Jump to content
Hundesonen.no

Besatt av å passe på baby


Recommended Posts

Trenger sårt noen råd hva vi skal gjøre med vår Staffordshire Bull Terrier gutt på 6 år. For 7 mnd siden fikk vi en baby, og han er helt besatt av å passe på babyen. Han er på «vakt» hele dagen for hver minste lyd og skal være «først» til babyen f.eks hvis baby våkner fra dupp i vogna, vil ha hjelp til å snu seg på gulvet (hyler) og lei av å ligge på magen (hyler) og skal helst ligge helt inntil baby med snuten og er besatt av å sleike (dette får han ikke lov til). Hvis jeg skal løfte opp baby uansett fra hvor kommer han stupende, lager baby lyd og han er i et annet rom kommer han i racerfart og river ned ting på sin vei fordi han stresser med å være først. Det er først når ungen tar natt at han legger seg ned for å sove. Vi (jeg som er hjemme dagen lang i permisjon), korrigerer, korrigerer er konsekvent, roser når han gjør noe bra. Så er vi tilbake på «start» hver dag. Gruer meg til å gå ut av soverommet for å starte dagen for da er han i gang igjen. 

Vi har inkludert han og invitert han med siden dag 1. Synes det er vanskelig hvor jeg skal sette grensene, og det føles ikke riktig å jage han helt bort fra ungen (at han aldri får være i nærheten føles ikke riktig). Jeg er så utslitt av han, at vi vurderer hvor lenge vi kan holde på med han. Det hører med til historien at han har vært en utfordrende hund fra dag 1. Veldig vanskelig på mange områder, men vi prøver så godt vi kan.. dvs. hopper, sleiker, er helt vill når det kommer til besøk (klarer ikke å roe seg ned) - dette har vi slitt med i alle år. Har også hatt personlig hundetrener for noen år siden, ble litt bedre - men langt i fra bra nok. Jeg har lite kontroll på han når det er besøk i hus (han er helt tett i ørene) og med en baby på armen så ender det dessverre med at han må være på eget rom for å ikke plage besøket. Noen av besøket synes det er greit og vil «korrigere han selv», mens når vi har besøk av andre med babyer og småbarn så tør jeg ikke ha han løs fordi han er vill, kan hoppe og er tung hund (ikke vandt med barn før vi fikk selv). Da ender det med eget rom eller bur hvis han driver å skraper på døren. Men han ligger stort sett å uler der inne helt til besøket går - forferdelig slitsomt synes jeg, men prøver å overse det. Synes det er flaut rett og slett, men må bare jobbe med meg selv. Må legge til at samboer har bedre kontroll på han enn meg, men både jeg og han jobber hardt og mye med han.

De som passer han fast er vandt med hund, og har aldri vært borti en slikt energinivå som på vår hund - men de har bedre kontroll på han en det vi har, og synes han er en flott og veldig snill hund - men en spesiell hund som «er noe for seg selv». Det er viktig for meg å legge til at vi har litt kontakt med de som har hans søsken, de hundene er HELT lik så det må være litt genetikk dessverre.

Han har som sagt alltid vært en utfordring, men når livet hjemme med han nå også er vanskelig med baby i hus så blir det rett og slett for mye. Vet ikke hva vi skal gjøre mer..

 

Link to post
Share on other sites

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
På 3/19/2021 at 1:15 PM, simira skrev:

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

Takk for fint og utdypende svar! Vil bare si at jeg har lest gjennom det flere ganger og startet å jobbe med tipsene dine allerede fredag. Jeg kommer med et bedre svar litt senere. 🙂

Tusen takk!

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
  • 1 month later...
Posted (edited)

Jeg er veldig sen å svare her, vi har hatt litt avlastning så hunden har vært hos sine faste passere i noen uker. Nå har han vært hjemme noen uker og han har vært litt bedre enn før han dro, vi trener på plass og han er ikke like «gal» etter å komme først til baby. Han vil fortsatt være først når baby lager lyd eller vi går bort til barnet, prøver å trene på plass og hvis han holder litt avstand og er roligere lar jeg det gå. 
 

Jeg er veldig redd for at vi trener feil slik at han får negativ assosiasjon til barnet. Det blir mye korrigering synes jeg, det er litt slitsomt for oss, men tenker spesielt på han at det ikke blir for mye eller feil korrigering. Barnet rører seg mye nå og er «over alt» så hunden er blitt litt mer vant men går bort ofte for å sleike eller ligge helt inntil (får ikke lov til det eller å sleike). Han har nylig startet med at han står over barnet som ligger på gulvet og «setter seg» på barnet!! Han setter seg ikke ned, men ser ut som han prøver sitte? Har prøvd å Google hva dette betyr, og håper ikke det er noe negativt - klarte ikke å finne ut om det betyr noe. Det er selvsagt totalt forbud, han får ikke lov å holde på slik - har gjort det 3 ganger i det siste. 
 

