Gå til innhold
Hundesonen.no

Blogginnlegg om jaktcocker og rasevarianter


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

Skrevet
Akkurat nå, Rufs skrev:

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

Jeg bryr meg ikke om labbe eller golden av jaktvarianter blir kjøpt og ikke brukes til jakt. De er "nesten" ikke jakthunder. De jobber etter skuddet og man kan bruke alle raser til retrieverjakt, sånn egentlig. 

Det å derimot kjøpe en jakt spaniel er litt annerledes. Tror også mange ikke vet hva jaktdelen i spanielen innebærer og hvordan de skal ha kontroll på den. For det er hakket mer som er forskjell på show og jakt varianten, enn formen på hunden og farten.

Skrevet
3 timer siden, Rufs skrev:

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

For hunden er det ganske likegyldig om den trenes i jakt eller deltar i praktisk jakt - det som er viktigst er at den får jobbe med noe, og da selvsagt gjerne jakt/apportering i en eller annen form. Jeg vet av drøssevis med folk med jaktlab/goldens som trener og konkurrerer aktivt i retrieverjakt. At mange også ikke gjør det og bruker hundene til redning, lp, bruks etc betyr ikke at hundene har det værre enn de som sitter 7 timer på jakt, får kanskje hente 1 apport og så var den jaktdagen over. Det med praktisk jakt handler også litt om mulighet og kultur. Vi har ikke de samme tradisjonene for jakt på and/sjøfugl her til lands som i england f.eks, ei heller like god tilgang på jaktmarker etc. 

Skrevet
Just now, MarieR said:

For hunden er det ganske likegyldig om den trenes i jakt eller deltar i praktisk jakt - det som er viktigst er at den får jobbe med noe, og da selvsagt gjerne jakt/apportering i en eller annen form. Jeg vet av drøssevis med folk med jaktlab/goldens som trener og konkurrerer aktivt i retrieverjakt. At mange også ikke gjør det og bruker hundene til redning, lp, bruks etc betyr ikke at hundene har det værre enn de som sitter 7 timer på jakt, får kanskje hente 1 apport og så var den jaktdagen over. Det med praktisk jakt handler også litt om mulighet og kultur. Vi har ikke de samme tradisjonene for jakt på and/sjøfugl her til lands som i england f.eks, ei heller like god tilgang på jaktmarker etc. 

For hunden som individ, ja. For avlen er det viktig at hundene får testet og synliggjort de egenskapene de er avlet for å ha. Man kan jakte både and, gås og fjellfugl i Norge. I reell jakt får hundene også heldigvis gjøre mer enn å sitte i bilen og vente på sin ene apport eller de to, som jeg har inntrykk av de får i konkurranser.

Det er nok også grunnen til at min bekjente som faktisk jakter fugl hentet hund i Sverige... angivelig er det muligens én oppdretter i Norge som er seriøs på jaktegenskapene.

Jeg skiller ut disse innleggene til egen tråd, det er en separat og interessant diskusjon (moderator).

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

For hunden som individ, ja. For avlen er det viktig at hundene får testet og synliggjort de egenskapene de er avlet for å ha. Man kan jakte både and, gås og fjellfugl i Norge. I reell jakt får hundene også heldigvis gjøre mer enn å sitte i bilen og vente på sin ene apport eller de to, som jeg har inntrykk av de får i konkurranser.

Det er nok også grunnen til at min bekjente som faktisk jakter fugl hentet hund i Sverige... angivelig er det muligens én oppdretter i Norge som er seriøs på jaktegenskapene.

Jeg skiller ut disse innleggene til egen tråd, det er en separat og interessant diskusjon (moderator).

Eksempelet med 1 apport på 7 timer er basert på reell jakt. Retrieveren skal kunne, og må ofte, sitte passiv i timesvis før det går ett skudd. En jaktprøve gir langt flere apporteringer sånn sett. 

Ellers enig med deg i at det for avl er viktig å kunne vise til jaktegenskaper - om man avler hunder til jakt, enten prøver eller praktisk. Men hun som skrev blogginnlegget har rett i at det på jaktvarianter både på spaniel og retriever også finnes en del oppdrettere som avler bruks/sportshunder til andre formål enn jakt. Personlig syns jeg det er greit jeg, så lenge man som valpekjøper vet hva man vil ha og dermed hva man må se etter når man velger oppdretter og kombinasjon. Det ene trenger ikke å gå på bekostning av det andre ifht kvalitet på hundene. 

