Jump to content
Hundesonen.no

Cavalier king charles spaniel helse


Recommended Posts

Jeg har veldig lyst å skaffe meg hund og har landet på cavalier. Jeg har lest litt rundt på nettet ang sykdommer til disse hundene, men blir ikke helt klok på det. Noen steder står det at nesten alle har dårlig helse, mens andre steder står det at de ikke har mer sykdom enn andre hunder. Er det noen som vet noe om det? Jeg har også lest noe om testing av hjertet på disse hundene, er det noe som gjelder for bare oppdrettere, eller gjelder det for eiere også? Dette er ganske dyrt, og jeg tviler på at forsikring dekker dette. Jeg ser at det nå ruller opp en sak om disse hundene, hva kan konsekvensene bli for hundeeiere dersom rasen blir forbudt? håper noen kan hjelpe meg.

Link to post
Share on other sites

Jeg ville gått for en annen rase. Den anslås at 95% av hundene har chiari-like malformation, og 50% utvikler syringomyeli. Det er bare noen få oppdrettere i Norge som MRI-scanner potensielle avlsdyr. Resten lar være, fordi det koster 5000 per hund, og svært få friscannes. De fleste har det, så de skyver det under teppet. ...noe som demonstreres tydelig ved at du bare har lest om bilde på hjertet på oppdretterenes sider. CM og SM er hysj-hysj. Oppdrettere mener «cavalierkløe» (symptom på SM) er helt normalt. 
 

Denne siden ser rotete ut pga dårlig design, men den er dønn seriøs. Det første du bør gjøre om du vurderer cavalier er å se BBC-dokumentaren «Pedigree Dogs Exposed». Link i listen under bildet. Om du fortsatt har lyst til å kjøpe cavalier, grav deg gjennom dokumentasjonen i venstremargen. Er du fortsatt interessert etter det: velg en oppdretter som MRI-scanner alle hundene. Selv da er det ingen garanti for en hund uten CM, men sjansen er betraktelig bedre, og du gir velfortjent støtte til de eneste raseentusiastene som faktisk bryr seg om hundenes ve og vel, og setter hundenes velferd foran klingende mynt i kassa. Seriøst cavalieroppdrett koster dem skjorta. 
 

Mennesker med syringomyeli forteller om ekstreme smerter. Hundene kan ikke si det med ord, men plutselige smertehyl, gnaging på bakbeinet og invalidiserende «cavalierkløe» burde snakke for seg selv. 
 

https://cavalierhealth.org/index.html

Edited by Maskot
Rettet skrivefeil :)
  • Like 3
Link to post
Share on other sites
1 minute ago, rune83 said:

Takker for svarene. Er det like ille med cavapoo?

 

Du finner ikke en cavapoo fra en MRI-scannet, frisk forelder. Sjansen er litt mindre, men fortsatt stor for at avkommet arver cavalierens defekter. Vær så snill ikke støtt den typen useriøst bakgårdsoppdrett fra kunnskapsløse. Det finnes minst en seriøs oppdretter i Norge som prøver redde rasen, om du absolutt ikke vil ha en annen. Google cavalier sammen med søkeordene MRI og friscannet. Se de siste kommentarene mine i denne tråden angående søte cavapoos på Finn.no: 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Beklager, men siden syringomyelia.no, som jeg ville du skulle finne ved å Google, hadde oversikt over alle skannede cavaliere i Norge, men den er nå lagt ned. Som det fremgår av bloggen her er det stadfestet at 70% av de skannede hundene hadde SM og 98% CM. At bare 2% var påvirket av det er pur bullshit. De 2% er snakk om hunder som led alvorlig. De fleste som har SM blir påvirket av det, bare ikke i en så alvorlig grad at eier ser seg pukka nødt til å operere eller avlive. Se BBC-dokumentaren for detaljer om hva operasjonen går ut på, og hvor brutalt det er mot hunden uten å ha noen garanti for at den blir bedre. «Cavalierkløe», gnaging på bakbein og problemer med å gå er ikke normalt, og hunden lider av det selv om den ikke hyler i smerter. 

Se Pedigree Dogs Exposed før du tar en endelig avgjørelse om rasen.

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund. Amerikansk cocker spaniel er kanskje også et alternativ.

https://www.kystcavalieren.com/blog/category/syringomyelia

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Det ser ut som den fulle dokumentaren har forsvunnet fullstendig fra internett, men den fulle oppfølgingsdokumentaren «.. — three years on» ligger fortsatt ute i sin helhet på Vimeo.


Resten omhandler mange forskjellige raser, som mops, schäfer, rhodisian ridgeback, basset, pekingeser, engelsk bulldog, m.fl., og setter et kritisk lys på hva freakshowavl har gjort med dem, og eksponerer den sinnsyke kynismen og raseblindheten mange av oppdretterne og raseklubbene opererer etter. Om du bare er interessert i cavalier har du utdraget her:

 

Link to post
Share on other sites

Syringomyelia er en grusom sykdom, men heldigvis er ikke Pedigree Dogs Exposed (som forøvrig er 13 år gammel) representativ for cavalierhelsa. Det er mye annet jeg hadde bekymret meg mer for dersom jeg skulle kjøpe ny cavalier i dag. Det sagt, så hadde scanning av foreldredyr vært et minimumskrav for meg i valg av oppdretter, og der synes jeg danskene er mye flinkere enn norske oppdrettere.

