Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå juli ?


Mardina
 Share

Recommended Posts

Jeg føler at en del andre land gjør lydighet mye mer inkluderende. Trenger ikke dra lenger enn til Sverige før det er en mykere start med kort og grei startklass med få transportetapper, enkle moment og mulighet for tittel og rosetter - som jo er en stor del av moroa for mange. Der slipper man også fellesdekk før i klasse 2. Den fellesdekken i Norge holder nok igjen ganske mange. Og at de flytta ruta ned til klasse 1 har nok også gjort terskelen høyere for en del. 

Og hvis man ser på USA er lydighet noe helt annet. Der er det virkelig noe man kan gjøre med den hunden man har. Det virker også som ringen er helt inngjerdet på alle stevner, som jo gjør det drastisk mye enklere å delta for mange. Men så spørs det om vi vil dit at lydighet blir seende ut som i USA eller ikke ?‍♀️

Ser absolutt tendenser til at rally blir vanskeligere og vanskeligere. Jeg gikk på YouTube og så gamle videoer av rallyløp, og herlighet for en utvikling det har vært. Både på måten folk går baner på og på banedesign. Det er både positivt og negativt syns jeg. Det er jo fint at sporten blir tatt mer seriøst og at man ser flere ekvipasjer som er helt nydelige å se på. Men litt av poenget er at man skal kunne aktivisere den hunden man har og at det skal bli interessant for de som ellers bare ville hatt hunden som turhund. Nå syns jeg det virker som barn hunt og nosework tar over litt for dem som har det behovet, som før gikk til rally.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Akkurat nå sitter jeg og er så rørt over hva kjære Sansa har klart i helga, på tross av en matfar som har hatt store problemer med å motivere seg til systematisk trening. I sin første konkurranse (wor

Det er gøy med hannhund. Helt frem til du står og masserer kjønnsorganet til unghunden fordi han har en heftig dose forhudskatarr. Ikke nok med det, så henger det i pelsen og blir klissete. Toppen av

Hjelpes for et styr... Jeg har tidligere skrevet om naboen som aldri ble ferdig med å pusse opp, lite visste jeg at det skulle bli mye, mye verre... Jeg bor altså i blokk, og det er leiligheta under m

Posted Images

Vært på tur med hundene, og samtidig lett etter katten Kåre. Han pleier være borte sånn 2-4 dager om ganger, før han er hjemme noen dager eller uker. Hadde jo GPS på han en stund for å se hvor han gikk. Han var hele tiden rundt vannet her. Men så lærte han fort hvordan han kneppe av seg halsbåndet, så den siste tiden har vi ikke hatt GPS på han. Nå er det en uke siden sist vi så han. Jeg er kjempebekymra, men håper han snart kommer hjem. Verken så eller hørte noe til han på tur. 

Hundene var full i flått etter turen. Gira har såpass kort pels at de somregel er lett å se på henne. Plukket ca 15stk på henne mens vi gikk tur. Så rundt 5stk før jeg tok henne i dusjen. Der fikk vi dusjet av en god del. Også fortsatte jeg å plukke etter hun kom ut av dusjen. Æsj altså. Ikke vært så veldig plaget til nå i år, så har ikke gitt henne noe mot flåtten i år. Tidligere har hun fått bravecto. Men om det skal fortsette å være så mye flått som idag så må vi nok gi henne noe likevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atlas går under nytt kallenavn: sopp-gutten. Under poter, under mage og nå på halsen. Han blir jo våt etter hver tur mtp at det regner mye og vi eventuelt bader. Tørker godt og han har tørkedekken. Shamponerer med DuoxoPyo (klorhexidin/desinfiserende). Men hvor lang tid tar det før det blir bedre? Han er jo ikke plaget av det, eneste er jo at man ser misfargingen godt i pelsen. 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Miloficent skrev:

Atlas går under nytt kallenavn: sopp-gutten. Under poter, under mage og nå på halsen. Han blir jo våt etter hver tur mtp at det regner mye og vi eventuelt bader. Tørker godt og han har tørkedekken. Shamponerer med DuoxoPyo (klorhexidin/desinfiserende). Men hvor lang tid tar det før det blir bedre? Han er jo ikke plaget av det, eneste er jo at man ser misfargingen godt i pelsen. 

Jeg fikk tips om å tørke min våte hvite hund med tørkepapir (eller dopapir ?) Det tørker hunden bedre enn ett håndkle. 
Dvs jeg tørker henne med håndkle først, deretter med tørkepapir. På den måten har jeg unngått misfarge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rufs skrev:

Jeg fikk tips om å tørke min våte hvite hund med tørkepapir (eller dopapir ?) Det tørker hunden bedre enn ett håndkle. 
Dvs jeg tørker henne med håndkle først, deretter med tørkepapir. På den måten har jeg unngått misfarge

Ja det var jo lurt! Er jo begrenset hvor mye man får tørket med et håndkle??‍♀️ Bestilte også sånn spray (malacetic) nå for å bekjempe sopp. Så håper jeg han slipper å dusjes så ofte med den shampooen, litt kjipt å måtte gjøre han våt de dagene det f.eks. er tørt ute?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...