Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan legge opp trening for best læring?


tillien
 Share

Recommended Posts

Jeg trener retrieverjakt, men går ut i fra at dette er like aktuelt i andre sammenhenger hvor hunden skal trenes i flere ferdigheter - enten det er i en og samme gren eller for de som holder på med flere.

Det jeg lurer på er hvordan man bør legge opp treningen når det er flere ting som skal læres inn. Både innad i hver økt, men også fra dag/uke/måned til dag/uke/måned.

Kan eller bør hver økt inneholde flere elementer, eller er det en fordel å konsentrere seg om en ting hver dag? Bør man trene intensivt (over dager/uker) på én eller en begrenset mengde ferdigheter - litt sånn i bolker - eller bør man blande i større grad feks hver uke?

Selvsagt må man alltid ha et øye til om hunden går lei - da nytter det jo ikke uansett - men gitt den begrensningen, hva gir best og mest effektiv læring?

Har forsøkt å finne noe litteratur/forskning på dette, men finner ikke noe fornuftig og tar gjerne i mot tips. Det blir mye synsing, erfaringer og sunn fornuft. Tar gjerne innspill av den typen også - har jo ikke noe annet selv heller. Feks har jeg en følelse av at noen dager pause fra noe vi sliter litt med kan føre til at nærmest alt sitter når vi prøver igjen. Men det kan være tilfeldig.

I samme gata lurer jeg på om det er noen maksgrense for hvor lenge man bør trene av gangen for at hunden skal ha best utbytte av det? Både totalt i en økt og evt om man legger inn kortere pauser innad i økta. Utgangspunktet er her en hund som kan holde på MYE lengre enn det jeg gidder - hun går aldri lei, men det er jo ikke gitt at det gir best mulig læring å holde på lenge likevel. Kan nevne at jeg anser at jeg bedriver i hovedsak to typer trening. Det ene er innlæring av nye ferdigheter, det andre er mer at hun skal gjøre seg erfaringer og bygge selvtillit i allerede innlærte ferdigheter, feks feltsøk i forskjellig terreng, terrengskifter, vær- og føreforhold osv. Noen tanker rundt tidsbruk der?

 

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det finnes sikkert mange forskjellige måter å gjøre det på som fungerer bra, og at det er litt individuelt for hver ekvipasje, og at man må prøve seg litt frem med sin hund. Men at det viktigste er å gi seg når hunden presterer bra, og før den blir sliten og/eller presterer dårligere, og å ikke terpe for lenge på samme tingen. Noen hunder er lettlærte og husker en øvelse selv om den ikke har trent på det på lenge, mens andre kanskje må ha en oppfriskning om det går lang tid mellom hver gang. 
 

Vi trener mot IGP.  Når vi trener lydighet så har vi den siste mnd (hun er 18 mnd) begynt å gjøre innlæring av elementene som er i programmet etter hverandre. Det gjør jo at økta blir litt lengre enn vi er vant med fra før, men jeg ser at hun har begynt å lære seg rekkefølgen, og forventer neste element. Noe som jo er en fordel når man skal konkurrere. Men da må jeg jo passe på å ikke trene for lenge på hvert element så hun ikke blir for sliten og økta blir for lang. Så det er kun noen få repetisjoner på hver ting. Det høres kanskje lite effektivt ut, men jeg ser forbedring på noen av elementene nesten hver gang. Jeg tenker også at det er en fordel å ta alt etter hverandre når man nærmer seg en prøve, for da bygger man også litt utholdenhet. (Om man alltid har korte økter og plutselig skal gå et helt program vil jo hunden bli veldig sliten). Men dette er jo en hund som har mye arbeidsvilje og glede, og som ikke går lei utover i økta. 
 

Før dette har vi trent kortere økter hvor vi har kanskje trent på to eller tre ting, og prøvd å avslutte før hun blir sliten og når hun er på topp. Er det en ting jeg har følt at vi har hengt litt etter på, så trener jeg kanskje bare korte økter på akkurat den ene tingen, hvor jeg fokuserer på den forbedringen jeg ønsker,  og gjør det en periode til jeg ser at det sitter bedre. 
 
Også har vi vært på fellestreninger i lydighet hvor vi har hatt litt lengre økter. Da hun var unghund pleide jeg å sette henne i bilen midt i fellestreninga, og dele det i to økter, for jeg merket at det ble litt for lenge for henne. 

Så oppsummering, vi trener enten relativt kort økt med fokus på noen få ting, og bruke litt tid på hver ting. Eller så trener vi litt lengre økt på 6-7 ting, hvor vi kun har få repetisjoner (noen av tinga gjør vi bare en gang, som fremadsending). 
 
Jeg tenker at hvor lenge man trener kommer litt an på hvor krevende øvelsene er, og hvor utholden og erfaren hunden er, men 15-20 minutter med en voksen hund som har grei utholdenhet kanskje? (Blei veldig usikker nå på hvor lenge vi egentlig holder på ?) Og 10-15 med unghund. (Da tenker jeg lydighet). 

Det viktigste er jo at bikkja går av banen/avslutter øvelsen med en følelse av at den har lykkes og hatt det gøy. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært litt de siste årene om trening:
- All trening er ferskvare
- Det du har trent mest på(det som du synes er kjekkest) sitter best (selv om du mener du ikke har trent masse rygg, så avslører hunden deg når alt den plutselig gjør er å rygge?)
- GI DEG MED ØKTEN HELLER TIDLIG ENN SENT

En treningsøkt deler jeg opp i flere deler, med pause mellom. Hvis jeg skal trene på forskjellige ting, prøver jeg å trene på VELDIG forskjellige ting, slik at det ikke blir forvirring. Eller veldig like ting som glir i hverandre. Kan feks ikke trene rygg i front og sitt i front(RL), da alt frem til selve rygg/sitt er likt (på plass, kom i front). 

Er det øvelser som settes sammen av flere momenter prøver jeg å lære inn momentene og sette de sammen til en øvelse på relativt kort tid. Som sagt, det er ferskvare og blir ueffektivt om man lærer hunden A to måneder før B som skal settes sammen til C. For da må man gjenta A og B en del mer for å få C. 

Min hund kan ikke jobbe og jobbe og jobbe. Derfor er jeg nødt til å ha gode pauser og gi meg tidlig. Og på topp. For min hund blir øvelser kjedelige og tunge og ikke gøy om vi må holde på bittelitt lengre enn grensen hans. Og hvis du har en hund som kan gå og gå, avslutte tidlig når det er mer igjen vil sannsynligvis gjøre at intensiteten går opp enda mer, fordi det var jo så morro men vi måtte avslutte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt fra noen ekspert, men trener også (og går kurs i) retrieverjakt. Kurset er bygd opp slik at man trener på enkeltkomponenter i retrieverjakten som etter hvert settes sammen til mer komplekse oppgaver. Jeg har valgt å gjøre det slik at det som er nyinnlæring kjøres i separate rene økter, og så kjører jeg heller egne økter på komponentene hunden mestrer og det som jeg kan begynne og sette sammen. Vet ikke om det er riktigere enn andre fremgangsmåter, men det fungerer bra på hunden min.

 

I likhet med yoloomg passer jeg på å ta små pauser i økten, samt heller gi meg tidlig, når hunden har utført oppgaven supert, enn å falle for fristelsen til å kjøre oppgaven bare eeeen gang til og risikere at hunden klapper sammen og at vi avslutter med en dårlig repetisjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...