Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Hund3
 Share

Recommended Posts

1 time siden, simira skrev:

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Det høres ikke bra ut. Det er endel rusk på ambuller. 
Jeg har noen bekjente som har god kunnskap og oversikt om hva som er av seriøse ambull oppdrettere i verden. Men hvis jeg skulle kjøpt valp, så ville jeg ikke dratt lengere en Sverige. 
 

Men jeg er åpen for andre raser, har en samboer som gjerne vil ha noe mere hånterlig. 

Endret av Hund3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Illiya skrev:

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Jeg vil ihvertfall anse staff som langt bedre enn ambull både på helse og mentalt, så lenge du er nøye på oppdretter. Du må regne med at den ikke nødvendigvis går greit med andre hunder, men om det er greit så har du resten.

Ja det er nok dessverre sant, men skjønt det er mye ymse på staff å. Ingen raser er tjent med å bli så populær. 
 

1 time siden, Dufus skrev:

Signerer det med røyting. Robotstøvsugeren ligger an til å bli «årets medarbeider» her ? Ellers har vi brukt og bruker fremdeles mye tid på å trene ro i alle situasjoner. Han er jo bare glad, men vi vil at han skal klare å styre seg selv om han bobler av glede noen ganger, det er ikke alle som er interessert i å få en hund på over 30 kg i fanget når de er på besøk ? Nå er det jaktlabbe vi har, og har ikke erfaring med standard, så vet ikke om den er mer sindig av seg. 

Har robotstøvsuger og en samboer som er veldig nøye med renhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, røyting er det eneste negative med Labrador.

Alt annet er langt over norm når det gjelder å ha glede av hund for min del. Det å kunne ta han med overalt, det å gå tur uten å bekymre seg for møtende hunder og folk, det å kunne trene inn det jeg vil er så enkelt, det å lære han ting i hverdagen er så enkelt.

Men man må starte tidlig, for en Labrador lærer også fort unoter og dårlige vaner.

Både Labradoren og Cane Corsoen er veldig rolige inne, Cane Corsoen trengte rotrening som liten. Men ikke Labradoren på 8. Valpen på 11 uker, trenger rotrening, fordi han ellers bruker han på 8 som lekekompis. Og han på 8 setter ikke særlig grenser. Så for å skjerme han, settes valpen i bånd når han er trøtt. Hvis ikke får han på 8 gjennomgå mer enn han fortjener.

Jeg har lenge tenkt at det ville bli vanskelig å få en så god hund som Labradoren på 8, men jeg ser at valpen er omtrent lik. 

Jeg vet at det finnes store variasjoner innen Labrador også, både når det gjelder helse og gemytt. Og det var derfor jeg fulgte min oppdretter over flere år fordi jeg har sett at hun har gode hunder, og dessuten har linjer som min 8-åring er i nær slekt med, og da jeg så at hun skulle ha et kull nå i sommer, så kunne jeg ikke la være 

Valpen på 11 uker utvikler seg veldig bra! Han er bortimot husren nå. Går til døra, og snur seg for å se om jeg kommer for å slippe han ut. Så dammer på gulvet er det lite av nå. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...