Om man skal sette det på spissen kunne ingen drevet med LP, bruks, redning, rally, agility etc om det kun skal drives avl på naturlige egenskaper/rasene brukes til sine opprinnelige oppgaver. Da ville vi stått igjen med jakthunder, gjeterhunder, trekkhunder etc

Endret av MarieR
  • Like 1
Skrevet

Litt av det jeg tenker hun vil fram til der er jo at man nettopp har avlet videre en haug med raser som har blitt generelle familie- og sportshunder, og derfor har behovet for jakt/bruksvariantene kommet fram. Og så skjer akkurat det samme med dem, at avlen blir styrt over til de som vil ha de uten det faktiske bruksområdet, og så er man like langt igjen.

Jeg kan ingenting om retrieverjakt, men det er ikke mye stillesitting på cockerene ihvertfall.

Skrevet

I blogginnlegget står det "vi har altså nå en show-variant, en jakt-variant og så ser det ut som vi har en slags familie/sports-variant".

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

Som er lettrente, glad i å gå turer, godt gemytt og god helse. Show-varianten har for mye pels-stell, jakt-varianter er for mye ADHD, så det kanskje ikke rart det er et marked for ett tredje alternativ (selv om en tredje versjon ikke gagner rasen noe særlig) 

Noen mener at utstillinger generelt ødelegger raser da det fokuseres for mye på utseende. Særtrekk blir gitt for mye fokus og blir for mye belønnet slik at man får hunder uten snute eller raser med pels som er til mer bry enn glede. Og hvis man bare avler på egenskaper får man raser som kan ha store forskjeller i utseende (som f.eks BC). Kanskje ikke helt lurt det heller. For det er ikke til å komme fra at den finnes BC'er som er så stygge at man kan lure på om kroppen er funksjonell.

Skrevet
22 hours ago, MarieR said:

cockerne jobber også før skuddet og har ikke samme grad av passivitet i jakt nei ;)

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Skrevet
Just now, simira said:

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Har tenkt en del på dette selv, for det er en del jaktgoldenavl som har lite innslag av kvalitetssikring for jakt. Kullet jeg kjøpte fra feks var fra en oppdretter med mest fokus på LP, selv om hun nok hadde som mål å lage allsidige valper også for jakt og selv om linjene er fra tradisjonsrike svenske jakthunder. Det ser imidlertid ut til å bli mer og mer fokus på jaktrettet avl. Heldigvis?

Tja, si det ... for det er ingen tvil om at den formen for jaktprøver som foregår i Norge gir stort rom for at også hypre «LP-hunder» kan gjøre det godt. Jeg har sett hunder som er under full kontroll i jaktfoten, men rister som om de skulle ha en eller annen nevrologisk lidelse. Det funker jo det når det er snakk om 20-30-40 minutter prøve, men lite hensiktsmessig på skikkelig jakt kan man tro. Felles for dem alle er imidlertid at de har de andre grunnleggende egenskapene som skal til for å lykkes i alle fall opp til elitenivå (verre å gjøre det godt når man først kommer dit, og da er det også ofte vanskelig å si hva som er gener og hva som er feiltrening hvis man ikke lykkes) - så det ser ut som at det er mye sammenfallende egenskaper for LP, redning og retrieverjakt feks.

Ellers vet jeg ikke hvor representativ denne «sitte i ro i mange timer»-myten egentlig er for skikkelig jakt med retriever - tradisjonelt sett bedriver vel engelskmennene jakt i relativt stor vilttetthet og til og med med utsatt fugl. Og jeg vet heller ikke om det i praksis er noe stort problem om man tar en tilsynelatende for hyper hund (under prøver) og setter i en slik setting. Min er ganske høy når hun får forventninger, men jeg tror hun fint ville lært seg at her skjer det ikke noe på lang tid og hun ville innfunnet seg med situasjonen og ikke skrudd seg på før det blir action. 

