Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul på underleppa


Recommended Posts

Skal til veterinær på fredag for å sjekke ut, men spør her mens vi venter på fredagen. 

 

Gira har den siste tiden hatt en kul på underleppa. Oppdaget blod på en pute i slutten av januar, men fant ikke ut hvor det kom fra da. En uke eller noe senere oppdaget jeg en kul på underleppa, som var rød og rund. Denne har hun siden klort hull på flere ganger, slik at det blør litt. Ikke virket plaget av den egentlig, og jeg har håpt at den skulle forsvinne av seg selv, som mange andre småklumper hun har hatt. I stedet har den vokst. I dag da jeg kom hjem hadde hun klort skikkelig hull på den, og den ser nå veldig sår ut. Blødde ganske godt når vi var på tur. Legger ved blide av hvordan den så ut for en uke siden og hvordan den så ut i dag. 

Jeg er forberedt på at det kanskje kan være en kreftkul,og jeg tenker den bør fjernes for at hun skal ha det greit. Men jeg vet ikke hvordan hun evt vil takle en narkose (hun er 8år med hjertesykdom),og om det evt er andre ting som kan gjøres for å lindre. 

Noen som har vært borti lignende? Vet ikke helt hvor jeg vil, men om noen har noen erfaringer eller tanker, så del gjerne. 

IMG_20210225_125143.jpg

IMG_20210309_193924.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren mente at dette var en aggressiv tumor. Vi er enige om at vi ikke fjerner den, så nå skal Gira bare få leve så lenge hun har det bra. Hun har såpass mye plager at jeg ønsker ikke å ha henne gjennom en operasjon. Hun hadde veldig store lymfeknuter, og ting så ikke spesielt bra ut i følge han. 

Så får vi se hvor lenge vi får være sammen ❤️ 

  • Sad 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Huff, hvordan ble det konkludert med? Håper dere fortsatt har en god stund igjen sammen ♥️

Håper også vi får ha henne lenge! 

Gira har hatt allergi fra hun var valp, hun har hjerteproblemer (mistenkt ARVC), har slitt med "boxersår" på øynene, har flere jursvulster, og litt utvekster her og der på kroppen. Hun er 8år, hadde aldri trodd at hun skulle bli så gammel med hennes plager. Så derfor ønsker jeg ikke å operere og ha henne gjennom det. Ikke sikkert det blir bra engang,da det er godt mulig at det har spredd seg allerede. Og om man får fjernet denne kulen, så vil vi etter hvert måtte gjøre noe med jursvulstene. Disse vokser. Ikke kjempefort, men de har likevel vokst en del siden de ble oppdaget. 

Har ikke tatt noe prøver av kulen. Han mente ut fra hvordan den så/kjentes ut, hvor fort den har kommet og vokst, og generelt min hunds historie at dette er en aggressiv tumor. Jeg vet at man må ta prøve av den for å være helt sikker, men helt ærlig så vil det ikke utgjøre noe forskjell. Hun har vært gjennom nok. Så krysser vi fingrene for at hun enda kan leve lenge! Dyrlegen turte ikke egentlig gi meg noe tidsperspektiv, men trodde nok at hun kom til å bli dårligere i løpet av våren/sommeren. Så det er jeg forberedt på, men håper selvfølgelig at vi har henne mye lengre ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

En liten oppdatering her. Kulen har vokst en del. Synes det er veldig vanskelig å vite om hun har vondt, annet enn at det ser ikke noe godt ut. Hun klorer hull på den daglig. Men om hun klør fordi det gjør vondt er vanskelig å vite synes jeg. Hun lar meg ta og kjenne, og tørke når det blør. Tok nye bilder i dag. Hun har nettopp klor av skorpa som var på, så den ser ekstra sår ut her. 

Dette er så vanskelig. For jeg vil ha Gira lengst mulig, men jeg vil også at hun skal ha det best mulig. Men jeg er så redd for å bli blind på egen hund. Hun har matlyst og virker som seg selv, så jeg tenker jo at det går bra enda. Ikke sett store forandringer i henne sånn sett, annet enn at kulene vokser. Men når vet man når tiden er inne? 

 

IMG_20210527_165311.jpg

IMG_20210527_165234.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...