Gå til innhold
Hundesonen.no

Sperre valp i bur og tvinge den til å roe seg?


_Solveig_
 Share

Recommended Posts

Vi skal snart få valp i hus, men vi har ett spørsmål angående soving, spesielt den første natta. Det er en relativt liten valp og vi har satt opp en inngjerdet krok under trappa i stua som et slags sted for valpen å sove, men er dette egentlig veldig lurt?

Min familie hadde ei valp da jeg var i tenårene, og mot mine protester låste de den inne i et bur i gangen for å sove. Den hylte og gråt i buret sitt som livet sto om det, og det ble ikke vendt av før den var rundt 8 måneder og familien min tok vekk buret, de var så lei av at hunden sto opp på de mørkeste timene av døgnet for å gaule.

Vi vil jo selvfølgelig ikke at hunden vår skal ha det sånn, at den skal ha det vondt og føle seg ensom. Derfor er jeg ikke helt overbevist om at hunden skal sove i bur om natta og om dagen, spesielt den første dagen hvor den trenger nærhet som mest.

Men hvordan skal vi da mekke en konstant og konstruktiv timeplan for alle parter, om vi ikke kan "tvinge" valpen til å roe seg ned og sove i et bur? Og hunden til familien min er per dags dato en fantastisk gullunge, søt og snill som dagen er lang, kanskje litt undersosialisert, men snill som dagen er lang. Hvilken vei av disse to burde jeg gå? Hva er ulempene og fordelene med begge veier? Hva er din erfaring? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noe fan av bur. Bur er til bilbruk. Og evt en siste løsning ved stor uro når hunden er alene - da i første rekke som en midlertidig nødløsning. Med forbehold om at man snakker om et lukket bur - noen har et bur som står åpent og fungerer som hundens lille hule - et fristed. Det er selvsagt helt greit.

Når dere får ny valp må dere ha ryddet timeplanen slik at hunden får tid til å falle til ro, bli kjent med dere og til å etterhvert falle inn i deres rytme. Ved passe veksling mellom aktivitet slik at hunden blir stimulert nok, og å signalisere - ved å være rolig selv og ikke leke med den selv om den vil - at nå er det ro-tid, så går det seg til. Og gi hunden en seng som dere trener på at den kan ligge og ha det helt supert (belønning). Men spesielt de første månedene vil det - i avtagende grad - være vanskeligere å følge en vanlig dagsplan. Bare en slik ting som å vaske gulvet kan være en prøvelse :D Min syntes i alle fall mopp var fantastisk morsomt. Ellers kan man avgrense et område i stua (mye større enn et bur) eller annet med feks kompostgrinder hvor hunden kan oppholde seg om noe viktig skal gjøres og hvor hunden er til hinder. Noen bruker også en slik innhengning som time-outsted om hunden blir for heit eller ikke finner roen.

Ulempene ved bur? Jeg har truffet mange hunder som har ligget mye i bur, og det har vært fine hunder det også. Men at en hund finner seg i noe betyr ikke at den har det bra. Og jeg synes hundene våre skal ha det bra.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ingidano skrev:

Eg har hatt mine valper i binge ved siden av sengen, enkelt å stikke ned en hånd når de blir urolige. Det er litt slemt å forvente at en valp som flytter fra mor og søsken plutselig skal klare seg helt alene, de trenger trygghet. Når hundene blir eldre og mer selvstendige er det som regel ikke noe stort problem å la de sove i gangen eller annet egnet sted. Min erfaring er at valper som regel faller inn i døgnrytmen til familien etter 1-2 uker med litt nattevåk. 

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, _Solveig_ said:

Ja, jeg har tenkt samme tanken. Men jeg mente at valpen kanskje ikke går og legger seg selv, eller at den våkner og tisser på gulvet (om den legger seg i et hjørne, og siden den ikke er låst inne trenger den heller ikke "signalisere" at den vil ut) og så videre, altså å føle at man ikke har helt 100 % kontroll på valpen. Eller er det litt i overkant?

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer. 

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, _Solveig_ said:

Ja, men når valpen ikke er i bur har jeg ikke greie på når den våkner. Kan jo være den tasser rundt i vaskerommet i 5 min, fullt våken uten at jeg merker det. Har ikke noe i mot å tørke opp tiss eller bæsj, men kom valpen ut til deg og "sa i fra" at den skulle på toalettet? 

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte ett svært bur til min border collie hannvalp før jeg hentet han. Med tanke på å ha han der når jeg var borte. Men enda har det ikke vært behov for å stenge han inne. Vi er kommet opp i nesten 3 timer alene hjemme, og finner han oppi senga når jeg kommer hjem. Vi bor i ei hybelleilighet, og han har tilgang til alt bortsett fra badet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sperre en valp ( eller voksen hund for den del) for å tvinge den til å ‘roe seg’ eller hindre at den gjør fra seg ) er ikke annet enn dyreplageri etter mitt syn. Bur er en stygg uting som dessverre har fått voldsom utbredelse de senere år.  Bur bruker man under bilturer ( og da ikke på størrelse med en hermetikkboks..) av hensyn til sikkerheten og i sjeldne tilfeller  hvis hunden har fått en skade som krever ro. Ikke ellers.
 

Som allerede nevnt i tråden tidligere, hunder og særdeles hvalper er normalt sosiale sovere, dvs at de sover enten sammen eller nært hverandre. Å ta en valp bort fra trygge omgivelser med mor/søsken og tvinge den til å sove/ oppholde seg alene enten det være seg bur eller annen innretning er mildt sagt ikke snillt... Det legger IKKE grunnlag for en trygg og stødig hund. En valp er svært få muligheter til å holde seg, når den kjenner at den vil tisse/gjøre fra seg, så må den som regel det NÅ med en gang. Innestengt i bur har den ikke annet valg enn  å gjøre i buret..Man kan jo tenke seg hvordan man selv ville likt å være innesperret i sengen og ikke ha noe annet valg enn å gjøre fra seg i sengen.. 

Jeg anbefaler å ha hvalpen i sengen, de sover roligere og medmindre man sover svært tungt, våkner vel de fleste hvis hvalpen blir urolig og gjør tegn til å ville på ‘do’. 
 

Skaffer man hund skal man bare først som sist innse at det liksom med barn, betyr ikke ubetydelige endringer i både frihet og ‘renhet’ innendørs..

  • Like 7
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha 100% kontroll/oversikt over en valp er ikke mulig, det vil alltid være noen øyeblikk i løpet av en dag hvor man ikke kan følge med, og det er ingen krise! Det vil bli mange dammer og avføring på gulvet, det vil bli tygd på ting, den vil finne på mye ramp, men sånn er det i en periode og det går over. Senk skuldrene. 

Bur ville jeg droppet. Du vil ha mye mer igjen for å få en hund som kan slappe av uansett hvor den er, å ikke være avhengig av et bur eller lukket rom for å kunne slappe av. Sånt blir det ikke trivelige hunder av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri brukt bur til våre hunder innendørs, men nå med valpen som er 3 mnd, valgte jeg å putte han i bur om natta ved siden av senga vår.

Det var når jeg merket at han hadde gnagd på både gulvbelegg og seng. Det vil jeg ikke ha noe av,  og ettersom jeg ikke er opplagt til han om natta, så ble det bur.

Senga vår er i lårhøyde, så tør ikke ha han der i tilfelle han ramler ned. Så han hadde 3 uker løs på soverommet vårt, med hundeseng, som han slett ikke ville ligge i. Og nå i bur, og der sover han godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...