Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge på Finn- bare problemer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har kjøpt en hel del på.Finn av privatpersoner og har vel så godt som uten unntak bare hatt positive erfaringer. Jeg har dog aldri  solgt noe , så jeg har null erfaringer fra ‘den siden’ av kjøp og salg. Jeg har endel hobbyartikler som jeg kunne tenkt meg å selge men etter å ha lest ( og hørt ) ganske mange avskrekkende erfaringer fra selgere er jeg betenkt.. Bør vel opplyse om at dette dreier seg om varer, altså ikke noe levende.  
 

De dårlige erfaringene går på alt mulig men det som går igjen er kjøpere som maser/ pruter i det uendelige,  avtaler henting men kommer aldri, nekter for å ha mottatt pakke(r) ( ved forsendelse ) henter ikke ut pakker så selger må betale returporto, klager på alt mulig etter mottak, finner ‘feil’ som åpenbart ikke var på varen ved salg og sist men ikke minst direkte forstyrrede personer som både kan oppleves som ubehagelige og skremmende. 
 

Så..hva er dine erfaringer som selger, er det virkelig så ille som man kan få inntrykk av? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe rusk der ute, og ting man må være obs på, men ikke verre enn at jeg bruker finn regelmessig.

God informasjon i annonsen er første bud. Folk kommer til å spørre etter bilder, mål modell, merke, bruk osv.

Hvis du har satt en pris så lavt du er villig til å gå, så skriv "Ingen pruting!" i annonsen.

Betaling på forhånd. Har de "glemt" cash, Vipps virker ikke osv., så ikke la noen ta med seg noe. Betaling av vare, inkludert frakt, på forhånd.

Om varene har noen svakheter, opplys om det og "selges as is".

Ikke sett noe som solgt før det faktisk er ute av huset.

 

Jeg har hatt noen "no-shows" og folk som har trukket seg i siste liten, men alt i alt ikke mye problemer i forhold til alt jeg har blitt kvitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt varer for tja ... minst 50 000 på FINN - dyre ting som flere gitarer, sykler og kaffemaskiner, samt noen mindre ting. Det har i prinsippet gått greit hver gang, men er man misantropisk anlagt så får misantropien virkelig vann på mølla. Skambud med latterlige begrunnelser er en gjenganger. Vet ikke hvor mange «jeg byr 3/4/5 000,- for gitaren», lagt ut for feks 25 000,-. Eller «1500,- og du har pengene om 2 minutter» for feks en sykkel lagt ut til 7000,-. Fantaserer virkelig om hvor store idioter disse folkene er, og hvordan de en eller annen plass har lest et eller annen enda mer idiotisk «tips» om hvordan man skal gjøre kupp på slike plasser. Mest føler jeg meg vel nærmest fornærmet over at noen kan tro at jeg er så dum at jeg biter på slikt ... :D Klarer man å bare overse slikt (hvilket jeg ikke klarer) så er det vel relativt uproblematisk, hos meg stiger blodtrykket altså høyt.

Ekstremt irriterende er også at forferdelig mange absolutt SKAL prute uansett. Og nei, å skrive «ferdig prutet» eller lignende virker ikke. Jeg bruker mye tid på å undersøke markedet for ting jeg både kjøper og selger og setter rett og slett prisen jeg mener er fornuftig, kanskje litt under til og med. Jeg har lært etterhvert at det er like greit å legge seg 10-20% over og bare la folk få prute da. Skjønner at det er psykologi i bildet her og at jeg avslører at jeg ikke er noen selger, men jeg synes bare det er så idiotisk hele greia. Vet også at en del plages med kjøpere som ikke begynner å prute før de er på døra ... «jeg har bare x kroner - take it or leave it» - det har jeg sluppet siden nesten alt har blitt sendt utenbys og da var forhåndsbetaling påkrevd. Men som sagt, til slutt har det alltid gått fint ... jeg holder igjen til jeg finner «rett» kjøper som jeg føler meg trygg på og det har utelukkende vært hyggelige bekjentskap.

Jeg har lagt stor vekt på å være ærlig i annonsene og i all kommunikasjon med kjøpere. Opprinnelse, alder, skader ... enhver lyte blir behørig dokumentert med tekst og bilder. Gode bilder er uansett veldig viktig for salg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har ikke solgt innmari masse på Finn, men noe, har egentlig bare gode erfaringer. Overser skambud og svarer kun på de meldingene som virker seriøse. Virker de veldig "uryddige" på meldinger så luker jeg dem ut. Har stort sett fått folk til å hente hjemme hos meg, og tatt betaling via Vipps. Opplevd én gang at en fyr prutet da han så produktet (et gammelt kjøkken). Jeg lot det gå, vi var egentlig glade for å slippe og kjøre det på dynga selv. Har også sendt fra meg noe - støtter å få forhåndsbetaling og sende pakke med sporing, ihvertfall om produktet er litt dyrere.

For øvrig enig med @tillien, det kan absolutt være en idé å legge seg 10-15 % over den laveste prisen du er villig til å selge for. Pruting blir det ofte uansett. (Personlig forhandler jeg kun om pris på noe som er til salgs når jeg synes produktet er priset noe høyt - og starter med å spørre om selger er åpen for forhandling.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...