Gå til innhold
Hundesonen.no

Studere utenlands med hund, hjelp!


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei!
Jeg er helt ny her og førstegangs hundeeier og trenger virkelig råd fra noen erfarne hundeeiere... Pga. Corona har jeg mistet sjansen til å studere der jeg ville i Oslo uten å måtte bruke tusenvis av kroner så jeg har nå bestemt meg for at jeg like godt kan studere i utlandet siden jeg har planer om å flytte til kjæresten min i Australia. Jeg har også familie i Sydney så det er dit jeg aller helst vil. Jeg har en liten blandingshund (chihuahua og pomeranian) på 6 måneder (2,5kg) som hovedsakelig ble min for å være en emosjonell støttehund som har vært svært effektivt. Spørsmålene mine er altså som følger:
- Har noen studert utenlands med hund og hvordan var prosessen? (Ja, jeg vet den er uendelig lang.)
- Blir det sannsynligvis lettere eller vanskeligere når det er en hund i arbeid? 
- Vet hunder på fly må være på et eget bagasjerom, men er det noen forskjell med "veskehunder"? Kan de evt. tas med som håndbagasje?
Skal ikke dra før om hvertfall 1,5-2 år og blir der i 3-5 år. Takk på forhånd for hjelp!

Endret av EliZo
Skrevet

Å ta inn hund til Australia kan på ingen måte sammenlignes med å ta med hund til mange vanlige studieland som Polen, Kroatia osv. I Australia er det svært strenge importregler (https://www.agriculture.gov.au/cats-dogs/step-by-step-guides/category-3-step-by-step-guide-for-dogs) som gjør det mye vanskeligere og dyrere å ta med seg hund dit enn til mange andre land. Det er mange ting du må gjøre hos veterinær til riktig tidspunkt og du trenger import-tillatelse fra Australia. Når hunden omsider kommer til Australia må den direkte i karantene på minimum 10 dager. Du kan regne med kostnader på noen titalls tusen. Jeg vil tro at det ikke har noen betydning på reglene for import at hunden fungerer som en emosjonell støtte for deg.

Skal du gjøre alvor av dette må du sette deg veldig godt inn i alt av regelverk og krav som gjelder både før, under og etter transport, ellers risikerer du økte kostnader eller at hunden sendes tilbake til Norge.

Skrevet

Du får garantert ikke hunden med i kabinen inn til Australia. Jeg tror ikke det er lov på flyvninger ut av Europa heller. Så lenge hunden ikke har noen internasjonal anerkjent godkjenning som servicehund ihvertfall, men Norge har vel ingen slik godkjenning.

Skrevet
Just now, simira said:

Du får garantert ikke hunden med i kabinen inn til Australia. Jeg tror ikke det er lov på flyvninger ut av Europa heller.

Jeg tror ikke det er lov ut av Norge engang. Min er så liten at hun går i kabin, men fikk ikke ha henne med inn Norge-Danmark. Så da kjørte vi istedet.

Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Jeg tror ikke det er lov ut av Norge engang. Min er så liten at hun går i kabin, men fikk ikke ha henne med inn Norge-Danmark. Så da kjørte vi istedet.

Det er noen flyselskaper som tillater det, f.eks. til Spania og Nederland ihvertfall.

Skrevet

De fleste flyselskaper som tillater kjæledyr tillater vel noen få dyr i kabin? Kjenner ei som fløy Slovakia-USA i sommer med hund i kabin, og vet at man kan fly i hvert fall FRA Island (veldig strenge importegler) med hund i kabin. 

Men, det er veldig godt mulig at du ikke får fly til Australia med hund i kabin, men siden man vel uansett må mellomlande kan man jo prøve å få det til så hunden får være i kabinen helt til den siste flyvningen over til Australia.

Sjekk ut reglene for import, snakk med Mattilsynet i Norge og hør om du kan finne noen andre som har gjort det samme. Ofte virker det veldig styrete og vanskelig, men så lenge du har god tid på å forberede deg og gjør det riktig så burde det ikke være noe stort problem :)

Skrevet
Just now, Salka said:

De fleste flyselskaper som tillater kjæledyr tillater vel noen få dyr i kabin? Kjenner ei som fløy Slovakia-USA i sommer med hund i kabin, og vet at man kan fly i hvert fall FRA Island (veldig strenge importegler) med hund i kabin. 

Men, det er veldig godt mulig at du ikke får fly til Australia med hund i kabin, men siden man vel uansett må mellomlande kan man jo prøve å få det til så hunden får være i kabinen helt til den siste flyvningen over til Australia.

Sjekk ut reglene for import, snakk med Mattilsynet i Norge og hør om du kan finne noen andre som har gjort det samme. Ofte virker det veldig styrete og vanskelig, men så lenge du har god tid på å forberede deg og gjør det riktig så burde det ikke være noe stort problem :)

Det kommer helt an på importreglene. Du får for eksempel ikke ha hund i kabin mellom Norge og England. Særlig rabiesfrie land er nok nøye på sånt. Så det vil variere fra land til land.

Skrevet
Just now, simira said:

Det kommer helt an på importreglene. Du får for eksempel ikke ha hund i kabin mellom Norge og England. Særlig rabiesfrie land er nok nøye på sånt. Så det vil variere fra land til land.

Ja, England er jo ekstremt strenge, der må dyret fly cargo - er jo ikke lov til å ha de med som ‘’bagasje’’ heller. Var mer ment som svar på at hund i kabin utenfor Norge ikke gikk an - det er jo stort sett lov.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...