Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Min familie har mest sannsynlig landet på schæfer som aktuell rase for oss. Det som bekymrer meg er alle sykdommene man hører om innad i rasen, men virker som det er økt fokus på å få dette bort. Har prøvd å lese meg til hvilke oppdrettere som er gode, blant annet via forum og norsk schæferhundklubb. Jeg har kommet over historier om oppdrettere som fremstår veldig gode, men likevel kanskje ikke driver det mest etiske oppdrettet likevel. 

Kan noen gi anbefalinger på oppdrettere i Norge? Og evt hvem man bør styre unna (forstår om sistnevnte må bli gjort per PM). Syns bare det var så vanskelig å bli klok på, så nå opprettet jeg denne profilen i håp om litt hjelp ?

Skrevet

Prio en er iallfall å finne en oppdretter som helsetester og mentaltester sine hunder, og som avler på hunder uten arvelige sykdommer. Her er det også lurt å sjekke status på søsken av avelsdyr, eventuelt tidligere kull, og ikke bare akkurat de som individer. Jeg ville eventuelt tatt kontakt med raseklubben, spurt hvilke arvelige sykdommer som er mest vanlig på rasen, og om de har tips til oppdrettere som er kritiske i selektering av avelsdyr. :) 

  • Thanks 1
Skrevet

Hvorfor vil du ha schäfer som «familiehund»? Det er en svært intelligent brukshund som trenger mye stimuli, og den har en god porsjon vokt. Er du sikker på at det er det beste valget for deg? Vår schäfer var veldig territorial og beskyttende. Det kan høres fint ut med en hund som tar på seg oppgaven med å beskytte hjem og familie, men det har sine skyggesider. Barn på besøk etter skoletid, når voksne ikke er hjemme, f.eks. 

Andelen schäfere som uprovosert utagererte mot min forrige hund (BC), ved å henge i båndet og brøle «jeg skal banke likskitten ut av deg, din lille fjott!» overgikk alle andre raser, sannsynligvis fordi mange som skaffer seg schäfer tror det bare er en litt annerledes utseende golden retriever, og derfor ikke sosialiserer og trener riktig og nok, og får problematferd.

Du skriver at du vil trene lydighet og spor, men hvor mye? De fleste raser kan både gjøre og liker det. Skal man ikke konkurrere, hvorfor velge en av de rasene som KREVER mest trening?

Misforstå meg rett, det kan godt hende du vet hva du går til, og at schäfer fra noen linjer er helt riktig hund for deg og din familie, men min egen erfaring skriker nei, du vil nok egentlig ha en litt mindre stimulikrevende type hund når alt kommer til alt. Er du forberedt på å hele tiden gi hunden oppgaver, hjemme som ute, så den har noe å holde mentalt fokus på og ikke begynner finne på oppgaver av seg selv i rastløs fortvilelse? Om du er det, så er det jo bare gøy å ha en, men om du ser for deg ro hjemme, utenom tur og trening, så vil hunden bli deprimert og problematisk. ...tror jeg, basert på min erfaring, som er begrenset til mine opplevelser i mitt liv.

 

Skrevet

Dette er noe av det jeg finner forvirrende. Hva folk skriver angående schæfer er veldig sprikende. Fra at det er en veldig barnevennlig, lettlært og god familiehund som en god førstegangshund (som dog krever mye trening fysisk og mentalt, kursing osv) til slike type advarsler som din. Offisielle rasebeskrivelser fra NKK, anicura osv får jeg også et inntrykk av at hunden passer oss. Uansett, dette er noe jeg til syvende og sist tenker å ta nærmere med evt oppdretter vi finner, for å være sikker på at vi kan tilby hunden et godt liv, og finner en valp som matcher oss. Ingenting er 100% bestemt enda. 

Skrevet (endret)
1 hour ago, Utpåtur89 said:

Dette er noe av det jeg finner forvirrende. Hva folk skriver angående schæfer er veldig sprikende. Fra at det er en veldig barnevennlig, lettlært og god familiehund som en god førstegangshund (som dog krever mye trening fysisk og mentalt, kursing osv) til slike type advarsler som din. Offisielle rasebeskrivelser fra NKK, anicura osv får jeg også et inntrykk av at hunden passer oss. Uansett, dette er noe jeg til syvende og sist tenker å ta nærmere med evt oppdretter vi finner, for å være sikker på at vi kan tilby hunden et godt liv, og finner en valp som matcher oss. Ingenting er 100% bestemt enda. 