Det har som sagt gått mye bedre enn da jeg skrev innlegget og han er mer lydig når det gjelder på plass!

 

Edited by Blomster
Link to post
Share on other sites

For å legge til så har han brukt å sitte på fanget, og helst oppå meg og samboer - mulig «typisk staff»? Så det er ikke sikkert det betyr noe, men han får selvsagt ikke lov til det når det kommer til barnet!

Link to post
Share on other sites

Du skriver at det blir mye korrigering, hva består denne korrigeringen i? Hvis det du mener er at dere jobber med å lære ham å legge seg så ja, det er mye jobb å lære inn nye vaner på en voksen hund.

Kan dere skille av slik at hund og baby begge kan bevege seg og se hverandre, men at hunden ikke kommer bort til? Ved hjelp av babygrinder osv?

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • På hollendernen så er det jo allerede malanois å finne bakover i linjene på min hund. Så hadde brukt malanois, fordi det er en rase som er så og si lik mtp mentalitet og har mye av den samme historien. Og fordi jeg tror det er godt mulig å finne sunne og bra malanois med bruksmeritter som egner seg bra til avel.  Presaen ble rekonstruert for 40-50 isch år siden, så der ville jeg brukt en av rasene som ble brukt i rekonstruksjonen. Her tror jeg  individ hadde vært mye viktigere enn rase, i og med at det er så kort tid tilbake til rekonstruksjonen. Alle presaer i dag kan spores tilbake til rekonstruksjonen og første generasjons blandinger. Så her ville jeg lagt stor vekt på å finne en sunn hund med en god og balansert mentalitet som er typisk for presaen, og et sunt eksteriør. Det som er vanskelig her er at mange av rasene som ble brukt hadde et helt annet utseende og temperament på den tiden enn de fleste av dem har i dag. Det kunne vært bullmastiff, bulldog eller napolitansk mastiff feks. Men tror det hadde vært svært vanskelig å finne noen passende i dag, som ligner de som ble brukt i rekonstruksjonen. Dagens hunder har mer usunn eksteriør og mye mildere/roligere temperament enn hva som er ønskelig i en presa. Det er en rase som heter majorero, som er en vakt/gjeterhund fra Kanariøyene som ble brukt i stor grad i rekonstruksjonen, og det er nok den rasen som fremdeles er mest lik sånn den var før. Så kanskje en sunn og bra majorero hadde vært best. 
    • Hos dalmatineren er det krysset inn engelsk setter og det har det vært delte meninger om. Jeg synes det er positivt. Men det er jo flere raser som har dette problemet. Vi har jo også blundehund her i Norge. Og setter krysninger. synes også det er snakk om at det er noe med Mops i England. Jeg synes hvertfall det er positivt.
    • Jeg er ikke så stødig i finsk at jeg klarer å holde meg helt oppdatert, men slik jeg forstår det var det engelsk cocker man ønsket å krysse med i Finland. Problemet var bare at når man satte i gang systematisk helsetesting viste det seg at en såpass stor andel cockere også har de sykdommene man ønsker å avle bort hos cavalier, at det ville være meningsløst med en slik krysning. Jeg tenker at det uansett vil være positivt å utvide genpoolen, men samtidig synes jeg ikke cocker er et godt valg ettersom de har en helt annen mentalitet enn cavalier. I Nederland testet man vel alle mulige slags miniatyrraser, som egentlig ikke har noe som helst annet til felles med cavalier enn størrelsen, og også der var det for stor forekomst av sykdom til at man anså det som hensiktsmessig å sette igang med krysning. Status per i dag på disse prosjektene vet jeg dessverre ikke noe om, men jeg håper ikke de gir seg så lett. Spesielt Finland er jo veldig frempå når det gjelder ulike krysningsprosjekt, så der tipper jeg arbeidet fortsetter.
    • Hvilke raser ser de på i England, Nederland og Finland? Det er vel delte meninger om hvilken retning cavalieren skal tas i ved innkryssing. Er de rene selskapshunder, er de friluftshunder, er de jakthunder? Har sett raseentusiaster som jakter med dem i England. For meg er de rene selskapshunder med den pelskvaliteten og størrelsen, samtidig som de er aktive og glade i gjøre noe. Har tenkt mye på mulige innkrysninger og ikke kommet frem til én rase jeg synes passer godt nok. Cavalieren er veldig spesiell, og ingen raser likner nok. Det vil bli en helt annen type hund. ..hvilket er nødvendig mtp kraniet. Trasig når utavl av en ellers fin rase må gjøres av nød og ikke av interesse. 
    • Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...