Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier king charles spaniel helse


rune83
 Share

Recommended Posts

Jeg har veldig lyst å skaffe meg hund og har landet på cavalier. Jeg har lest litt rundt på nettet ang sykdommer til disse hundene, men blir ikke helt klok på det. Noen steder står det at nesten alle har dårlig helse, mens andre steder står det at de ikke har mer sykdom enn andre hunder. Er det noen som vet noe om det? Jeg har også lest noe om testing av hjertet på disse hundene, er det noe som gjelder for bare oppdrettere, eller gjelder det for eiere også? Dette er ganske dyrt, og jeg tviler på at forsikring dekker dette. Jeg ser at det nå ruller opp en sak om disse hundene, hva kan konsekvensene bli for hundeeiere dersom rasen blir forbudt? håper noen kan hjelpe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for en annen rase. Den anslås at 95% av hundene har chiari-like malformation, og 50% utvikler syringomyeli. Det er bare noen få oppdrettere i Norge som MRI-scanner potensielle avlsdyr. Resten lar være, fordi det koster 5000 per hund, og svært få friscannes. De fleste har det, så de skyver det under teppet. ...noe som demonstreres tydelig ved at du bare har lest om bilde på hjertet på oppdretterenes sider. CM og SM er hysj-hysj. Oppdrettere mener «cavalierkløe» (symptom på SM) er helt normalt. 
 

Denne siden ser rotete ut pga dårlig design, men den er dønn seriøs. Det første du bør gjøre om du vurderer cavalier er å se BBC-dokumentaren «Pedigree Dogs Exposed». Link i listen under bildet. Om du fortsatt har lyst til å kjøpe cavalier, grav deg gjennom dokumentasjonen i venstremargen. Er du fortsatt interessert etter det: velg en oppdretter som MRI-scanner alle hundene. Selv da er det ingen garanti for en hund uten CM, men sjansen er betraktelig bedre, og du gir velfortjent støtte til de eneste raseentusiastene som faktisk bryr seg om hundenes ve og vel, og setter hundenes velferd foran klingende mynt i kassa. Seriøst cavalieroppdrett koster dem skjorta. 
 

Mennesker med syringomyeli forteller om ekstreme smerter. Hundene kan ikke si det med ord, men plutselige smertehyl, gnaging på bakbeinet og invalidiserende «cavalierkløe» burde snakke for seg selv. 
 

https://cavalierhealth.org/index.html

Endret av Maskot
Rettet skrivefeil :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, rune83 said:

Takker for svarene. Er det like ille med cavapoo?

 

Du finner ikke en cavapoo fra en MRI-scannet, frisk forelder. Sjansen er litt mindre, men fortsatt stor for at avkommet arver cavalierens defekter. Vær så snill ikke støtt den typen useriøst bakgårdsoppdrett fra kunnskapsløse. Det finnes minst en seriøs oppdretter i Norge som prøver redde rasen, om du absolutt ikke vil ha en annen. Google cavalier sammen med søkeordene MRI og friscannet. Se de siste kommentarene mine i denne tråden angående søte cavapoos på Finn.no: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men siden syringomyelia.no, som jeg ville du skulle finne ved å Google, hadde oversikt over alle skannede cavaliere i Norge, men den er nå lagt ned. Som det fremgår av bloggen her er det stadfestet at 70% av de skannede hundene hadde SM og 98% CM. At bare 2% var påvirket av det er pur bullshit. De 2% er snakk om hunder som led alvorlig. De fleste som har SM blir påvirket av det, bare ikke i en så alvorlig grad at eier ser seg pukka nødt til å operere eller avlive. Se BBC-dokumentaren for detaljer om hva operasjonen går ut på, og hvor brutalt det er mot hunden uten å ha noen garanti for at den blir bedre. «Cavalierkløe», gnaging på bakbein og problemer med å gå er ikke normalt, og hunden lider av det selv om den ikke hyler i smerter. 

Se Pedigree Dogs Exposed før du tar en endelig avgjørelse om rasen.

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund. Amerikansk cocker spaniel er kanskje også et alternativ.

https://www.kystcavalieren.com/blog/category/syringomyelia

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut som den fulle dokumentaren har forsvunnet fullstendig fra internett, men den fulle oppfølgingsdokumentaren «.. — three years on» ligger fortsatt ute i sin helhet på Vimeo.


Resten omhandler mange forskjellige raser, som mops, schäfer, rhodisian ridgeback, basset, pekingeser, engelsk bulldog, m.fl., og setter et kritisk lys på hva freakshowavl har gjort med dem, og eksponerer den sinnsyke kynismen og raseblindheten mange av oppdretterne og raseklubbene opererer etter. Om du bare er interessert i cavalier har du utdraget her:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syringomyelia er en grusom sykdom, men heldigvis er ikke Pedigree Dogs Exposed (som forøvrig er 13 år gammel) representativ for cavalierhelsa. Det er mye annet jeg hadde bekymret meg mer for dersom jeg skulle kjøpe ny cavalier i dag. Det sagt, så hadde scanning av foreldredyr vært et minimumskrav for meg i valg av oppdretter, og der synes jeg danskene er mye flinkere enn norske oppdrettere.

