Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten/mellomstor hund, lite pelsstell + kan brukes i hundesport


Serehtt
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker mye på neste hund jeg skal ha. Liker å være forberedt - selv om jeg ikke skal ha ny hund enda. 

Når jeg fikk min spanske galgo tenkte jeg at jeg skulle holde meg til mynder, men at jeg neste gang skulle ha en mindre en. Så i lange tider var jeg helt satt på at jeg skulle ha whippet

Nå har jeg derimot fått øynene opp for agility. Muligens rally. Hundesport ser kult ut og jeg har lyst å prøve - men de to hundene jeg har kan ikke prøve det med, så jeg vet ikke om det faller i smak. 

I agility er jo border collie ledende, men de synes jeg blir for store - og for krevende. Neste er da sheltie - men så my pels! Jeg er ikke noe fan av pelsstell for å si det sånn - min senior blandingshund har en helt forferdelig pels og jeg har sagt at jeg aldri skal ha pelshund igjen? Men så er de veldig søte og den perfekte størrelse da. 

En liten liste over ønsker: 

  • liten/mellomstor (tenker rundt 10kg; litt mindre og litt over går fint, men vil ikke ha over 15kg eller under 5kg)
  • rolig inne og aktiv ute (der passer jo whippet perfekt, kjenner flere)
  • lite jaktinnstinkt
  • førerorientert (jeg liker å ha hund løs i skogen)
  • må ha spissnute, ikke interessert i kortsnutete raser og pusteproblemene disse har
  • lettlært
  • lite lyd
  • lite pelsstell
  • tåler også rolige dager inne uten å bli helt gal

Vet ikke om noen raser kan krysses av på alle på denne listen. Det er kanskje viktigere for meg å få en rolig, avbalansert hund inne som kan løpe bananas ute, men samtidig være løs - en en som gjør det kjempebra på sport. Som sagt vet jeg ikke om hundesport er noe jeg kommer til å aktivt drive med da jeg aldri har gjort det - men det ser sykt gøy ut. 

Og så det største og viktigste spørsmålet, som jeg ikke klarer å bestemme meg for heller: TISPE ELLER HANNHUND? 

Ville ha tispe, men flere anbefaler hannhund. Så nå er jeg veldig i tvil. Negative med hannhund er kjønnsdriften... Kan jo få en som er helt loco når det er løpetid. Samtidig er jo ikke tispene akkurat stabil under løpetid heller? (Nå har jeg en tispe og en hannhund, men de er sterilisert og kastrert, og har vært det siden jeg fikk dem, så jeg kan ikke ta en valg utifra dem.)

Endret av Serehtt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift listen din og kravene dine høres kanskje dansk-svensk gårdshund ut som noe? Har dog varierende jaktinstinkt og du kan ende opp med et individ som feks ikke kan være løs i skogen. Ang lyd så er de en varsler, så de vil gi beskjed når det kommer noen på døren? Ellers syns jeg alt klaffer! 

Jeg er en forkjemper for disse dumme hormonelle hannhundene? Har selv to hannhunder (en på fire år og en på 14 mndr). De blir som regel en fryd når de blir rundt to år! Ellers er de nok mer krevende enn tispene i unghund-perioden. Men jeg orker ikke deale med hormonelle og sære tisper før/under/etter løpetid pluss eventuelle innbilte svangerskap ol. Igjen så har begge mine hannhunder nå forhudskatarr - så det er noe på hvert kjønn uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, hva med en av corgirasene? (Kjenner ingen sånne godt personlig.)

Du får langt flere raser som kan passe om du er villig til pelsstell.

Når man ikke har en klar preferanse ang kjønn anbefaler jeg å gå for (sammen med oppdretter) rett individ i kullet uavhengig av kjønnet, da det er fordeler og ulemper ved begge deler og bare en smakssak. (Eller å velge utifra str man ønsker evt,  hanner blir jo som regel noe større enn tisper.)

