Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes en hund til mine kriterier?


Blåbær
 Share

Recommended Posts

Toller kan nok passe lista di. De har vært brukt til litt mer enn de rene apportørene som golden og lab, men de er fortsatt retrievere og har generelt lite instinkter for å lete opp og forfølge vilt. De er som sagt tidligere, mindre sosiale og en litt annen type retriever, synes jeg. Det man skal være klar over med denne rasen er at den har store utfordringer med mentalitet og helse. Med lab eller golden kan du kjøpe hund fra et stort utvalg oppdrettere og mest sannsynlig ende opp med en bra hund, slik er det ikke med toller. Jeg kjenner til en del tollere og av disse er det kun ett individ som har vært (normalt) friskt livet ut og uten problemer med mentaliteten. Ellers har de enten hatt helseproblemer, mentalitetsproblemer eller begge deler. Ut fra det jeg hører og ser av rasen mistenker jeg at utfordringene til rasen bunner i for liten genetisk variasjon, og det er et raseproblem som forfølger selv de mest seriøse oppdretterne dessverre. Tollere er absolutt flotte hunder når de er stødige og friske, men man skal være klar over at det er et større sjansespill å kjøpe toller enn veldig mange andre raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Blåbær said:

Hm, kjenner jeg overhodet ikke til. Passer mine kriterier,  tenker du? 

Ja, det synes jeg den kan (men finnes vel ikke mellomstore raser uten jaktinstinkt i behold i varierende grad). En rase som varierer en hel del mellom individene, så du du burde legge vekt på de egenskapene du liker i valg av opdpretter/foreldredyr,  men svært allsidig og også lærevillig, går generelt godt overens med andre hunder, mye personlighet, ikke noen utpreget gneldrer generelt selv om dette også varierer som alt annet. En rase jeg har sansen for selv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugiser var et godt forslag, det kom jeg ikke på! Der har det også vært litt mentalt rusk, så å gå overens sammen med andre hunder er ingen garanti, men vi har flere veldig trivelige portiser i nabolaget, og i rallyringen. Det er pelsstell da, men de kan jo bare klippes kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Portugiser var et godt forslag, det kom jeg ikke på! Der har det også vært litt mentalt rusk, så å gå overens sammen med andre hunder er ingen garanti, men vi har flere veldig trivelige portiser i nabolaget, og i rallyringen. Det er pelsstell da, men de kan jo bare klippes kort.

Veldig mye større sannsynlighet for å få en mentalt bra hund om man går for portis enn toller vil jeg påstå hvertfall. ? Portis er en veldig pop rase, hvertfall i min krets, ikke vært borti noe mye rusk av betydelig grad der selv ift til hvor mange individer jeg kjenner, men det finnes selvsagt noe på alle raser. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg litt ivrig!

Portis var det faktisk en bekjent som foreslo her om dagen også. Jeg kjenner ingen, men har møtt noen såvidt.  Det jeg har oppfattet, kombinert med det jeg har lest gjør den til en god kandidat, tror jeg?

Mitt inntrykk er et morsomt, aktivt rufsehue, med samarbeidsvilje og personlighet. Den beskrives flere steder som intelligent, bør ha hjernetrim, men kan trives også på roligere dager.

At den også er nærmest røytefri/ såkalt allergivennlig er et stort pluss. Pelsstell er jeg ikke så redd for,- har hund som må nappes pr i dag.

Hvis disse beskrivelsene stemmer er det en kandidat midt i blinken. 

Må selvsagt likevel finne ut om kjemien stemmer, da.. 

 

Endret av Blåbær
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna mi har en portis-venn. Veldig trivelig hund, men noe daffere og lite arbeidsvillig skal man lete lenge etter. Den konkurrerte i rally en liten stund, men til slutt gidda ikke eieren å slepe den etter seg rundt på banen lengre. Den var nærmest umulig å motivere virket det som. Aner ikke om det er representativt for rasen, men sikkert greit å velge avkom etter aktive foreldre, hvis det er det man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Frøkna mi har en portis-venn. Veldig trivelig hund, men noe daffere og lite arbeidsvillig skal man lete lenge etter. Den konkurrerte i rally en liten stund, men til slutt gidda ikke eieren å slepe den etter seg rundt på banen lengre. Den var nærmest umulig å motivere virket det som. Aner ikke om det er representativt for rasen, men sikkert greit å velge avkom etter aktive foreldre, hvis det er det man vil ha.

Takk for innspill! Nå gjør du det vanskeligere for meg igjen ?? 

Men ja, sikkert individuelle forskjeller her som ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...