Gå til innhold
Hundesonen.no

Besatt av å passe på baby


Blomster
 Share

Recommended Posts

Trenger sårt noen råd hva vi skal gjøre med vår Staffordshire Bull Terrier gutt på 6 år. For 7 mnd siden fikk vi en baby, og han er helt besatt av å passe på babyen. Han er på «vakt» hele dagen for hver minste lyd og skal være «først» til babyen f.eks hvis baby våkner fra dupp i vogna, vil ha hjelp til å snu seg på gulvet (hyler) og lei av å ligge på magen (hyler) og skal helst ligge helt inntil baby med snuten og er besatt av å sleike (dette får han ikke lov til). Hvis jeg skal løfte opp baby uansett fra hvor kommer han stupende, lager baby lyd og han er i et annet rom kommer han i racerfart og river ned ting på sin vei fordi han stresser med å være først. Det er først når ungen tar natt at han legger seg ned for å sove. Vi (jeg som er hjemme dagen lang i permisjon), korrigerer, korrigerer er konsekvent, roser når han gjør noe bra. Så er vi tilbake på «start» hver dag. Gruer meg til å gå ut av soverommet for å starte dagen for da er han i gang igjen. 

Vi har inkludert han og invitert han med siden dag 1. Synes det er vanskelig hvor jeg skal sette grensene, og det føles ikke riktig å jage han helt bort fra ungen (at han aldri får være i nærheten føles ikke riktig). Jeg er så utslitt av han, at vi vurderer hvor lenge vi kan holde på med han. Det hører med til historien at han har vært en utfordrende hund fra dag 1. Veldig vanskelig på mange områder, men vi prøver så godt vi kan.. dvs. hopper, sleiker, er helt vill når det kommer til besøk (klarer ikke å roe seg ned) - dette har vi slitt med i alle år. Har også hatt personlig hundetrener for noen år siden, ble litt bedre - men langt i fra bra nok. Jeg har lite kontroll på han når det er besøk i hus (han er helt tett i ørene) og med en baby på armen så ender det dessverre med at han må være på eget rom for å ikke plage besøket. Noen av besøket synes det er greit og vil «korrigere han selv», mens når vi har besøk av andre med babyer og småbarn så tør jeg ikke ha han løs fordi han er vill, kan hoppe og er tung hund (ikke vandt med barn før vi fikk selv). Da ender det med eget rom eller bur hvis han driver å skraper på døren. Men han ligger stort sett å uler der inne helt til besøket går - forferdelig slitsomt synes jeg, men prøver å overse det. Synes det er flaut rett og slett, men må bare jobbe med meg selv. Må legge til at samboer har bedre kontroll på han enn meg, men både jeg og han jobber hardt og mye med han.

De som passer han fast er vandt med hund, og har aldri vært borti en slikt energinivå som på vår hund - men de har bedre kontroll på han en det vi har, og synes han er en flott og veldig snill hund - men en spesiell hund som «er noe for seg selv». Det er viktig for meg å legge til at vi har litt kontakt med de som har hans søsken, de hundene er HELT lik så det må være litt genetikk dessverre.

Han har som sagt alltid vært en utfordring, men når livet hjemme med han nå også er vanskelig med baby i hus så blir det rett og slett for mye. Vet ikke hva vi skal gjøre mer..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/19/2021 at 1:15 PM, simira skrev:

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

Takk for fint og utdypende svar! Vil bare si at jeg har lest gjennom det flere ganger og startet å jobbe med tipsene dine allerede fredag. Jeg kommer med et bedre svar litt senere. ?

Tusen takk!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er veldig sen å svare her, vi har hatt litt avlastning så hunden har vært hos sine faste passere i noen uker. Nå har han vært hjemme noen uker og han har vært litt bedre enn før han dro, vi trener på plass og han er ikke like «gal» etter å komme først til baby. Han vil fortsatt være først når baby lager lyd eller vi går bort til barnet, prøver å trene på plass og hvis han holder litt avstand og er roligere lar jeg det gå. 
 

Jeg er veldig redd for at vi trener feil slik at han får negativ assosiasjon til barnet. Det blir mye korrigering synes jeg, det er litt slitsomt for oss, men tenker spesielt på han at det ikke blir for mye eller feil korrigering. Barnet rører seg mye nå og er «over alt» så hunden er blitt litt mer vant men går bort ofte for å sleike eller ligge helt inntil (får ikke lov til det eller å sleike). Han har nylig startet med at han står over barnet som ligger på gulvet og «setter seg» på barnet!! Han setter seg ikke ned, men ser ut som han prøver sitte? Har prøvd å Google hva dette betyr, og håper ikke det er noe negativt - klarte ikke å finne ut om det betyr noe. Det er selvsagt totalt forbud, han får ikke lov å holde på slik - har gjort det 3 ganger i det siste. 
 

Det har som sagt gått mye bedre enn da jeg skrev innlegget og han er mer lydig når det gjelder på plass!

 

Endret av Blomster
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at det blir mye korrigering, hva består denne korrigeringen i? Hvis det du mener er at dere jobber med å lære ham å legge seg så ja, det er mye jobb å lære inn nye vaner på en voksen hund.

Kan dere skille av slik at hund og baby begge kan bevege seg og se hverandre, men at hunden ikke kommer bort til? Ved hjelp av babygrinder osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...