Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul på underleppa


Recommended Posts

Skal til veterinær på fredag for å sjekke ut, men spør her mens vi venter på fredagen. 

 

Gira har den siste tiden hatt en kul på underleppa. Oppdaget blod på en pute i slutten av januar, men fant ikke ut hvor det kom fra da. En uke eller noe senere oppdaget jeg en kul på underleppa, som var rød og rund. Denne har hun siden klort hull på flere ganger, slik at det blør litt. Ikke virket plaget av den egentlig, og jeg har håpt at den skulle forsvinne av seg selv, som mange andre småklumper hun har hatt. I stedet har den vokst. I dag da jeg kom hjem hadde hun klort skikkelig hull på den, og den ser nå veldig sår ut. Blødde ganske godt når vi var på tur. Legger ved blide av hvordan den så ut for en uke siden og hvordan den så ut i dag. 

Jeg er forberedt på at det kanskje kan være en kreftkul,og jeg tenker den bør fjernes for at hun skal ha det greit. Men jeg vet ikke hvordan hun evt vil takle en narkose (hun er 8år med hjertesykdom),og om det evt er andre ting som kan gjøres for å lindre. 

Noen som har vært borti lignende? Vet ikke helt hvor jeg vil, men om noen har noen erfaringer eller tanker, så del gjerne. 

IMG_20210225_125143.jpg

IMG_20210309_193924.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren mente at dette var en aggressiv tumor. Vi er enige om at vi ikke fjerner den, så nå skal Gira bare få leve så lenge hun har det bra. Hun har såpass mye plager at jeg ønsker ikke å ha henne gjennom en operasjon. Hun hadde veldig store lymfeknuter, og ting så ikke spesielt bra ut i følge han. 

Så får vi se hvor lenge vi får være sammen ❤️ 

  • Sad 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Huff, hvordan ble det konkludert med? Håper dere fortsatt har en god stund igjen sammen ♥️

Håper også vi får ha henne lenge! 

Gira har hatt allergi fra hun var valp, hun har hjerteproblemer (mistenkt ARVC), har slitt med "boxersår" på øynene, har flere jursvulster, og litt utvekster her og der på kroppen. Hun er 8år, hadde aldri trodd at hun skulle bli så gammel med hennes plager. Så derfor ønsker jeg ikke å operere og ha henne gjennom det. Ikke sikkert det blir bra engang,da det er godt mulig at det har spredd seg allerede. Og om man får fjernet denne kulen, så vil vi etter hvert måtte gjøre noe med jursvulstene. Disse vokser. Ikke kjempefort, men de har likevel vokst en del siden de ble oppdaget. 

Har ikke tatt noe prøver av kulen. Han mente ut fra hvordan den så/kjentes ut, hvor fort den har kommet og vokst, og generelt min hunds historie at dette er en aggressiv tumor. Jeg vet at man må ta prøve av den for å være helt sikker, men helt ærlig så vil det ikke utgjøre noe forskjell. Hun har vært gjennom nok. Så krysser vi fingrene for at hun enda kan leve lenge! Dyrlegen turte ikke egentlig gi meg noe tidsperspektiv, men trodde nok at hun kom til å bli dårligere i løpet av våren/sommeren. Så det er jeg forberedt på, men håper selvfølgelig at vi har henne mye lengre ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

En liten oppdatering her. Kulen har vokst en del. Synes det er veldig vanskelig å vite om hun har vondt, annet enn at det ser ikke noe godt ut. Hun klorer hull på den daglig. Men om hun klør fordi det gjør vondt er vanskelig å vite synes jeg. Hun lar meg ta og kjenne, og tørke når det blør. Tok nye bilder i dag. Hun har nettopp klor av skorpa som var på, så den ser ekstra sår ut her. 

Dette er så vanskelig. For jeg vil ha Gira lengst mulig, men jeg vil også at hun skal ha det best mulig. Men jeg er så redd for å bli blind på egen hund. Hun har matlyst og virker som seg selv, så jeg tenker jo at det går bra enda. Ikke sett store forandringer i henne sånn sett, annet enn at kulene vokser. Men når vet man når tiden er inne? 

 

IMG_20210527_165311.jpg

IMG_20210527_165234.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...