Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal til veterinær på fredag for å sjekke ut, men spør her mens vi venter på fredagen. 

 

Gira har den siste tiden hatt en kul på underleppa. Oppdaget blod på en pute i slutten av januar, men fant ikke ut hvor det kom fra da. En uke eller noe senere oppdaget jeg en kul på underleppa, som var rød og rund. Denne har hun siden klort hull på flere ganger, slik at det blør litt. Ikke virket plaget av den egentlig, og jeg har håpt at den skulle forsvinne av seg selv, som mange andre småklumper hun har hatt. I stedet har den vokst. I dag da jeg kom hjem hadde hun klort skikkelig hull på den, og den ser nå veldig sår ut. Blødde ganske godt når vi var på tur. Legger ved blide av hvordan den så ut for en uke siden og hvordan den så ut i dag. 

Jeg er forberedt på at det kanskje kan være en kreftkul,og jeg tenker den bør fjernes for at hun skal ha det greit. Men jeg vet ikke hvordan hun evt vil takle en narkose (hun er 8år med hjertesykdom),og om det evt er andre ting som kan gjøres for å lindre. 

Noen som har vært borti lignende? Vet ikke helt hvor jeg vil, men om noen har noen erfaringer eller tanker, så del gjerne. 

IMG_20210225_125143.jpg

IMG_20210309_193924.jpg

Skrevet

Veterinæren mente at dette var en aggressiv tumor. Vi er enige om at vi ikke fjerner den, så nå skal Gira bare få leve så lenge hun har det bra. Hun har såpass mye plager at jeg ønsker ikke å ha henne gjennom en operasjon. Hun hadde veldig store lymfeknuter, og ting så ikke spesielt bra ut i følge han. 

Så får vi se hvor lenge vi får være sammen ❤️ 

  • Sad 9
Skrevet
6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Huff, hvordan ble det konkludert med? Håper dere fortsatt har en god stund igjen sammen ♥️

Håper også vi får ha henne lenge! 

Gira har hatt allergi fra hun var valp, hun har hjerteproblemer (mistenkt ARVC), har slitt med "boxersår" på øynene, har flere jursvulster, og litt utvekster her og der på kroppen. Hun er 8år, hadde aldri trodd at hun skulle bli så gammel med hennes plager. Så derfor ønsker jeg ikke å operere og ha henne gjennom det. Ikke sikkert det blir bra engang,da det er godt mulig at det har spredd seg allerede. Og om man får fjernet denne kulen, så vil vi etter hvert måtte gjøre noe med jursvulstene. Disse vokser. Ikke kjempefort, men de har likevel vokst en del siden de ble oppdaget. 

Har ikke tatt noe prøver av kulen. Han mente ut fra hvordan den så/kjentes ut, hvor fort den har kommet og vokst, og generelt min hunds historie at dette er en aggressiv tumor. Jeg vet at man må ta prøve av den for å være helt sikker, men helt ærlig så vil det ikke utgjøre noe forskjell. Hun har vært gjennom nok. Så krysser vi fingrene for at hun enda kan leve lenge! Dyrlegen turte ikke egentlig gi meg noe tidsperspektiv, men trodde nok at hun kom til å bli dårligere i løpet av våren/sommeren. Så det er jeg forberedt på, men håper selvfølgelig at vi har henne mye lengre ❤️

  • 2 months later...
Skrevet

En liten oppdatering her. Kulen har vokst en del. Synes det er veldig vanskelig å vite om hun har vondt, annet enn at det ser ikke noe godt ut. Hun klorer hull på den daglig. Men om hun klør fordi det gjør vondt er vanskelig å vite synes jeg. Hun lar meg ta og kjenne, og tørke når det blør. Tok nye bilder i dag. Hun har nettopp klor av skorpa som var på, så den ser ekstra sår ut her. 

Dette er så vanskelig. For jeg vil ha Gira lengst mulig, men jeg vil også at hun skal ha det best mulig. Men jeg er så redd for å bli blind på egen hund. Hun har matlyst og virker som seg selv, så jeg tenker jo at det går bra enda. Ikke sett store forandringer i henne sånn sett, annet enn at kulene vokser. Men når vet man når tiden er inne? 

 

IMG_20210527_165311.jpg

IMG_20210527_165234.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...