Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

På 10/1/2020 at 1:17 PM, Stjerneskinn skrev:

Har du selv hatt hårhund? For det er smertefritt å nappe ørehår når man gjør det riktig, og så lenge man passer på at øregangene holdes luftige, og napper riktig (litt og litt og ikke sjeldne og alt på en gang), er ikke hårraser generelt noe mer utsatt for ørebetennelser enn andre hunder. Men klart, de krever jo stell, men som nevnt kommer det jo an på hvilken jobb man foretrekker.

Både har hatt og har. Nja..og tja..kan nok være at det er tilnærmet smertefritt hvis det gjøres riktig men det er ikke for hvemsomhelst og ikke riktig så enkelt.. Mange hunder er naturlig nok svært lite begeistret/redde for ‘roting’ i øregangene og har hunden smerter fra før ( fra gjentagende ørebetennelser) blir det ikke enklere..tro meg..

‘Hårraser’ har ofte hengende ører hvilket igjen disponerer for øreproblemer og bedre blir det ikke med urskog i ørene. Jeg er fullt klar over at ikke alle hårhunder har like kraftig hårvekst i øregangen men jeg har selv hatt en med tett hårvekst i øregangene og jeg kan skrive under på at det var et problem, i hundens hele levetid. Personlig mener jeg at man ikke skal avle på dyr som har funksjonsfeil , av hensyn til dyrene selv .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp,

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer

Posted Images

2 hours ago, QUEST said:

 

‘Hårraser’ har ofte hengende ører hvilket igjen disponerer for øreproblemer og bedre blir det ikke med urskog i ørene. 

Lette hengende ører er ikke mer utsatt for ørebetennelser enn de med ståører. Det er ikke sånn at kuperte pinschere er mindre utsatt for det enn de med naturlige ører f.eks.

Det som gjør at en hund blir ekstra utsatt for sopp/betennelse er mangel på ordentlig lufting, og evt at det ikke tørker ordentlig om det først kommer noe fukt til, så man nå tilrettelegge for det på en del raser, de med tunge hengeører burde man sette opp ørene til nå og da, cockere burde barberes/klippes innerst ved ørene, hårraser nappes regelmessig i øregangene og evt også klippes for mest mulig ventilasjon, etc. 

Det er ikke vanskelig å lære seg å stelle sin hund riktig (så lenge målet ikke er utstillingskondisjon, men bare å være velstelt og i en funksjonell frisyre), men det er jo noe man må sette seg inn i og dedikere noe tid på ved en del raser. Her har jo også oppdrettere et ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 10/6/2020 at 1:48 PM, Stjerneskinn skrev:

Lette hengende ører er ikke mer utsatt for ørebetennelser enn de med ståører. Det er ikke sånn at kuperte pinschere er mindre utsatt for det enn de med naturlige ører f.eks.

Det som gjør at en hund blir ekstra utsatt for sopp/betennelse er mangel på ordentlig lufting, og evt at det ikke tørker ordentlig om det først kommer noe fukt til, så man nå tilrettelegge for det på en del raser, de med tunge hengeører burde man sette opp ørene til nå og da, cockere burde barberes/klippes innerst ved ørene, hårraser nappes regelmessig i øregangene og evt også klippes for mest mulig ventilasjon, etc. 

Det er ikke vanskelig å lære seg å stelle sin hund riktig (så lenge målet ikke er utstillingskondisjon, men bare å være velstelt og i en funksjonell frisyre), men det er jo noe man må sette seg inn i og dedikere noe tid på ved en del raser. Her har jo også oppdrettere et ansvar.

Pinschere har vel ikke så mye hårvekst i øregangene vanligvis..jeg refererte til hårraser.    Jeg er klar over at hengende ører på hårraser ikke nødvendigvis blir et problem. Min nåværende ‘hårhund’ med hengeører har aldri hatt problemer men så har hunden heller ikke unormal hårvekst i øregangene. 
 

Min forrige hårhund ( puddel) hadde i tillegg til svært trange øreganger en helt ekstrem hårvekst i øregangene. Det medførte gjentagende ørebetennelser som igjen gjorde hunden svært redd/ uvillig til noe ‘roting’ i ørene. Helt forståelig. Skulle jeg nappet ørene måtte jeg fått en person til å holde hunden fast med makt og det ønsket jeg ikke å utsette hunden for.  
Løsningen ble sedering hos veterinær og det som kom ut av ørene var ikke noe pent syn..  Blandingen av hår, ørevoks og rester etter gjentagende behandlinger måtte uten tvil være ubehagelig.  Å måtte sedere en hund gjevnlig for å få noe i nærheten av fungerende øreganger er vel som de fleste forstår en uheldig ‘løsning’ og påkjenning for hunden. 

Helt enig at oppdrettere har ansvar for både info og oppfølging men som vi vet så finnes det oppdrettere av alle slag, likeledes eiere som er mer eller mindre i stand til å håndtere slike problemer.  Det beste etter mitt syn, ville være å la være å avle hunder som krever spesialkompetanse/ oppfølging/ veterinærbesøk for å fungere nogenlunde normalt og uten redusert livskvalitet i motsatt fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste blir nok også en border collie, høyst sannsynlig en egenprodusert, men leker også med tanken på å importere i fremtiden. Forhåpentligvis en god stund til, da mine er 7, 7, 3 og snart 1 år nå, men planen er å gå ned en hund neste år, om jeg makter.

I fremtiden vil jeg ha en ny portis eller puddel, men da må jeg gjøre med 'ferdig' med gjeting og det meste av hundesport. Ingen andre gjeterhundraser relevant for meg, og maskot har jeg ingen ønske om akkurat nå :) 

Endret av maysofie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, maysofie said:

Neste blir nok også en border collie, høyst sannsynlig en egenprodusert, men leker også med tanken på å importere i fremtiden. Forhåpentligvis en god stund til, da mine er 7, 7, 3 og snart 1 år nå, men planen er å gå ned i en hund neste år, om jeg makter.

I fremtiden vil jeg ha en ny portis eller puddel, men da må jeg gjøre med 'ferdig' med gjeting og det meste av hundesport. Ingen andre gjeterhundraser relevant for meg, og maskot har jeg ingen ønske om akkurat nå :) 

Jeg håper jeg misforstår deg og at du ikke skal omplassere tre hunder neste år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, simira skrev:

Jeg håper jeg misforstår deg og at du ikke skal omplassere tre hunder neste år?

Nei, oi! Det ble en blanding mellom "gå ned i antall hunder" og "gå ned én hund" :lol:

Den ene er forøvrig ikke lengre min allerede, men bor i samme hus så likevel tilnærmet samme ansvar. 

Endret av maysofie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig planer om egenproduserte malamuter neste gang. Håper å beholde to valper etter min tispe om 1-2 år. Samtidig har vi bestilt en shibavalp, som ikke kommer før i 2021 antakeligvis. Og når jeg ser på disse planene, gitt at alle hundene vi har nå fremdeles er i live, så får vi plutselig 8 hunder. Det er ikke helt planen det heller ? Men uansett, neste rase blir nok enten shiba eller alaskan malamute. 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...