Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, lurer på om noen vet ca. mål en Australian shepherd valp på 8 uker kan være rundt nakke og bryst? 

Skal kjøpe sele før henting (litt justerbar selvfølgelig) men er så usikker på hvor stor valpene er ved den tiden. 

Grunnen til at selen skal kjøpes på forhånd er sikring i bilen på vei hjem, da jeg ikke ønsker å sette den i bur som første opplevelse med oss, men vende den til det over tid. Derfor blir det sikkerhetsbelte helt i starten. 

Skrevet

Jeg tror ikke at å sette den fast i sikkerhetssele nødvendigvis er noen bedre opplevelse enn bur. Det er lett å vikle seg fast i festestroppen for en liten aktiv valp. De fleste bilselene er ganske justerbare, men spør oppdretter?

Skrevet

Kan hende jeg var veldig uansvarlig, men jeg festa ikke min valp på noen måte da jeg henta den - jeg hadde han bare på fanget i halsbåndet jeg fikk med fra oppdretter, oppå teppet jeg også fikk med. Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig. Når vi hadde kommet hjem, begynte jeg med en gang å venne han til bilburet, og brukte det fra dag én. Som regel har også oppdretter vært på noen kjøreturer med valpene i bur, så for Torvald var ikke det noe helt nytt. Men spør oppdretter, både om det og om det med selen hvis du ønsker å ha han festa på veien hjem.  

Skrevet
Akkurat nå, Torvald tåke skrev:

Kan hende jeg var veldig uansvarlig, men jeg festa ikke min valp på noen måte da jeg henta den - jeg hadde han bare på fanget i halsbåndet jeg fikk med fra oppdretter, oppå teppet jeg også fikk med. Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig. Når vi hadde kommet hjem, begynte jeg med en gang å venne han til bilburet, og brukte det fra dag én. Som regel har også oppdretter vært på noen kjøreturer med valpene i bur, så for Torvald var ikke det noe helt nytt. Men spør oppdretter, både om det og om det med selen hvis du ønsker å ha han festa på veien hjem.  

Elsker at han heter Torvald, pleide å kalle den forrige hunden min det, selv om han het noe helt annet ?

Ja, vi ordner det nok til på en måte. Har kjøpt Herkulesbur, men det er så stort, for den vokser så fort, og det koster en del for bra bur, er bare redd det blir for god plass inni der helt i starten, det er vel ikke bra det heller ?. Mange meninger om alt, men vi løser det nok. ?????

Skrevet
1 time siden, Torvald tåke skrev:

Kan hende jeg var veldig uansvarlig, men jeg festa ikke min valp på noen måte da jeg henta den - jeg hadde han bare på fanget i halsbåndet jeg fikk med fra oppdretter, oppå teppet jeg også fikk med. Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig. Når vi hadde kommet hjem, begynte jeg med en gang å venne han til bilburet, og brukte det fra dag én. Som regel har også oppdretter vært på noen kjøreturer med valpene i bur, så for Torvald var ikke det noe helt nytt. Men spør oppdretter, både om det og om det med selen hvis du ønsker å ha han festa på veien hjem.  

Jeg hadde også Stella bare løs på fanget. Hadde med en veske jeg hadde tenkt å ha henne i, men det ville hun ikke. Hadde også med plastbur som ikke ble brukt.Vi begynte i baksetet, men så kastet hun opp, så vi satte oss foran så hun hadde bedre sikt. Men hun la seg bare ned i fanget mitt og lå i ro hele tiden. 
 

Hadde hun stresset veldig og beveget seg mye så hun utgjorde en fare for sjåføren så hadde vi nok måtte vurdert buret. Men det trengte vi ikke:)

Skrevet
1 hour ago, Torvald tåke said:

Kan hende jeg var veldig uansvarlig, men jeg festa ikke min valp på noen måte da jeg henta den - jeg hadde han bare på fanget i halsbåndet jeg fikk med fra oppdretter, oppå teppet jeg også fikk med. Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig. 

Sånn gjorde vi det også.Trygt er det jo ikke, men sjansen for at det skjer noe er vel ganske mikroskopisk. Min lå på fanget mitt og sov hele veien.

Skrevet

Jeg var alene og hadde valpen i transportbur i passasjersetet. Det var et mareritt både for meg og valpen. Hun klynket og kastet opp, kastet opp og klynket konstant. Glad og fornøyd i vaskepausene, men alt tok så mye tid at jeg til slutt bare måtte kjøre for å komme oss hjem. Huff, tenker på det fremdeles. Nå var jeg nok litt uheldig og fikk den eneste bilsyke valpen i kullet, men neste gang skal jeg ha noen med meg som kan ha den på fanget.

Skrevet

Ja, jeg skal ha han på fanget i baksetet, men det er også fullt mulig om jeg kobler ha fast i beltet ved siden av tenkte jeg. Vi finner ut av det, tusen takk for hjelpen. ☺️☺️?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi hadde med oss et mykt tøybur vi satte åpent på gulvet da vi kom inn hos oppdretter, så både mor og valpene var innom og lekte i buret før vi dro. Buret sto mellom beina mine foran passasjersetet fremme mens vi kjørte, valpen sov litt i buret og satt i fanget mitt når den var våken. Det gikk helt fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...