Gå til innhold
Hundesonen.no

Rotrening i bånd innen


Hund1234
 Share

Recommended Posts

Hvordan går dere frem med rotrening i bånd inne? Har en valp på 1,5 uke som vandrer mye og finner ikke roen selv så lett, spesielt dersom det er flere personer i stua. Fikk anbefalt å binde henne med bånd på valpekurs. Spørsmålet er, når hun står i halsbånd og rykker, bjeffer og vil bort, det er vel ikke bra? Eller skal vi overse? Vanskelig balansegang dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Hund1234 skrev:

Hvordan går dere frem med rotrening i bånd inne? Har en valp på 1,5 uke som vandrer mye og finner ikke roen selv så lett, spesielt dersom det er flere personer i stua. Fikk anbefalt å binde henne med bånd på valpekurs. Spørsmålet er, når hun står i halsbånd og rykker, bjeffer og vil bort, det er vel ikke bra? Eller skal vi overse? Vanskelig balansegang dette. 

Slike råd som dette er er grunnen til at jeg er sterkt skeptisk til om det er noen god ide å anbefale hundeeiere å oppsøke ‘hvalpekurs’ og diverse hundeinstruktører i øst og vest..

Utvilsomt finnes det dyktige instruktører som både kan sin saker og har en vettig innstilling til hund men det finnes tydeligvis minst like mange som IKKE burde vært sluppet løs på hunder og eiere..

Du skriver 1,5 uke her, jeg får ut fra at du mener 11,5 uker? Majoriteten av hunder/hvalper har absolutt ikke behov for ‘rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er!  Hvalper ER aktive og det skal de få lov til å være også, de skal ikke tvangspassifiseres, på den ene eller annen måte, det er for å si det pent, ikke god dyrevelferd.

De aller, aller fleste finner ‘roen’ helt av seg selv, når de er trette og har hatt nok aktivitet. Så fremt hvalpen/hunden får være i fred når den har lagt seg. Gi familiemedlemmer/besøkende beskjed om at når hunden har lagt seg( frivillig) så skal den få være HELT  i fred. Det er altså ikke lov å rope på hvalpen eller ‘pille’ på den. 
At hvalpen ønsker å være sammen med husets folk er helt naturlig og som sagt, hvalper er aktive, det bør man være inneforstått med, når man skaffer hund .  Hva får hvalpen av turer og opplevelser i løpet av en dag? 
Hvis man har hatt flere hvalper samtidig, vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje med hverandre daglig, bare avbrutt av sovepauser innimellom. Jeg tror nok mange undervurderer både hvalper og voksne hunders aktivitetsbehov og derav kommer mange problemer også.

Finnes det andre hvalper/unghunder i området som deres valp kan leke med? Enkelte voksne hunder leker også gjerne med hvalper men det er viktig at dette i så fall er en hund som er skrudd normalt sammen, altså ikke en som kan tenkes å få for seg å angripe hvalpen. Nå skriver du ikke hva slags rase dere har men tenk på at er det en liten hund , så er det ikke alltid en god ide å la en mye større ( i størrelse) valp / hund leke med en liten hund. Selv om den store er aldri så ‘snill og grei’ , så kan størrelsesforskjellen innebære skader på den lille hunden. 

Til slutt; jeg ville kuttet ut dette hvalpekurset/instruktøren og funnet en ny, hvis dere fortsatt ønsker kurs. En instruktør med en slik innstilling til valp/hund, styr unna! 

 

 

Endret av QUEST
  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er vi uenige. Har lest mye om rotrening, og det mener jeg er viktig å lære dem fra begynnelsen av å finne ro flere steder. Svært mange anerkjente hundefolk mener det samme. Det å binde henne fast viser at hun faktisk må innfinne seg med at her må hun være, og hun er ikke alene. 

