Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvstendighet i whippet vs terrier


PerH
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg skal om noen uker overta min første whippetvalp, og har begynt å få et inntrykk av valpene det står mellom. Særlig er det én av dem som er flere hakk mer frempå, trygg og selvstendig nå ved 5 ukers alder.  Om dette også kommer av høyere aktivitetsnivå synes jeg foreløpig er vanskelig å si. 

Mitt spørsmål er nå hva dere tenker om en veldig selvstendig whippet sammenliknet med en veldig selvstendig terrier? Min forrige var en terrier og i sitt kull var han den som var mest selvstendig og trygg. Første natten hjemme brydde han seg svært lite om å skulle sove i nærheten av sin nye familie, og han var alltid veldig frempå og uredd. Uinteressert i kos, men sosial og leken, så treningen gikk greit. Lekte mye gjemsel på tur som ung, og tror dette hjalp på å holde hans radius ok. Kunne stort sett gå løs som voksen. Skikkelig terrier-terrier. Nå lurer jeg på om en veldig selvstendig whippet sannsynligvis vil bli mer krevende enn hva min forrige var. Det kan hende jeg får et ord med i laget når valpene skal fordeles, og da vil jeg ha tenkt igjennom hvilken valp jeg har best forutsetninger for å gi et godt hjem.

Ps. Jeg er uansett forberedt på større radius på tur, hehe. 

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke whippet, men nær familie har. Jeg har en selvstendig og uredd JRT. 
 

Mitt inntrykk, helt subjektiv, er at terriere likevel har mye høyere trenbarhet enn mynter, selv om de ikke kan kalles førerorientert på samme måte som gjetere eller retrievere. En selvstendig mynde tror jeg bryr seg mindre enn en selvstendig terrier.

Jeg har god innkalling på min JRT, men han er sta og terrier, og iblant har han egne meninger og ønsker ikke høre på meg. Men han vet hva jeg vil , han gjør det bare når det passer HAN.

Whippeten på den annen side bryr seg ikke så mye om hva som forventes av den, den lever mer i sin egen boble. Den er mye roligere enn JRT, men også mye vanskelige å nå inn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for input. Har møtt en god del whippetoppdrettere og -flokker, og synes særlig hundene til oppdretter er veldig behagelige og sosiale. De skulle helst opp på fanget mitt, noe min forrige hund aldri ville ha funnet på, selv som gammel. Så er det litt vanskeligere å vurdere dem på tur, synes jeg. 

Helt enig i at kontaktsøkende som egenskap er vel så viktig! Synes bare det er vanskeligere å se ut fra film, særlig fordi alle valpene virker svært sosiale og kommer løpende opp i fanget til oppdretter hvis han setter seg ned. Hvis jeg hadde fått besøkt dem igjen før overlevering hadde det nok vært enklere, men det lar seg dessverre ikke gjøre nå. Flere tips blir med glede mottatt! 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

Edit: fjernet tekst da jeg innså at jeg vil være mer anonym.

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutes ago, monolita said:

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Endret av Tyttebæra
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

20 hours ago, monolita said:

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

On 12/31/2020 at 4:47 PM, monolita said:

 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Tyttebæra skrev:

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Takker for svar. Vil påstå at selv veldig ulike hunder er sammenliknbare, og at sammenlikningen du gjør er verdifull for meg. Det er jo mulig å sammenlikne hund og katt også, selv om skildringene er nødt til å bli grovere og mer generaliserte. 

Enig i det du sier om redsler, og synes det er nyttig å se på hvor fort en valp "recover" fra en hendelse den har blitt skremt av. Valpene i kullet virker å score bra her. Må dog sies at det ikke har vært mange scenarioer der dette har vært synlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Tonje skrev:

 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Tusen takk! Har vært med på turer med flere, og har det samme inntrykket fra noen av dem, men ikke alle. Den største forskjellen fra min terrier er nok at de kommer lengre på kortere tid, mye fordi terrieren helst stod med nesen i bakken, hehe.

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, monolita skrev:

Takk for innspill. Det kan se ut som det er sånn det blir! :D

Alltid når jeg ser etter valp eller velger valp, så er det første prio at valpen er trygg og utadvendt. Har du det i bunnen så kommer mye annet av seg selv. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...