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt på sheltie, men der er det en del lyd da. Men de gjør det jo greit i agility og andre sporter. De har en del pels, men det skal være greit å børste gjennom et par ganger i uken, de trenger ikke å klippes eller nappes som noen raser gjør.

Både whippet og dansk/svensk gårdshund kan passe, men begge de (whippet mer enn dsg kanskje?) kan ha høyt jaktinstinkt og ikke nødvendigvis gå løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, Miloficent said:

Ift listen din og kravene dine høres kanskje dansk-svensk gårdshund ut som noe? Har dog varierende jaktinstinkt og du kan ende opp med et individ som feks ikke kan være løs i skogen. Ang lyd så er de en varsler, så de vil gi beskjed når det kommer noen på døren? Ellers syns jeg alt klaffer! 

Jeg er en forkjemper for disse dumme hormonelle hannhundene? Har selv to hannhunder (en på fire år og en på 14 mndr). De blir som regel en fryd når de blir rundt to år! Ellers er de nok mer krevende enn tispene i unghund-perioden. Men jeg orker ikke deale med hormonelle og sære tisper før/under/etter løpetid pluss eventuelle innbilte svangerskap ol. Igjen så har begge mine hannhunder nå forhudskatarr - så det er noe på hvert kjønn uansett?

DSG har jeg faktisk sett litt på før. Har møtt en og likte ikke han noe særlig - men tror kanskje han var veldig understimulert. Uten at jeg skal si det for sikkert men. Synes også de fleste virker litt feite - eller kanskje de skal være så kvadratiske??

Nei, tispene kan jo være veldig sære. Min er jo sterilisert, men hun er en suring likevel. Ingen hanner får snuse henne i rompa noen gang - og hun kan være veldig gretten mot hannen. Han er derimot bare snill og grei, men dum som et brød.? Det er noe uansett ja, så det er ikke så lett å vite hva man skal velge.?

9 hours ago, Stjerneskinn said:

Hmm, hva med en av corgirasene? (Kjenner ingen sånne godt personlig.)

Du får langt flere raser som kan passe om du er villig til pelsstell.

Når man ikke har en klar preferanse ang kjønn anbefaler jeg å gå for (sammen med oppdretter) rett individ i kullet uavhengig av kjønnet, da det er fordeler og ulemper ved begge deler og bare en smakssak. (Eller å velge utifra str man ønsker evt,  hanner blir jo som regel noe større enn tisper.)

Hmm, nei, jeg tar heller pelsstell en kortfotet og langrygget hund - jeg liker de lange og slanke? Kjenner en dachs og der er det masse ryggproblemer. Kan tenke meg det samme fort kan skje med corgi. 

Jeg skulle jo egentlig ha tispe fordi de blir minst i størrelse - men går jeg for en rase som er liten uansett spiller egentlig ikke kjønn så stor rolle. Blir det border collie er det nok bare tispe som er aktuelt - men de kan også bli 20+ kilo og de blir nok for mye, så da går jeg for en som er under 15kg uansett. ?

Hvilke andre raser er aktuelle om jeg tar pelsstell??

40 minutes ago, simira said:

Jeg tenker litt på sheltie, men der er det en del lyd da. Men de gjør det jo greit i agility og andre sporter. De har en del pels, men det skal være greit å børste gjennom et par ganger i uken, de trenger ikke å klippes eller nappes som noen raser gjør.

Både whippet og dansk/svensk gårdshund kan passe, men begge de (whippet mer enn dsg kanskje?) kan ha høyt jaktinstinkt og ikke nødvendigvis gå løse.

Sheltien er jo så fin. Men all den pelsen stopper meg litt. Jeg vet ikke om det er innafor å klippe en sheltie? Hvertfall baki rompa? Jeg tenker jo da på om de blir dårlige i magen, må jo det sette seg i all den pelsen baki der? Blandingen min er også langhåret, men holder henne kortklipt baki rompa nettopp pga dette her? 