Det er nok fordi schäfer er en veldig stor rase med svært mange forskjellige linjer. Mine meninger er basert på den vi hadde og de jeg har møtt. Jeg har absolutt møtt trivelige schäfere og altså, men de var fortsatt høyt gira/rastløse, og mitt inntrykk er at de var trivelige fordi de var godt sosialisert og ble godt brukt. Jeg tror de lett ville blitt såkalte drittbikkjer om de ikke hadde fått riktig sosialisering og nok stimuli. 
 

edit: Om du liker å trene hund, så er det jo gøy, ikke vanskelig, og du får helt sikkert et fint resultat om du har tid og lyst. 

Endret av Maskot
Skrevet

Schæfer er flotte hunder, men det er også mye hund. Jeg ville ikke kjøpt en om jeg ikke hadde hatt planer om aktiv bruk i hundesport som et absolutt minimum.

Det er nydelig å se en frisk, oppegående schæfer med god oppdragelse. Dessverre er det langt mellom dem. Særlig helsestatusen gjør at jeg aldri kommer til å vurdere rasen overhodet. Jeg kjenner mange aktive brukshundfolk som til tross for all verdens research likevel har måttet avlive unge hunder på grunn av allergi, aggresjon eller kraftig HD. En del mentalt rusk er det også.

Ikke helt svar på spørsmålet her, og jeg har ingen konkret erfaring selv, men om dere ikke har erfaring og veldig gode kontakter i hundemiljøet ville jeg droppet schæfer, rett og slett.

Skrevet

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier.

Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
2 timer siden, Artemis skrev:

Jeg har selv schäferhund, to stykker. Det er stor variasjon innad i rasen, og hvilken oppdretter man skal gå for kommer helt an på hva man skal bruke hunden til. Jeg har selv bruksvarianten, og det kommer aldri en utstillingsschäfer inn i mitt hus. Til mitt bruk og i mine øyne er de ubrukelig. ? Men når det er sagt så er det ikke sånn at en bruksschäfer passer for alle, og det er mye rart å finne der og. Ønsker man seg en familiehund og ender opp med en høytemperert brukshund med mye stress, alvor og lyd, så er det ikke hyggelig for verken hund eller eier.

Men, det jeg vil si, er at akkurat når det gjelder leddproblematikk (HD og AD), så kan man med godt forarbeid gi seg selv gode odds for å få en leddfrisk hund. Går man for et kull med en leddindex (godt) over gjennomsnittet, hvor de fleste hunder i slekten har blitt røntget, hvor foreldre er frirøntget, og det er minimalt med HD og AD ellers på linjene(foreldres søsken, besteforeldres søsken etc.), så har man gode odds for å få en hund uten HD og AD. Når det gjelder utstillingsvarianten sammenlignet med bruksvarianten så er det dessverre altfor få hunder som blir røntget av de førstnevnte. Det er jo forsåvidt forståelig, da de fleste som kjøper seg en utstillingsschäfer ikke er så opptatt av det så lenge hunden bare skal være en familiehund, men oppdretterne kunne nok gjort en bedre jobb med å oppmuntre valpekjøpere til å røntge hundene sine. Schäferhundklubben godtar forøvrig avl på hunder med C-hofter(svak grad hofteleddsdysplasi) og 1 på albuer(svak grad), og selv om et kull oppfyller minstekravene til schäferhundklubben, så kan det godt være at man bør styre unna selv om det høres fint ut ved første øyekast. 

Takk for et kjempeinformativt svar ? Har sett på flereoppdrettere via schæferhundklubben, og har da sett oppdrettere som avler på hunder positive for HD/AD, som du sier. Syns derfor det er veldig vanskelig å vite hvor man skal starte (selv om minst én av de jeg har sett på virker svært seriøse og fine), og litt redd for å ikke kunne stole på oppdrettere. Er i mot å avle på en hund du vet har sykdom, så vil ikke støtte opp under det selv om vi primært skal ha en familiehund (der lydighet, spor, jogging, kløv osv blir noe vi driver med for hobby og stimuli av hund). Hunden vil jo da ha smerter/redusert livskvalitet. Samme med nervøse hunder. Fokus på gemytt er viktig. 

Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem. 