Hjertet er et betydelig større problem - ikke nødvendigvis i alvorlighetsgrad, men i utbredelse. Fra 2020  registreres hjertestatus på avlsdyr i DogWeb, og det er nok et steg i riktig retning, selv om det trolig ikke vil gjøre veldig stort utslag verken ene eller andre veien.

13 hours ago, rune83 said:

Jeg har også lest noe om testing av hjertet på disse hundene, er det noe som gjelder for bare oppdrettere, eller gjelder det for eiere også? Dette er ganske dyrt, og jeg tviler på at forsikring dekker dette.

Jeg mener at alle hunder bør testes. Helsetesting er dokumentasjon på resultatet av den kombinasjonen av foreldredyr som er valgt, og vil også være i enhver seriøs oppdretters interesse å vite noe om. Cavalieren min er hjerteutredet og jeg fikk det dekket på forsikringa.

10 hours ago, rune83 said:

Takker for svarene. Er det like ille med cavapoo?

Puddel har også CM (i likhet med veldig mange andre raser), så det vil trolig ikke være noe særlig bedre alternativ med tanke på CM/SM.

cmsm1.jpg

Kilde: https://helda.helsinki.fi/handle/10138/154688

10 hours ago, Maskot said:

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund. Amerikansk cocker spaniel er kanskje også et alternativ.

Jeg synes ikke de rasene du nevner ligner på cavalier i gemytt i det hele tatt. Det nærmeste man kommer etter min mening er engelsk springer spaniel, men da får man jo en betydelig større hund. 

Ellers synes jeg finske KoiraNet er et nyttig verktøy, her kan man bl.a. se statistikk over dødsårsak på ulike raser. Da får man nok et betydelig mer korrekt bilde av generelle helsestatus enn å google seg gjennom mer eller mindre tilfeldige nettsider. KoiraNet viser at 23% av cavalierer dør av hjertesykdom, som er den soleklart vanligste dødsårsaken på rasen. Alderdom ligger på andreplass. 3% dør av SM.

Edited by Wilhelmina
  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Wilhelmina; du har helt feil tilnærming til dette med hjerteproblem hos rasen, det er viktig å påpeke at hele 77 % ikke dør av hjerteproblem! Lær av bulldogoppdretterene 😄

Spøk tilside; Koiranet er utvilsomt et nyttig verktøy men husker jeg ikke helt feil så er det delvis basert på selvrapportering? Hvilket vel kan friste enkelte til å pynte litt på dødsårsaken. 

Link to post
Share on other sites
8 minutes ago, QUEST said:

Wilhelmina; du har helt feil tilnærming til dette med hjerteproblem hos rasen, det er viktig å påpeke at hele 77 % ikke dør av hjerteproblem! Lær av bulldogoppdretterene 😄

 

:teehe:

8 minutes ago, QUEST said:

Spøk tilside; Koiranet er utvilsomt et nyttig verktøy men husker jeg ikke helt feil så er det delvis basert på selvrapportering? Hvilket vel kan friste enkelte til å pynte litt på dødsårsaken. 

Joda, helt nøyaktig blir det nok aldri. Men tenker det uansett er en brukbar indikasjon på generell helse, og i hvert fall bedre enn tilfeldige nettsider som trekker statistikk ut av løse lufta.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
9 timer siden, Maskot skrev:

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund.

Chihuahua er ikke en rase som jeg ville karakterisert som ‘frisk’ eller sunn. Det er betydelig underkommunisert at mange individer i rasen har tildels betydelige pusteproblemer. Som gir seg utslag i snorking, hosting og hiving etter pusten ,særdeles ved anstrengelser og det behøver ikke være store anstrengelser heller. Det kan være nok at de bare leker med hverandre. PL og LP er heller ikke uvanlig. Man bør også være obs på at hannhundene er skikkelige pissenisser, dvs mer  gjerne  markerer innendørs. Selvfølgelig gjelder det ikke alle men det er svært vanlig og ikke noe man bare trener bort. 
 

Jeg er ikke enig i at chi bare er en selskapshund, dog litt usikker på hva du legger i betegnelsen? Det er faktisk aktive hunder som både tåler og liker lange turer i skog og mark. Selv om de er små av størrelse, har de like stort behov for opplevelser og turer som større hunder. 
 

Sånn umiddelbart ville jeg sagt at de rasene du nevner over har liten størrelse som fellesnevner og ikke så mye annet. Etter min oppfatning er det temmelig stor forskjell på rasenes gemytt . Hvis man har den gjengse cavaliers gemytt som målestokk for hva man ønsker i en hund, så er det ikke sikkert at man blir fornøyd med en av de andre rasene. 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det.  Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver.  Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv.  Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét
    • Huff så trist! 😞 Håper det går bra med deg / dere! Tusen Takk som deler! Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund) Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt.  Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende. Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal 🙃). For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  
    • Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison.  Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer. Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊
    • Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger. Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert. De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte). Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer. Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.
    • Har hatt to, og den største fordelen er at de har selskap i- og glede av hverandre. Nå har jeg en, og det er både behagelig og lettvint. Jeg trener aktivt, og da krever det mye mer å ha to hunder tidsmessig(gitt att begge trenes), økonomisk osv. Jeg trives svært godt med å ha to, men har konkludert med at jeg har best kapasitet til èn. Alternativet er en liten maskot, men det vil ikke bli aktuellt før unghunden blir voksen i alle fall.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...