Ja, whippet kan ha høyt jaktinnstinkt. Det er det som holder meg tilbake der - og at de er vanskelige å trene. Ellers passer de perfekt. Ved sheltien er det pelsen og lyden som stopper meg - men ellers er jo de også perfekt. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Working/Jakt Springer Spaniel? De er jo egentlig jakthunder, men følger noen på Instagram som bruker disse i hundesport - og de gjør det bra. Har aldri møtt en, men Stine og Jarlen har jo tre av disse og de virker som fantastiske hunder. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke anbefalt en bruksvariant av en aktiv rase til noen som ikke er sikker på at de vil satse på hundesport. Og selv om de har mindre pelsstell enn utstillingsvariantene må de fortsatt klippes og stelles. Vanlig springer spaniel har forsåvidt heller ikke voldsomt med pelsstell, men er kanskje ikke så god agilityhund heller.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil slå et slag for sheltien for det høres ut som en god sheltie hadde hatt det veldig godt hos deg ?

Jeg er på min andre sheltie nå, har en hannhund på nesten tre år nå og en tispe på 5 måneder. Jeg har vært veldig heldig med mine, de har rimelig god mentalitet begge (tispen har fortsatt litt tid på seg til å bli et nervøst vrak men vi krysser fingrene ). Jeg synes ikke pelsstellet er så mye styr egentlig, og han eldste er dårlig i magen med jevne mellomrom. Jeg har endt opp med å klippe den pelsen som skulle bli skitten hvis det blir aktuelt, men har ikke gått så langt som å klippe alt ennå. Synes egentlig ikke han blir så skitten i rumpen, selv når han er dårlig at det trengs å klippe alt. I agilitymiljøet for sheltie vet jeg at det er veldig innafor å klippe hunden helt, spesielt på sommeren, men jeg har ikke opplevd den som et problem egentlig. De blir litt skitten på bena og magen hvis det er vått ute, men det blir mange raser. Der har jeg klippet den lange pelsen på bena til eldstemann for han er ikke utstillingsmateriale uansett ?‍♀️ Ellers så børster jeg dem ca en gang i uken, men det tar meg ikke mer enn 10-15 min per hund, også gjerne litt oftere i røytepørioden.

Ellers så kan det være litt lyd på sheltien men det har jeg heller ikke opplevd som et problem og får stadigvekk kommentarer av naboene på at hundene mine er så stille ! Dette vet jeg går litt i arv, så der er det mulig å gjøre seg selv en tjeneste og se etter linjer hvor foreldrene kanskje ikke er de mest bråkete. Under trening er det mye lyd i dem, men det er jo bare fordi de er så engasjert ❤️

Hvis du skulle gå for en sheltie ville jeg ha undersøkt nøye oppdretter, da sheltien dessverre kan ha en tendes til å bli litt vel sart. Den eldste min er omtrent bombesikker ift frykt og lyder ol, mens jeg ser hun yngste blir litt mer berørt. Likevel en flott frøken å jobbe med! 

Endret av Nordlyset
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Det var forresten veldig gøy at du sa helst ikke over 15 kg eller under 5 kg for den eldste min er nærmere 18 kg og den yngste er foreløpig 4,5 kg ? Så på sheltien er det veldig vanskelig å spå størrelse ! 

18 kg sheltie er jo svært, selv for hannhund å være, det er jo på samme vekt som collie tisper, og lette collie hanner. Så det er kanskje mer unntaket enn regelen å få en så diger sheltie? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anooni skrev:

18 kg sheltie er jo svært, selv for hannhund å være, det er jo på samme vekt som collie tisper, og lette collie hanner. Så det er kanskje mer unntaket enn regelen å få en så diger sheltie? ?