  • Like 1
Skrevet
9 minutes ago, Utpåtur89 said:

Til andre angående at schæfer er en krevende hund: fått det med meg! Leser som en gal om både hund generelt og rasen. Har allerede sett på tilgjengelige kurs der jeg bor, hvordan sosialisere (og funnet eget valpekurs for dette også) og tenker å bestille et par bøker om schæfer - dette uten å ha bestemt oss 100% for rasen + at vi tidligst skal ha hund innen 1 år, kanskje senere. Er livredd for å "fucke opp dyret", for oss, hunden og omgivelsene sin skyld ? Grunnen til å gå inn for noe sånt er rett og slett at jeg elsker dyr, og det er min interesse her i livet å styre og stelle med dem. 

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt.

En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra. 

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tenker at om du er innstilt på å bruke tid på mental og fysisk trening, få hjelp fra eventuelt en hundeklubb eller trener, og virkelig har lyst på schæfer, så kjør på. ? Det finnes helt sikkert en oppdretter som har en type schæfer som passer til dere. Ofte er grunnen til at schæfere er "ute av kontroll" at dem enten er understimulerte, at eieren ikke klarer å håndtere dem eller trene riktig på de utfordringene som dukker opp underveis, litt usikkerhet, eller en kombinasjon av disse. Så får man en schæfer med god mentalitet, bruker den nok, og er innstilt på at det er litt jobb med "oppdragelsen" så er mye gjort. Men om du ikke har lyst til å bruke mye tid på trening, så hadde jeg sett etter en enklere rase ?

Skrevet

Schäfer er en så delt rase at man knapt kan sammenligne bruks- og utstillingslinjer med hverandre. Mange oppdrettere av schäfere fra utstillingslinjer, lager i utgangspunktet selskapshunder. Bruksegenskapene er stort sett avlet bort for å passe «Hvermannsen», men det har gått på bekosting av både mentalitet og helse. Veldig få avkom fra disse oppdrettene blir røntget, mentaltestet eller brukt til noe, så det er lite kvalitetssikring på hva de egentlig lager. Det finnes heldigvis oppdrettere som gjør en god jobb, og som drar opp statistikken, men jevnt over er det lite eller ingenting igjen som minner om en tjeneste-/brukshundrase her.

Bruksavlen har en mye høyere grad av testing av både mentalitet og helse, og det er nok lettere å få en oversikt over hva linjene står for, og bruksegenskaper er et stort fokus i avlen. Det har ført til at disse linjene er mye hund, og å skaffe seg hund fra brukslinje uten å ha ambisjoner om å trene aktivt, er sjelden veldig vellykket.

Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg. Oppdrettere som har krav til valpekjøpere om både røntgen og mentaltest, og som bruker foreldredyrene aktivt selv, og ikke bare har en eller annen fiktiv tittel fra utlandet. En stødig mentalitet er grunnlaget for en bra hund, og de hundene som «vokter» eller gjør utfall mot folk og dyr, er i nesten alle tilfellene hunder med svak mentalitet. En stødig og trygg hund har ikke behov for å holde på sånn.

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Ta mine kommentarer med en klype «nevrotisk overtenker». Skal selv skaffe meg ny hund etterhvert, og etter å ha vokst opp med to familiehunder av bruksraser, masse teoretiske selvstudier, noen kurs, mye trening og praktisk hverdagserfaring i løpet av mine 4 egne hunder, så har jeg jo opparbeidet meg tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvordan det gjøres. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, er jeg også livredd for å føkke ting til (eller mest at andres hunder skal føkke ting til), selv om forrige hunden ble så og si perfekt.

En god schäfer skal være noe av det letteste å trene, så om du har tid så blir det bra. 

Jeg er en nevrotisk overtenker selv, og tar til meg alt som blir skrevet her ? Ville bare få frem at ingen valg blir gjort uten at det er tenkt nøye gjennom og vurdert fra alle aspekter. 

Skrevet
21 minutter siden, HHH skrev:

Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg.

Kjenner du navnet på noen slike oppdrettere? ? leter etter noen navn å gå etter i det som for meg virker som et helt hav. 

Takk for et veldig utfyllende og fint svar, forresten! 

Skrevet
27 minutter siden, Utpåtur89 skrev:

Kjenner du navnet på noen slike oppdrettere? ? leter etter noen navn å gå etter i det som for meg virker som et helt hav. 

Takk for et veldig utfyllende og fint svar, forresten! 

Jeg kjenner veldig lite til oppdrettere av utstillinglinjer, og har egentlig ikke noen gode tips å komme med. 

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg kan absolutt ikke mye om schæfer, men jeg kjenner en hyggelig og fin hanne som kommer fra Veemtroppen :) 

 

 

 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...