Gå til innhold
Hundesonen.no

Sperre valp i bur og tvinge den til å roe seg?


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Vi skal snart få valp i hus, men vi har ett spørsmål angående soving, spesielt den første natta. Det er en relativt liten valp og vi har satt opp en inngjerdet krok under trappa i stua som et slags sted for valpen å sove, men er dette egentlig veldig lurt?

Min familie hadde ei valp da jeg var i tenårene, og mot mine protester låste de den inne i et bur i gangen for å sove. Den hylte og gråt i buret sitt som livet sto om det, og det ble ikke vendt av før den var rundt 8 måneder og familien min tok vekk buret, de var så lei av at hunden sto opp på de mørkeste timene av døgnet for å gaule.

Vi vil jo selvfølgelig ikke at hunden vår skal ha det sånn, at den skal ha det vondt og føle seg ensom. Derfor er jeg ikke helt overbevist om at hunden skal sove i bur om natta og om dagen, spesielt den første dagen hvor den trenger nærhet som mest.

Men hvordan skal vi da mekke en konstant og konstruktiv timeplan for alle parter, om vi ikke kan "tvinge" valpen til å roe seg ned og sove i et bur? Og hunden til familien min er per dags dato en fantastisk gullunge, søt og snill som dagen er lang, kanskje litt undersosialisert, men snill som dagen er lang. Hvilken vei av disse to burde jeg gå? Hva er ulempene og fordelene med begge veier? Hva er din erfaring? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit.

Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse :D Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen.

Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ingidano skrev:

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, _Solveig_ said:

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, _Solveig_ said:

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte ett svært bur til min border collie hannvalp før jeg hentet han. Med tanke på å ha han der når jeg var borte. Men enda har det ikke vært behov for å stenge han inne. Vi er kommet opp i nesten 3 timer alene hjemme, og finner han oppi senga når jeg kommer hjem. Vi bor i ei hybelleilighet, og han har tilgang til alt bortsett fra badet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sperre en valp ( eller voksen hund for den del) for å tvinge den til å ‘roe seg’ eller hindre at den gjør fra seg ) er ikke annet enn dyreplageri etter mitt syn. Bur er en stygg uting som dessverre har fått voldsom utbredelse de senere år.  Bur bruker man under bilturer ( og da ikke på størrelse med en hermetikkboks..) av hensyn til sikkerheten og i sjeldne tilfeller  hvis hunden har fått en skade som krever ro. Ikke ellers.
 

Som allerede nevnt i tråden tidligere, hunder og særdeles hvalper er normalt sosiale sovere, dvs at de sover enten sammen eller nært hverandre. Å ta en valp bort fra trygge omgivelser med mor/søsken og tvinge den til å sove/ oppholde seg alene enten det være seg bur eller annen innretning er mildt sagt ikke snillt... Det legger IKKE grunnlag for en trygg og stødig hund. En valp er svært få muligheter til å holde seg, når den kjenner at den vil tisse/gjøre fra seg, så må den som regel det NÅ med en gang. Innestengt i bur har den ikke annet valg enn  å gjøre i buret..Man kan jo tenke seg hvordan man selv ville likt å være innesperret i sengen og ikke ha noe annet valg enn å gjøre fra seg i sengen.. 

Jeg anbefaler å ha hvalpen i sengen, de sover roligere og medmindre man sover svært tungt, våkner vel de fleste hvis hvalpen blir urolig og gjør tegn til å ville på ‘do’. 
 

Skaffer man hund skal man bare først som sist innse at det liksom med barn, betyr ikke ubetydelige endringer i både frihet og ‘renhet’ innendørs..

  • Like 7
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha 100% kontroll/oversikt over en valp er ikke mulig, det vil alltid være noen øyeblikk i løpet av en dag hvor man ikke kan følge med, og det er ingen krise! Det vil bli mange dammer og avføring på gulvet, det vil bli tygd på ting, den vil finne på mye ramp, men sånn er det i en periode og det går over. Senk skuldrene. 

Bur ville jeg droppet. Du vil ha mye mer igjen for å få en hund som kan slappe av uansett hvor den er, å ikke være avhengig av et bur eller lukket rom for å kunne slappe av. Sånt blir det ikke trivelige hunder av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri brukt bur til våre hunder innendørs, men nå med valpen som er 3 mnd, valgte jeg å putte han i bur om natta ved siden av senga vår.

Det var når jeg merket at han hadde gnagd på både gulvbelegg og seng. Det vil jeg ikke ha noe av,  og ettersom jeg ikke er opplagt til han om natta, så ble det bur.

Senga vår er i lårhøyde, så tør ikke ha han der i tilfelle han ramler ned. Så han hadde 3 uker løs på soverommet vårt, med hundeseng, som han slett ikke ville ligge i. Og nå i bur, og der sover han godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...