Når det er sagt så er der åpenbart at målrettet avl for jakt på sikt vil gi de beste jakthundene på sikt og kanskje er det avlet for få generasjoner uten jakt i fokus for å se hvor «galt» det evt kan gå.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Jeg ser fremdeles egentlig ikke problemet så lenge det uansett finnes oppdrettere som har jakt og jaktegenskaper som hovedfokus i sin avl, og det vil det alltid gjøre. Ikke vil det ha spesielt mye å si for genpoolen heller, da mange som avler jaktrettet ofte ser til utlandet for å finne hannhunder, og der er det i alle fall ikke mangel på linjer med jaktpremierte hunder i omtrent alle ledd. Men nå kjenner ikke jeg til situasjonen for spaniels. 

Det jeg er helt enig med hun som skrev bloggen om er at avlsregler og relevant helsetesting er kjempeviktig, og i aller høyeste grad må tas på alvor enten man avler mot sport eller jakt. 

Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Har tenkt en del på dette selv, for det er en del jaktgoldenavl som har lite innslag av kvalitetssikring for jakt. Kullet jeg kjøpte fra feks var fra en oppdretter med mest fokus på LP, selv om hun nok hadde som mål å lage allsidige valper også for jakt og selv om linjene er fra tradisjonsrike svenske jakthunder. Det ser imidlertid ut til å bli mer og mer fokus på jaktrettet avl. Heldigvis?

Tja, si det ... for det er ingen tvil om at den formen for jaktprøver som foregår i Norge gir stort rom for at også hypre «LP-hunder» kan gjøre det godt. Jeg har sett hunder som er under full kontroll i jaktfoten, men rister som om de skulle ha en eller annen nevrologisk lidelse. Det funker jo det når det er snakk om 20-30-40 minutter prøve, men lite hensiktsmessig på skikkelig jakt kan man tro. Felles for dem alle er imidlertid at de har de andre grunnleggende egenskapene som skal til for å lykkes i alle fall opp til elitenivå (verre å gjøre det godt når man først kommer dit, og da er det også ofte vanskelig å si hva som er gener og hva som er feiltrening hvis man ikke lykkes) - så det ser ut som at det er mye sammenfallende egenskaper for LP, redning og retrieverjakt feks.

Ellers vet jeg ikke hvor representativ denne «sitte i ro i mange timer»-myten egentlig er for skikkelig jakt med retriever - tradisjonelt sett bedriver vel engelskmennene jakt i relativt stor vilttetthet og til og med med utsatt fugl. Og jeg vet heller ikke om det i praksis er noe stort problem om man tar en tilsynelatende for hyper hund (under prøver) og setter i en slik setting. Min er ganske høy når hun får forventninger, men jeg tror hun fint ville lært seg at her skjer det ikke noe på lang tid og hun ville innfunnet seg med situasjonen og ikke skrudd seg på før det blir action. 

Når det er sagt så er der åpenbart at målrettet avl for jakt på sikt vil gi de beste jakthundene på sikt og kanskje er det avlet for få generasjoner uten jakt i fokus for å se hvor «galt» det evt kan gå.

Nettopp derfor er mange hunder som ikke når opp på prøver i ak/ek allikevel ypperlige hunder på praktisk jakt. De tåler ikke presset på en prøve for eksempel og knaller eller piper, men siden den reelle jaktsituasjonen er annerledes når man jakter i Norge så passer praktisk jakt dem bedre. :)

  • Thanks 1
Skrevet (endret)
2 timer siden, Rufs skrev:

 

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

 

Jeg ønsket meg engentlig en korthåret  (springer)spaniel på størrelse med en DSG :) Men en jaktcocker tror jeg hadde blitt i meste laget.

Vi endte opp med en engelsk springer spaniel, som snart er 6mnd (lurer på hvor stor han blir, han vokser som et uvær!)

Endret av Grønn
Skrevet
2 hours ago, Rufs said:

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

 

Jeg tenker det er noen muligheter, og så er det noen muligheter hvis bare rasene får orden på helsa. Cocker spaniel synes jeg har bedret seg, dessuten har man jo fielden som det har vært reklamert litt for her. Du har sheltie, kooiker, springer spaniel, korthårscollie, toller, puddel, flere vannhundraser osv. Til litt ulik bruk og med ulik kapasitet og svakheter, men de er der. En del terriere tenker jeg også kan være mulig litt avhengig av hva man ønsker i hunden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...