Hjertet er et betydelig større problem - ikke nødvendigvis i alvorlighetsgrad, men i utbredelse. Fra 2020  registreres hjertestatus på avlsdyr i DogWeb, og det er nok et steg i riktig retning, selv om det trolig ikke vil gjøre veldig stort utslag verken ene eller andre veien.

13 hours ago, rune83 said:

Jeg har også lest noe om testing av hjertet på disse hundene, er det noe som gjelder for bare oppdrettere, eller gjelder det for eiere også? Dette er ganske dyrt, og jeg tviler på at forsikring dekker dette.

Jeg mener at alle hunder bør testes. Helsetesting er dokumentasjon på resultatet av den kombinasjonen av foreldredyr som er valgt, og vil også være i enhver seriøs oppdretters interesse å vite noe om. Cavalieren min er hjerteutredet og jeg fikk det dekket på forsikringa.

10 hours ago, rune83 said:

Takker for svarene. Er det like ille med cavapoo?

Puddel har også CM (i likhet med veldig mange andre raser), så det vil trolig ikke være noe særlig bedre alternativ med tanke på CM/SM.

cmsm1.jpg

Kilde: https://helda.helsinki.fi/handle/10138/154688

10 hours ago, Maskot said:

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund. Amerikansk cocker spaniel er kanskje også et alternativ.

Jeg synes ikke de rasene du nevner ligner på cavalier i gemytt i det hele tatt. Det nærmeste man kommer etter min mening er engelsk springer spaniel, men da får man jo en betydelig større hund. 

Ellers synes jeg finske KoiraNet er et nyttig verktøy, her kan man bl.a. se statistikk over dødsårsak på ulike raser. Da får man nok et betydelig mer korrekt bilde av generelle helsestatus enn å google seg gjennom mer eller mindre tilfeldige nettsider. KoiraNet viser at 23% av cavalierer dør av hjertesykdom, som er den soleklart vanligste dødsårsaken på rasen. Alderdom ligger på andreplass. 3% dør av SM.

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wilhelmina; du har helt feil tilnærming til dette med hjerteproblem hos rasen, det er viktig å påpeke at hele 77 % ikke dør av hjerteproblem! Lær av bulldogoppdretterene ?

Spøk tilside; Koiranet er utvilsomt et nyttig verktøy men husker jeg ikke helt feil så er det delvis basert på selvrapportering? Hvilket vel kan friste enkelte til å pynte litt på dødsårsaken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, QUEST said:

Wilhelmina; du har helt feil tilnærming til dette med hjerteproblem hos rasen, det er viktig å påpeke at hele 77 % ikke dør av hjerteproblem! Lær av bulldogoppdretterene ?

 

:teehe:

8 minutes ago, QUEST said:

Spøk tilside; Koiranet er utvilsomt et nyttig verktøy men husker jeg ikke helt feil så er det delvis basert på selvrapportering? Hvilket vel kan friste enkelte til å pynte litt på dødsårsaken. 

Joda, helt nøyaktig blir det nok aldri. Men tenker det uansett er en brukbar indikasjon på generell helse, og i hvert fall bedre enn tilfeldige nettsider som trekker statistikk ut av løse lufta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Maskot skrev:

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund.

Chihuahua er ikke en rase som jeg ville karakterisert som ‘frisk’ eller sunn. Det er betydelig underkommunisert at mange individer i rasen har tildels betydelige pusteproblemer. Som gir seg utslag i snorking, hosting og hiving etter pusten ,særdeles ved anstrengelser og det behøver ikke være store anstrengelser heller. Det kan være nok at de bare leker med hverandre. PL og LP er heller ikke uvanlig. Man bør også være obs på at hannhundene er skikkelige pissenisser, dvs mer  gjerne  markerer innendørs. Selvfølgelig gjelder det ikke alle men det er svært vanlig og ikke noe man bare trener bort. 
 

Jeg er ikke enig i at chi bare er en selskapshund, dog litt usikker på hva du legger i betegnelsen? Det er faktisk aktive hunder som både tåler og liker lange turer i skog og mark. Selv om de er små av størrelse, har de like stort behov for opplevelser og turer som større hunder. 
 

Sånn umiddelbart ville jeg sagt at de rasene du nevner over har liten størrelse som fellesnevner og ikke så mye annet. Etter min oppfatning er det temmelig stor forskjell på rasenes gemytt . Hvis man har den gjengse cavaliers gemytt som målestokk for hva man ønsker i en hund, så er det ikke sikkert at man blir fornøyd med en av de andre rasene. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...