Valpen er forøvrig 10,5 uker og sover nok for lite i forhold til anbefalt mengde. Får det hun trenger av fysisk og mental stimuli, men trenger hjelp til å finne ro. Alle her er innforstått med at hun skal ha fred, og det får hun. Hun skal likevel tilpasse seg vår hverdag og da må vi gjøre det på en måte som passer oss og henne. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bare binde henne uten noe videre jobbing kan føre til mer frustrasjon enn ro, dog. Sitt litt sammen med henne til hun roer seg (regner med hun har seng/teppe å legge seg på der?), gi henne noe å tygge på, osv.

"Anbefalt mengde søvn" for valper er oppskrytt. Ja, de sover mye, særlig noen, men at de er våkne og klare for bøll store deler av dagen er helt normalt. Hvis du er sikker på at hun får nok stimuli ville jeg prøvd å jobbe litt med rotrening etter aktivitet, og gjerne før hun begynner å være rastløs. Jeg har en 15-åring som fortsatt innimellom trenger hjelp til å "lande" etter aktivitet, han kan få utslag i stressadferd da.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Hund1234 skrev:

Vel, da er vi uenige. Har lest mye om rotrening, og det mener jeg er viktig å lære dem fra begynnelsen av å finne ro flere steder. Svært mange anerkjente hundefolk mener det samme. Det å binde henne fast viser at hun faktisk må innfinne seg med at her må hun være, og hun er ikke alene. 

Valpen er forøvrig 10,5 uker og sover nok for lite i forhold til anbefalt mengde. Får det hun trenger av fysisk og mental stimuli, men trenger hjelp til å finne ro. Alle her er innforstått med at hun skal ha fred, og det får hun. Hun skal likevel tilpasse seg vår hverdag og da må vi gjøre det på en måte som passer oss og henne. 

Ja uenige er vi, ingenting galt i å være uenige men jeg  forstår ikke helt hvorfor du ber om råd, hvis du er av den oppfatning at tvangspasifisering er godt hundehold? Da kunne du jo like godt lagt innlegget i debattkjellerern for diskusjon.

Såkalt ‘rotrening’ blir ikke noe bedre av at man rosemaler det med  en ‘finere’ betegnelse enn det det i realiteten er, nemlig tvangspasifisering. Jeg tviler oppriktig på at innsatte i fengsler f.eks vil oppfatte oppholdet noe anderledes, om man istedenfor fengsling kalte det ‘tidsbestemt opphold på bestemt plass’..

En trygg hund som har fått nok aktivitet, finner som regel ‘roen’ helt av seg selv, uten tvang.

’Anerkjente hundefolk’ kan være så meget.. CM f.eks er jo absolutt anerkjent i flere miljøer, på tross av helt horribel behandling av hunder. CM og hans disipler er eksempler på folk som ikke burde tillates å være i nærheten av hund.

I løpet av over 40 år med egne  hunder og over 30 hunder med nåværende, har jeg aldri hatt behov for å tvangspasifisere noen valp/hund. Jeg tillater meg å betvile at jeg har  vært  usedvanlig heldig med alle disse hundene, derav manglende behov for pasifisering ved tvang. 
 

Hunder er ikke et møbel som skal være ‘usynlige’ når det passer en og bare aktive når man selv finner det for godt. Beklageligvis er det mange som er av den oppfatning. 
 

Det er vel heller sjelden at man får hund ved  at den står og skraper på døra og desperat ønsker å bli en del av ens husholdning, som regel er det et aktivt valg  å få hund og da syns jeg faktisk at hundeholdet ikke bare skal være for egen del men også oppleves som positivt for hunden. 
 

‘Sover for lite’ , ifølge hvem og hvor mye sover hunden?  ‘Nok aktivitet og stimuli’ igjen, ifølge hvem og er du sikker på det? 
 

