Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort stress - hvordan gå fram?


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Vi har en lagotto romagnolo-tispe på 2,5 år. Hun sliter med mye stress, noe som bare blir verre og verre. Tidligere knyttet vi det litt til valpeoppførsel, og det har også vært oppførsel som har gått litt opp og ned ut i fra hormoner. Hun har for eksempel blitt roligere etter løpetid. Det siste halvåret har det toppa seg. Vi har fått en baby i hus og vi har flyttet. Så nå må vi virkelig ta tak i problemene før det blir umulig å snu. 

Vanskelige situasjoner:

- Få besøk: bjeffer, piper, farer rundt, hopper, peser

- Gå tur: Piper/hyler i gangen, trekker enormt første del av turen, kan bjeffe på folk rett utenfor inngangsdøra

- Kjøre bil: Vil ikke inn i buret, peser, hyler når bilen stopper, trekker veldig når hun kommer ut av buret

Det er vanskelig å roe henne når hun holder på. Vi prøver å være tydelige, uten å kjefte for mye. Men hun mister litt hodet når hun er mest stressa, og enser liksom ikke at vi er der. På en god dag når hun ikke er like stressa er hun veldig snill, rolig og oppmerksom mot oss. 

Tips til hva vi kan gjøre for å jobbe med stresset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her.

Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent.

En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje?

En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det.

Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv.

Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen.

Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på?

Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det...

Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter?

Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen.

Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt.

Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning?

Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss.

Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning?

Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss.

Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her.

Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent.

En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje?

En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det.

Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv.

Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen.

Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på?

Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det...

Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter?

Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen.

Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt.

Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

 

Jeg må takke deg for mange gode og konkrete forslag! Her skal vi teste ut hva du foreslår. Det er som du sier litt krevende å håndtere konsekvent hundetrening og å ha en liten baby, men fordelen er jo at jeg er i permisjon. Så jeg får bare sette av litt mer tid i hverdagen til trening av hunden. Jeg tror det er helt essensielt at vi tar tak i dette nå, og forhåpentligvis får dempet stresset, eller i det minste at det ikke forverrer seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

@LØJ og tidligere medlem Janson (Lisa) her på forumet er begge instruktører øst for Oslo og flinke på adferd og hunder med høyt stress. Si fra om du vil ha kontaktinfo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sunnivamb said:

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

Nei, men summen kan jo allikevel oppleves som litt tung, selv om man er innstilt på å få det til. Spesielt med en baby! Litt målrettet, konsekvent og god trening vil nok kunne hjelpe altså. Masse lykke til, ihvertfall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...