kanskje litt mer passelige hunder. Renraset staff eller ja en miniatyr. Men jeg leser stadig vekk om dårlig opprett og valpe fabrikker. Det er så ufattelig mye useriøst oppdrett når det kommer til staff. (Samt andre raser) Så jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil ta sjansen på det. Pengene spiller ingen rolle for meg. Det er ikke viktig for meg at valpene er renraset og flotte «ekte staffer». Det viktigste for meg er at hundene er fiske mentalt og fysisk. Så dette ville evt bli en mix av staff, papillon, ciuaua, tibbe og shih tzu. Der mor er renraset staff. Far er 50 prosent papillon 25 prosent tibbe og resten chihuahua og shih tzu. Men minst chihuahua. Det er mye raser i en mix. Så derfor vil jeg gjerne høre om positive men også negative meninger om dette. Men uansett hvor trygt det føles. Er det jo selvfølgelig kanskje ikke en bra mix. Er så ufattelig mye mer jeg må sette meg inn i. Jeg skal helt klart sjekke ut andre hunder og raser også! Tusen takk for svar ?

Skrevet (endret)

Mitt første spørsmål er hvorfor? Altså, hva er tanken bak å parre disse to hundene? Ønsker du og familien å ha hvalpene selv eller tenker du at andre skal overta disse? 
 

Hvor gammel er stafftispen din? Problematisk adferd ovenfor andre hunder inntrer i mange tilfeller gjerne ikke før hunden er voksen. Typ 2-3 år og deromkring. Jeg har en bekjent som har en tispe som var akkurat som du beskriver, veldig ok ovenfor andre hunder. Vedkommende ville gjerne at denne tispa skulle få omgåes mine hunder, hvilket jeg har sagt bastant nei til. Staffer , uansett type er ikke noe jeg vil ha i nærheten av mine hunder.  Den omtalte tispa har nå bikket tre år og er plutselig ikke så grei ovenfor andre hunder lengre.. Treffer du på ærlige staffeiere, så er slike erfaringer slett ikke uvanlige. 
 

Men uansett om din tispe skulle fortsette å være ‘grei’ mot andre hunder, så forstår jeg ikke helt poenget med å blande så ulike typer hunder? Hvis du ikke skal beholde hvalpene selv, så må du jo selge dem og hva slags folk er interessert i en slik blanding? Du vil garantert få noen som er interesserte, det er ikke det jeg mener men er det den riktige typen folk? 
 

Jeg ser ikke at det er noe poeng i å blande inn raser med velkjent hundeaggressjon i miniatyrhundmixer. Hvalpekjøper kjøper søt miniatyrhund men får seg en overraskelse når hunden vokser til.. I tillegg må man nesten regne med at disse hvalpene eller i alle fall noen av dem kommer til å bli brukt i avl av nye eiere. Ergo; problemet sprer seg videre. 

Personlig ville jeg styrt unna hvilken som helst hund hvor staff( uansett type) var en del av mix’en. 
 

Det oppdrettes ALT for mange hunder allerede, det finnes rett og slett ikke egnede kjøpere til alt som fødes , hvilket man får bekreftet på diverse fora og ikke minst finn.no..

Å oppdrette hunder, uansett om det renrasede eller mix’er er et stort ansvar, ikke bare med tanke på å bruke egnede foreldredyr men kanskje aller viktigst; å finne egnede eiere.

Hvis nå tispa oppfyller alle helsekrav og du er bestemt på å parre henne, finn heller en egnet staffhann, istedenfor å produsere ‘miniatyrstaffer’ , hvilket jeg tenker er en dårlig ide. 
 

Jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg hunder med ‘tvilsom innstilling’ til andre hunder, så lenge de vet hva de har og er seg sitt ansvar bevisst. Dessverre er det mange eiere av slike hunder som enten er naive og tror at det er bare sosialisering som skal til, eller så er det eiere av typ som nok ikke burde hatt hund overhodet, som tiltrekkes av slike hunder. 
Ingen av disse er det særlig gøyalt  å møte med egne hunder.

Endret av QUEST
  • Like 4
  • Thanks 1
Skrevet

Grunnen til at jeg nevner miniatyr bullterrierene spesielt er fordi den rasen trenger livreddende hjelp. Var i kontakt med flere oppdrettere før jeg kjøpte min første hund (som ble noe annet). Fra den erfaringen tror jeg det kan fort hende du finner minst en oppdretter med MH på alle hundene og helseattester på alt, som gladelig stiller med hannhund om h*n får følge litt med på valpene. Rasen som helhet trenger desperat nye gener, men de har bare «fått lov til» å krysse inn en standard bullterrier noen få ganger. Det finnes selvsagt friske hunder, og jeg ville ikke blitt forundret om du fikk en parring av en meget seriøs oppdretter i Sverige, om hun fortsatt holder på. Nevner ingen navn. 

Skrevet

Hvis hunden er over gjennomsnittet sunn og frisk med godt gemytt må det vel være mye bedre å bruke den i renraset avl? Hvorfor "kaste bort" gode gener på blandingsavl når du heller kan tilføre staffens avlsbase noe positivt?

  • Like 6
  • Thanks 3
Skrevet

Kjenner du til helsestatus i linjene bakover for blandingen? Vet du hvordan foreldrene og deres søsken har testet på typiske rasesykdommer?

Selv om denne blandingshunden er frisk og fin, og har friske foreldre, så kan de være bærere av arvelige sykdommer. Det er et stort poeng med raseavl at man kan sjekke helsestatus, ikke bare i ett ledd bakover, men utover til søsken, besteforeldre osv. Det hjelper ikke at foreldrehunden er frisk hvis alle søsknene har allergi eller alvorlig HD. Og når du selger blandingsvalper vet du heller ikke hva som skjer videre med dem, om de da får valper så forsvinner informasjonen om helsestatus for hvert ledd framover.

Om du har en frisk og fin staff med godt gemytt synes jeg heller du skal bidra i avl på en rase som virkelig trenger gode hunder, enn å bidra til flere uforutsigbare blandinger.

  • Like 6
Skrevet

Veldig godt illustrert av de to søskenene der at det er helt Texas hvordan tilfeldige blandingscocktailer slår ut i et kull. Underbittet kan skyldes recessive gener som har ligget latent i flere generasjoner, pga av en tippoldefar som var 25% bulldog.

Hva gemytt angår: Den ene hunden er frempå og selvsikker, mens den andre er mer engstelig. Igjen: det kan skyldes recessive gener som plutselig kommer til uttrykk, eller f.eks. at en overkrysning i meiosen kombinerer koblede gener på nye måter, fra forskjellige raser.

Mulighetene er tallrike, så foreldre og besteforeldre med godt gemytt betyr ikke på noen måte at man er sikret avkom med godt gemytt. Det er langt mer komplisert enn som så. Nøyaktig hvor mange ulike gener som styrer utviklingen av sentralnervesystemet, det endokrine systemet og samspillet mellom disse vet ingen ennå. (..så det er noen!) — og om man trenger google noen av disse ordene er man ikke klar for å begi seg ut på blandingsavl. 
 

Tommelfingerregel, uansett rase eller ei: ikke parre tispa før de som vil ha, og er skikket til å ha valpene har satt seg på venteliste. 
 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...