Ja, så stor er heldigvis ikke veldig vanlig, men jeg vet om minst tre andre sheltier på samme størrelse, hvor en av dem er en tispe. De fleste sheltier jeg kjenner er også hakket større enn hva rasestandard sier, men det har nok også med at jeg holder meg i et agilitymiljø hvor de fleste ikke er så opptatt av størrelse men heller mentalitet 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Nordlyset said:

Jeg vil slå et slag for sheltien for det høres ut som en god sheltie hadde hatt det veldig godt hos deg ?

Jeg er på min andre sheltie nå, har en hannhund på nesten tre år nå og en tispe på 5 måneder. Jeg har vært veldig heldig med mine, de har rimelig god mentalitet begge (tispen har fortsatt litt tid på seg til å bli et nervøst vrak men vi krysser fingrene ). Jeg synes ikke pelsstellet er så mye styr egentlig, og han eldste er dårlig i magen med jevne mellomrom. Jeg har endt opp med å klippe den pelsen som skulle bli skitten hvis det blir aktuelt, men har ikke gått så langt som å klippe alt ennå. Synes egentlig ikke han blir så skitten i rumpen, selv når han er dårlig at det trengs å klippe alt. I agilitymiljøet for sheltie vet jeg at det er veldig innafor å klippe hunden helt, spesielt på sommeren, men jeg har ikke opplevd den som et problem egentlig. De blir litt skitten på bena og magen hvis det er vått ute, men det blir mange raser. Der har jeg klippet den lange pelsen på bena til eldstemann for han er ikke utstillingsmateriale uansett ?‍♀️ Ellers så børster jeg dem ca en gang i uken, men det tar meg ikke mer enn 10-15 min per hund, også gjerne litt oftere i røytepørioden.

Ellers så kan det være litt lyd på sheltien men det har jeg heller ikke opplevd som et problem og får stadigvekk kommentarer av naboene på at hundene mine er så stille ! Dette vet jeg går litt i arv, så der er det mulig å gjøre seg selv en tjeneste og se etter linjer hvor foreldrene kanskje ikke er de mest bråkete. Under trening er det mye lyd i dem, men det er jo bare fordi de er så engasjert ❤️

Hvis du skulle gå for en sheltie ville jeg ha undersøkt nøye oppdretter, da sheltien dessverre kan ha en tendes til å bli litt vel sart. Den eldste min er omtrent bombesikker ift frykt og lyder ol, mens jeg ser hun yngste blir litt mer berørt. Likevel en flott frøken å jobbe med! 

Ja, jeg har veldig lyst å prøve meg å en sheltie! ? De er jo kjempesøte, de er smarte, de er akkurat passe størrelse - og om det er innafor å klippe rompa, så trenger jeg ikke bekymre meg for dårlig mage og grisete pels baki der?

Dine høres jo veldig gode ut! Har du en preferanse på tispe eller hannhund når det kommer til sheltie? Denne er jo såpass liten i størrelse likevel, at jeg trenger ikke absolutt ha tispe for å få en liten hund - om kanskje hannhund er det som er best?

Jeg lurer på om blandingen min kanskje er blanding av sheltie - men hun er en salig miks av alt mulig, så det er umulig å vite. Hun bjeffer når det går i døra eller hun hører lyder - så jeg er jo vandt med litt lyd, selv om helst skulle sett hun ikke bjeffet i det hele tatt?

Sheltie og whippet er de som frister mest - kanskje jeg ender opp med en av hver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Nordlyset said:

Det var forresten veldig gøy at du sa helst ikke over 15 kg eller under 5 kg for den eldste min er nærmere 18 kg og den yngste er foreløpig 4,5 kg ? Så på sheltien er det veldig vanskelig å spå størrelse ! 

Har sett noen monster sheltier på Instagram? Ser det kan være litt vanskelig å spå - men får jeg en kjempeliten eller en kjempestor, så får det bare bli sånn - om jeg velger å gå for sheltie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Serehtt skrev:

Har sett noen monster sheltier på Instagram? Ser det kan være litt vanskelig å spå - men får jeg en kjempeliten eller en kjempestor, så får det bare bli sånn - om jeg velger å gå for sheltie?