Min erfaring er at svært mange undervurderer hvalper/hunders behov for meningsfylt aktivitet, ikke tvert om .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med "Quest"

Det er blitt så populært å passivisere små valper, små lekne valper som har så mye å lære og oppdage. De skal bindes fast, og de skal legges i bur. Kanskje man burde vurdere en annen rase/ingen hund? (Jeg snakket med ei som hadde sin unge viltre BC i bur i over 20 timer i døgnet. Det virket veldig bra påstod hun stolt :icon_cry:. Hunden ble avlivet kort ett par mnd etter jeg snakket med henne)

Jeg har hatt to valper. Så jeg har ikke mye erfaring, men de var veldig forskjellige. Begge av raser som er kjent for HØYT aktivitetsnivå. Den andre valpen har til tross for sitt høye aktivitetsnivå alltid vært veldig rolig inne. Sånn er han, ikke noe jeg har lært han.

Den første valpen sov "aldri" (men sov godt om natten). Hun skulle være med på alt som skjedde i huset, lå "aldri" i ro. Diltet etter på kjøkkenet når jeg skulle lage mat, var med på vaskerommet når jeg var det osv. Hun sløvet ikke vekk noen tid. Dette høres kanskje ut som et mareritt, men rasen blir beskrevet nettopp til å være slik. Den skal være med på alt, sånn er de bare. Etter hvert når hun ble eldre og ganske lydig kunne jeg kommandere henne til å gå å legge seg. Det så ut som at jeg tvang henne til å ligge på ild og glass. Hun lå, men viste med hele seg at dette likte hun ikke. Så da sluttet jeg å tvinge henne.

Hun ble selvfølgelig roligere med alderen, men helt til sin dødsdag (veldig gammel ❤️ ) så var hun veldig kvikk i hodet. Fulgte med på alt som skjedde :wub:

Hva kunne/burde jeg gjort annerledes for å få en roligere hund enn denne nr 1-hunden min? 

Jeg kunne valgt en helt annen rase! For hun var som hun var. Og dette var ikke en unormal oppførsel for å være denne nettopp denne rasen. Vi må kunne godta at valper er valper. Man kan ikke forvente noe særlig fra en 10,5 uker gammel valp. Den skal få være den valpen den er. Uansett rase/individ.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å sette meg på gulvet og ha de på fanget og kose med dem til dem roer seg og sovner jeg. Men det er da selvfølgelig etter tur og lek, og jeg vet at valpen har fått brukt seg nok og egentlig er klar for å slappe av litt ? 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som @jma skriver bruker vi også å være med valpen til den sovner dersom den har trøbbel med å gjøre dette alene. Valpen vi har nå ville aller helst sovne på fanget vårt de første ukene, så da fikk den lov til det og deretter bli flyttet over i sengen sin. Nå går han og legger seg i sengen selv når han er klar for å sove. 

Husk at en valp på 10,5 uker fortsatt er en liten baby og det er helt naturlig at den ønsker å være med dere fremfor å være bundet fast noen meter unna. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør du meg så er den eneste rotreningen jeg synes du bør gjøre: sitt, dekk og å ligge på plassen sin. Til det siste bruker jeg «teppe», for det kan jeg ta med og legge hvor jeg vil når det trengs. Prinsippet er det samme for alle tre. Usagt i alle tre kommandoer for den voksne hunden er «..og bli sittende/liggende/værende til du får kontrabeskjed». Ikke lag en egen kommando for å «bli», det er overflødig.  
 

Man starter med å belønne posisjonen og uttrykke den verbale kommandoen man vil bruke mens valpen inntar posisjon. Ikke etter den har gjort det, og ihvertfall ikke før den har påbegynt innta posisjon, men i bevegelsen, når du er helt sikker på at bevegelsen vil fullføres med posisjonen. Ordet skal for valpen forbindes med handlingen ‘innta posisjon’. Ikke bruk den verbale kommandoen for å få valpen til å sette seg/dekke/gå til teppet før du er sikker på at den har forstått sammenhengen mellom ordet, posisjonen og lønnsomheten, og vil utføre. Bruker du ordet uten at valpen følger opp vanner du det ut til en meningsløs lyd. 
 

