Gå til innhold
Hundesonen.no

Student + Storpuddel eller labrador?


Paulinsm
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg aktivt sett på hund i bortimot ett år. Jeg er aktiv student som driver mye med friluftsliv. Jeg har hatt hunder hele livet (dvergschnauzer, goldendoodle og dachs)og lever allerede livsstilen til en hundeeier. Samtidig som jeg er erfaren, vil det være min første hund der jeg står som eier alene. Jeg er kun interessert i tispe.

Jeg ønsker å drive rally-lydighet og prøve agility, men hunden vil først og fremst være en følgesvenn og turvennine. Jeg er speiderleder og møter ukentlig mange barn (7-12 år). På speideren vil jeg være tydelig overfor barna når de kan kose og ikke. Hunden vil bli godt sosialisert i ulike miljø, og må bli tilvendt å være hjemme alene med radioen på. Jeg har sett spesielt på rasene Storpuddel og Labrador. 

 

Jeg er veldig betatt av storpuddel. Jeg liker lynnet, at de lærevillig, ikke har jaktinstinkt eller røyter. De oppleves som gode allround hunder, som har det godt sammen med eieren sin. Når det kommer til pelsstell kommer til å klippe en hverdagsklipp for å redusere noe av pelsstellet. Jeg er foretrekker pelsstell fremfor å støvsuge hundehår til en hver tid. En ting jeg har tenkt ekstra på er at jeg opplever at  jeg at storpuddelen er svært aktive (og hoppete) og barnslige hele livet, det kan være litt slitsomt men også bra. Mange store hunder blir gamle og trege allerede etter ca 5 år. Det er kipt. Jeg går allerede mye tur, og ser frem til å ha noen å gå med. Den vil få godt med mosjon og mental stimuli. Et annet poeng er at flere storpudler ikke har så sterk psyke, kan bli stresset og ha separasjonsangst. 

Andre raser jeg har sett på er labrador. Jeg opplever de som litt mer sindig og tolerant mot omgivelsene sammenlignet med storpuddelen med bedre mentalitet og psyke generelt. Noe som er negativt med labradoren er at røyter og at de kan fort bli ganske tunge og kompakte. Men jeg vil passe på at den får nok mosjon og kontrollere matintaket, for at den ikke skal bli for stor. Det virker som trivlige alroundhunder. Kunne en jaktlabrador/jaktgolden vært interessant? 

 

Jeg tror begge kunne passe, men jeg lurer på om dere har noen tanker utifra det jeg har skrevet. 

Er det noe med helse jeg bør være ekstra oppmerksom på?

Jeg er også interessert i andre aktuelle raser. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres litt ut som du har samme kriterier som meg.

Jeg ville ikke vært så bekymret for tyngden til labradoren, men den røytinga...

Jeg tenker at en stødig både stor- og mellompuddel kan fungere fint så lenge du er nøye på gemytt hos foreldre/linjer, og har fokus på miljøtrening og ro. Og jeg kan love deg at labradorer kan være omtrent like livlige, så lenge de ikke blir overfôret. Særlig i valpe-unghundtiden, men jeg kjenner flere godt voksne labradorer som har mer enn nok liv i seg. Jaktvariantene av retriever vil nok være en langt større håndfull enn puddelen. Jeg vil ikke anbefale det med mindre du virkelig ønsker å satse innen hundesport.

Et alternativ jeg har vurdert er korthårscollie. Du finner noen tråder om de her inne. De røyter også, men kanskje ikke riktig så mye som laben.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...