Om du velger britisk type og ikke amerikansk er det mye enklere å unngå de enorme hundene hvertfall, de som ender opp sinnsykt store er nesten utelukkende amerikansk type. Jeg er på min tredje sheltie og har hatt rasen i rundt 16år og ville blitt ekstremt sjokkert om jeg endte opp med en hannhund på 18kg, tror aldri jeg har møtt en britisk type som var så stor, selvom det garantert skjer altså, men unormalt, iforhold til amerikansk type hvor normalen er hunder større enn hva standarden tillater.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Serehtt skrev:

DSG har jeg faktisk sett litt på før. Har møtt en og likte ikke han noe særlig - men tror kanskje han var veldig understimulert. Uten at jeg skal si det for sikkert men. Synes også de fleste virker litt feite - eller kanskje de skal være så kvadratiske??

De trives nok definitivt ikke som understimulert nei. Ville prøvd å treffe flere! Det som er med dsg er at det er ganske store variasjoner i linjene, både egenskaper, mentalt og spesielt utseendemessig. Så her må man finne en oppdretter som har det du ser etter! Ellers skal de være kvadratiske tror jeg, sjekk RAS. Feite skal de dog ikke være

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Luma said:

Om du velger britisk type og ikke amerikansk er det mye enklere å unngå de enorme hundene hvertfall, de som ender opp sinnsykt store er nesten utelukkende amerikansk type. Jeg er på min tredje sheltie og har hatt rasen i rundt 16år og ville blitt ekstremt sjokkert om jeg endte opp med en hannhund på 18kg, tror aldri jeg har møtt en britisk type som var så stor, selvom det garantert skjer altså, men unormalt, iforhold til amerikansk type hvor normalen er hunder større enn hva standarden tillater.

Visste ikke at det var to forskjellige "varianter"! Har sett på noen oppdrettersider, men ikke sett det stå nevnt om de var fra amerikanske eller britiske linjer? Må hvertfall se på britiske da, for jeg vil ikke ha en hund som er så stor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Miloficent said:

De trives nok definitivt ikke som understimulert nei. Ville prøvd å treffe flere! Det som er med dsg er at det er ganske store variasjoner i linjene, både egenskaper, mentalt og spesielt utseendemessig. Så her må man finne en oppdretter som har det du ser etter! Ellers skal de være kvadratiske tror jeg, sjekk RAS. Feite skal de dog ikke være

Jeg sjekka tag på Instagram i går. Det var flere som var fine og slanke - men også mange jeg personlig syns var tykk. Men siden det var så mange forskjellige tenkte jeg kanskje de var sånn. Men de som er tynne og slanke er veldig fine da?

Må prøve å få møtt noen flere. Usikker om det er noen flere i min lille by - kanskje jeg må melde meg inn i hundeklubber igjen for å være med på ting der og møte andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Serehtt skrev:

Visste ikke at det var to forskjellige "varianter"! Har sett på noen oppdrettersider, men ikke sett det stå nevnt om de var fra amerikanske eller britiske linjer? Må hvertfall se på britiske da, for jeg vil ikke ha en hund som er så stor?

Ja, amerikanerne liker jo å gjøre ting som de sjøl vil, istedenfor å følge rasestandardene laget i rasenes opprinnelsesland som FCI bruker, har de laget sine egne. Amerikansk type er ofte mye grovere, med et grovere hode og de er større blant annet.(Supersize everything, som amerikanerne gjør med alt annet sant:lol:) Enkelte oppdrettere vil oppgi på siden sin hvilke linjer de har, f.eks at de avler «true british type», og om de har fargene bi-blue/bi-black har de nok amerikanske linjer da fargene er sjeldne på britiske linjer. Utover det må man nesten studere hundene og/eller stamtavlene eller spørre oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, simira said:

Det er en del kraftige dsg, jeg er ikke så fan av dem selv. Men også en del små "lette", og de skal ikke være over 10-12 kg. De skal jo være lette og kjappe for jakt på smågnagere eller agilitychampionat.