Deretter begynner man å strekke tiden det tar før markør for «du har gjort riktig» og belønningen kommer. Ikke gå for fort frem. Man får et sikrere resultat ved å skynde seg veldig langsomt. Valpen skal oppleve mestring og lønnsomhet hele veien, og hvis den blir utålmodig og bryter før den har fått betalt så har du feilet. Den opplever det som ulønnsomt å ha gjort som du ba om, den ser deg bli skuffet og den mister motivasjonen, så vær forsiktig når du begynner tøye tiden til belønning. 

Begynn i neste trinn å bevege deg unna mens hunden er i posisjon. Start veldig, veldig smått, og øk avstand og tid veldig gradvis. Hvor lang tid denne treningen vil ta kommer helt an på hunden. Noen hunder tar dette kjempefort, og går til teppet på verbal kommando og ligger der med fører ute av syne i 30 sek etter 3x5 minutter trening, mens andre hunder trenger 3x5 minutter hver eneste dag i en hel uke bare for å forstå sammenhengen mellom posisjonen og ordet «sitt». De er veldig forskjellige, men de trenger alle oppleve mestring og lønnsomhet om man skal lykkes.

Når «teppe» er lært er det et utmerket sted å servere tyggesaker. Ikke gi for tidlig i trening, for det blir dårlig stemning når du og hunden blir uenige om muligheten for å ta med seg belønningen og gå et annet sted med den. Hunden må ha skjønt at teppet er det aller mest lønnsomme stedet den kan befinne seg på på fritiden, når dere ikke jobber sammen. Teppet er til eksempel stedet hvor det serveres godis mens menneskene spiser. Det er en treningsession som er veldig lett å huske og rutinemessig gjennomføre i hverdagen. Alle andre steder enn teppet blir valpen ignorert mens folk spiser, mens på teppet «hagler» alskens overraskende godis i totalt uforutsigbar frekvens. 
 

Ellers ville jeg utnyttet valpens energi og kontaktsøkende til det fulle i trening og bonding. Det er jo ikke en dukke eller teddybjørn, men en bebis som tar skade av å bli sosialt avvist av sin primære omsorgsperson. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lett å glemme hvor unormalt det er for hvalper å være ‘enebarn’.  Under mer naturlige forhold så og si, blir ikke hvalper skilt fra mor og søsken ved 8 ukers alder. Hvalpene vokser opp sammen og har hele tiden tilgang på lekekamerater. Hvis man har hatt flere enn en valp samtidig, etter leveringsalder ( vanligvis omtrent 8 uker) vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje sammen. MYE  mer enn mange nok vil tro og her ligger nok mye av problemet, når ny eier ender opp med et ‘enebarn’ som får alt for lite naturlig aktivitet. 
 

Hvalper sover normalt ikke store deler av døgnet, de bruker mye tid på leking med noe soving innimellom. Når denne naturlige aktiviteten blir fratatt dem og de attpåtil forventes å være ‘rolige’ når det passer eier, er det ikke rart de feilaktig fremstår som ‘stressede’ og ‘hyperaktive’ med behov for ‘rotrening’. ( passivisering).

 


 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedenfor "rotrening", og tvinge en vilter valp til å legge seg og bli bundet (!), har jeg funnet frem noen leker eller godbiter, satt meg på gulvet og lekt inn enkle øvelser, som sitt, stå, hold fast osv. Eller gjemt små godbiter og lært inn ordet "søk". Dette roer valpen på en god måte, og etterpå trenger du ikke å be dem om å sovne...Det virker so om en del av dagens unge instruktører har lite forståelse for valpers utrettelige energi og behov for å røre på seg. Valper kan sammenlignes med barnehageunger, de sover sannelig ikke mye, de heller.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...