Kraftig er kanskje et bedre ord enn feit som jeg brukte? Det var egentlig det jeg mente? Men ja, hvis jeg går for DSG vil jeg ha en liten, lett en - ikke en tønne?

3 hours ago, Luma said:

Ja, amerikanerne liker jo å gjøre ting som de sjøl vil, istedenfor å følge rasestandardene laget i rasenes opprinnelsesland som FCI bruker, har de laget sine egne. Amerikansk type er ofte mye grovere, med et grovere hode og de er større blant annet.(Supersize everything, som amerikanerne gjør med alt annet sant:lol:) Enkelte oppdrettere vil oppgi på siden sin hvilke linjer de har, f.eks at de avler «true british type», og om de har fargene bi-blue/bi-black har de nok amerikanske linjer da fargene er sjeldne på britiske linjer. Utover det må man nesten studere hundene og/eller stamtavlene eller spørre oppdretter.

Oi, bi-blue/bi-black som er så fine? Er det mest sobel og tricolor som er vanlig på de britiske da? Eller er blue merle også vanlig? Jeg synes jo merle er veldig fint da? Har ikke sett det nevnt på noen av de sidene jeg har vært på, men det skal jeg virkelig se etter. Jeg vil ikke ha supersize amerikansk noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Luma skrev:

Om du velger britisk type og ikke amerikansk er det mye enklere å unngå de enorme hundene hvertfall, de som ender opp sinnsykt store er nesten utelukkende amerikansk type. Jeg er på min tredje sheltie og har hatt rasen i rundt 16år og ville blitt ekstremt sjokkert om jeg endte opp med en hannhund på 18kg, tror aldri jeg har møtt en britisk type som var så stor, selvom det garantert skjer altså, men unormalt, iforhold til amerikansk type hvor normalen er hunder større enn hva standarden tillater.

Nå er faktisk min hann en helt ekte gjennomsyret brite; så britisk at det står i kjøpskontrakten at det er ulovlig å parre ham med amerikansk ? Mens den amerikanske frøknen min ser jo ut til å havne perfekt innenfor standard. Min erfaring med sheltiene jeg har sett og møtt er vel at det er vanvittige forskjeller uansett britisk eller amerikansk... Men ! Jeg opplever de amerikanske som tøffere hunder som tåler mer miljø, mens en del av de britiske jeg har møtt har vært merkbart stresset og berørt av miljøet... Igjen så er ikke jeg i et utstillingsmiljø (hvor det sikkert er flere britiske typer enn i agilitymiljøet) så kan godt hende jeg bare ikke har møtt de gode. Uansett britisk eller amerikansk så tenker jeg at det viktigste er å møte foreldredyrene og snakke om oppdretter om hvordan hundene som kommer fra dem typisk er ?

Sobel, blue merle og tricolor er vel alle ganske vanlig på de britiske, men det er mulig å finne britiske bi-black og bi-blue hvis man helst vil ha britisk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Nå er faktisk min hann en helt ekte gjennomsyret brite; så britisk at det står i kjøpskontrakten at det er ulovlig å parre ham med amerikansk ? Mens den amerikanske frøknen min ser jo ut til å havne perfekt innenfor standard. Min erfaring med sheltiene jeg har sett og møtt er vel at det er vanvittige forskjeller uansett britisk eller amerikansk... Men ! Jeg opplever de amerikanske som tøffere hunder som tåler mer miljø, mens en del av de britiske jeg har møtt har vært merkbart stresset og berørt av miljøet... Igjen så er ikke jeg i et utstillingsmiljø (hvor det sikkert er flere britiske typer enn i agilitymiljøet) så kan godt hende jeg bare ikke har møtt de gode. Uansett britisk eller amerikansk så tenker jeg at det viktigste er å møte foreldredyrene og snakke om oppdretter om hvordan hundene som kommer fra dem typisk er ?

Sobel, blue merle og tricolor er vel alle ganske vanlig på de britiske, men det er mulig å finne britiske bi-black og bi-blue hvis man helst vil ha britisk

Som jeg sa så finnes det enorme britiske også, aldri en regel uten unntak og alt det der, det finnes selvfølgelig også en hel del amerikanske som er innenfor standard, men det er ikke til å stikke under en stol at de amerikanske generelt sett ER større og at de fleste enorme individene er amerikanere, de har da vært kjent for det i alle år. Så om man ønsker å unngå de største individene vil britisk være et betydelig sikrere kort enn amerikansk.

Gemyttmessig skal jeg ikke uttale meg så mye, har møtt for få amerikanske individer til det, men det er ingen mangel på stødige individer av britiske linjer heller.
 

17 timer siden, Serehtt skrev:

Kraftig er kanskje et bedre ord enn feit som jeg brukte? Det var egentlig det jeg mente? Men ja, hvis jeg går for DSG vil jeg ha en liten, lett en - ikke en tønne?

Oi, bi-blue/bi-black som er så fine? Er det mest sobel og tricolor som er vanlig på de britiske da? Eller er blue merle også vanlig? Jeg synes jo merle er veldig fint da? Har ikke sett det nevnt på noen av de sidene jeg har vært på, men det skal jeg virkelig se etter. Jeg vil ikke ha supersize amerikansk noe?

Sobel, tricolor og blue merle er de vanligste fargene på britisk type. 
Ja, jeg skal innrømme at en pent tegnet bi-blue er utrolig lekkert, men personlig unngår jeg amerikanske linjer nettopp pga størrelse(og grovhet), samt at jeg er skeptisk til endel av avlen på disse fargene som har foregått her til lands. Også blir fargen ganske ubetydelig iforhold til gemytt og helse, syns jeg da. «En god hund har ingen farge» som de sier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Luma skrev:

Ja, jeg skal innrømme at en pent tegnet bi-blue er utrolig lekkert, men personlig unngår jeg amerikanske linjer nettopp pga størrelse(og grovhet), samt at jeg er skeptisk til endel av avlen på disse fargene som har foregått her til lands.

Fordi jeg er nysgjerrig og det er så lett å gå seg fast samme tankegang som dem rundt seg har; hva er det med avlen til de amerikanske her til lands som gjør deg skeptisk? 

Personlig har jeg ikke en stor preferanse verken eller, jeg har valgt interessante oppdrettere uavhengig av om linjene er det ene eller det andre.

Jeg synes denne tråden ga en del info rundt emnet, hvis man gidder å bla igjennom den ? Den er litt eldre, så noen av bildene er forsvunnet, men man får likevel et inntrykk synes jeg. 

http://hundesonen.no/topic/75454-sheltie-britiske-vs-amerikanske-linjer/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Nordlyset said:

Nå er faktisk min hann en helt ekte gjennomsyret brite; så britisk at det står i kjøpskontrakten at det er ulovlig å parre ham med amerikansk ? Mens den amerikanske frøknen min ser jo ut til å havne perfekt innenfor standard. Min erfaring med sheltiene jeg har sett og møtt er vel at det er vanvittige forskjeller uansett britisk eller amerikansk... Men ! Jeg opplever de amerikanske som tøffere hunder som tåler mer miljø, mens en del av de britiske jeg har møtt har vært merkbart stresset og berørt av miljøet... Igjen så er ikke jeg i et utstillingsmiljø (hvor det sikkert er flere britiske typer enn i agilitymiljøet) så kan godt hende jeg bare ikke har møtt de gode. Uansett britisk eller amerikansk så tenker jeg at det viktigste er å møte foreldredyrene og snakke om oppdretter om hvordan hundene som kommer fra dem typisk er ?

Sobel, blue merle og tricolor er vel alle ganske vanlig på de britiske, men det er mulig å finne britiske bi-black og bi-blue hvis man helst vil ha britisk

Hmm, om de amerikanske er mer stødige, frister det mer? Jeg har to nervøse hunder nå - og neste hund vil jeg gjerne skal være så stødig og trygg som mulig. Foreldre må sjekkes grundig - og mulig det blir amerikansk da, om de britiske er litt mindre tøff?

3 hours ago, Luma said:

Som jeg sa så finnes det enorme britiske også, aldri en regel uten unntak og alt det der, det finnes selvfølgelig også en hel del amerikanske som er innenfor standard, men det er ikke til å stikke under en stol at de amerikanske generelt sett ER større og at de fleste enorme individene er amerikanere, de har da vært kjent for det i alle år. Så om man ønsker å unngå de største individene vil britisk være et betydelig sikrere kort enn amerikansk.

Gemyttmessig skal jeg ikke uttale meg så mye, har møtt for få amerikanske individer til det, men det er ingen mangel på stødige individer av britiske linjer heller.
 

Sobel, tricolor og blue merle er de vanligste fargene på britisk type. 
Ja, jeg skal innrømme at en pent tegnet bi-blue er utrolig lekkert, men personlig unngår jeg amerikanske linjer nettopp pga størrelse(og grovhet), samt at jeg er skeptisk til endel av avlen på disse fargene som har foregått her til lands. Også blir fargen ganske ubetydelig iforhold til gemytt og helse, syns jeg da. «En god hund har ingen farge» som de sier?

Det er helt sant! Farge er egentlig ubetydelig - de er jo fine i sobel også, er vel bare at det er de man ser mest så da er de litt mer sjeldnere fargene mye mer spennende? Blir det sheltie må jeg prøve å finne trygge, stødige briter tror jeg - vil ikke ta sjansen på en monster sheltie, vil ha en liten og lett en?

 

2 hours ago, Nordlyset said:

Fordi jeg er nysgjerrig og det er så lett å gå seg fast samme tankegang som dem rundt seg har; hva er det med avlen til de amerikanske her til lands som gjør deg skeptisk? 

Personlig har jeg ikke en stor preferanse verken eller, jeg har valgt interessante oppdrettere uavhengig av om linjene er det ene eller det andre.

Jeg synes denne tråden ga en del info rundt emnet, hvis man gidder å bla igjennom den ? Den er litt eldre, så noen av bildene er forsvunnet, men man får likevel et inntrykk synes jeg. 

http://hundesonen.no/topic/75454-sheltie-britiske-vs-amerikanske-linjer/

Den tråden skal jeg sjekke ut! Takk for link?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/7/2020 at 2:25 PM, Serehtt skrev:

Hva med Working/Jakt Springer Spaniel? De er jo egentlig jakthunder, men følger noen på Instagram som bruker disse i hundesport - og de gjør det bra. Har aldri møtt en, men Stine og Jarlen har jo tre av disse og de virker som fantastiske hunder. ?

Hva synes du om vanlig cocker da? Som nevnt i tråden her så er working-variantene ganske hypre og krevende, om du finner ut at hundesport ikke var så gøy allikevel, eller bare i perioder, kan disse bli litt mye, tror jeg.  

Men vanlig engelsk cocker spaniel har jo mye av de samme egenskapene bare ikke like turbo. Vet om noen som konkurrerer på høyt nivå i agility med vanlig cocker. Ulempen her er jo åpenbart pelsen da  - cockere flest har enormt mye pels. Det finnes dog linjer med litt mindre pels, og jeg lurer på om ikke røde cockere har en enklere pels. Men de må uansett klippes jevnlig på spesielt poter og ører, og om du vil ha sportsklipp blir det en runde på kroppen også. På tur om vinteren må man belage seg på kondomdress om det er kram snø. Ellers vil jeg si spanieler er fantastiske små hunder. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...