Gå til innhold
Hundesonen.no

Working Test for retrievere - vanskelighetsgrad


tillien
 Share

Recommended Posts

Har nå trent jevnt, trutt og ustrukturert etter innfallsmetoden i en tre års tid med min golden og tenker at det er på tide å forsøke å stille til prøve. Om ikke annet for å ha et mål slik at jeg kan finne motivasjonen til å forsøke få på plass en del pirk. Så da blir det WT i juli. Men for å strukturere treningsarbeidet forsøker jeg å finne ut hvilke elementer man kan få i BK - hvilket jeg ikke finner noen steder:

Er det kun rene enkeltmarkeringer? Doble? Dirigeringer? Felt er det vel ikke? Kan man få vannarbeid? Hvilke avstander snakker man om? Og mer overordnet: Hvordan skiller de mellom klassene når det kommer til vanskelighetsgrad? Det er mye bra informasjon om slikt for B-prøver (dommerveilederen), men for WT er det ekstremt labert på retrieverklubbens sine sider - selv i «Regler for retrieverjakt»-brosjyren deres.

Har sett på et par prøver, men hukommelsen er av en eller annen grunn litt slørete og jeg blander klasser sammen ... og så er det jo ikke gitt at de prøvene er representative for hva som kan komme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Debbie said:

Sliter med akkurat det samme selv. Og jeg fikk til svar at jeg fikk spørre noen som hadde gått WT, det gikk i glemmeboka. Men hva med retrieverklubben i området ditt? De må vel kunne hjelpe??

Jo, har spurt, men fikk bare noen orakelsvar og henvisning til det dokumentet hvor jeg sa at jeg ikke sa at jeg fant noe :D Skal ta det neste gang jeg treffer dem «live» - ikke alle som er like glade i å skrive så mye på nett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei :) Utfordringen med å svare er at det er litt forskjellig, og at reglementet ikke sier at det SKAL være sånn og sånn. MEN på de aller fleste WTene vil du kun få enkeltmarkeringer med forskjellig vanskelighetsgrad og noe fotgående sammen med dommer. Det kan være greit å ha testa ut dobbeltmarkeringer, men jeg tviler på at du vil få det. I teorien kan man vel få en kort dirigering, men det har jeg ikke hørt om. Isåfall tipper jeg den vil være med påvirkning, men det er heller tvilsomt at dere får det i BK.

Avstander synes jeg det er vanskelig å svare på, for det har jeg aldri målt opp. Men det er jo sånn "BK" avstand, uten at det hjelper så mye ? Hvis jeg skal anslå/gjette, kanskje sånn 40-60 meter? Det er ikke så langt. Men på en WT med bare markeringer så er de ikke alle lette,  noen vil ha skjult nedfall, kanskje en faller på vann, kanskje en faller på helt åpen slette. Så treningsmessig vil jeg anbefale å trene i forskjellig terreng, terrengskifte, markeringer med skjult nedfall hvor dummyen "forsvinner" litt for dem.

WT er en kjempefin måte å prøve ut jaktprøver på. Det er ufarlig og ukomplisert. Man kommer til posten, tar av båndet når dommeren sier det, får oppgaven, tar i mot dummy, og tar på båndet igjen. Man blir ikke bedømt før båndet er av, men masse styr og trekking på veg mot dommer kan vel trekke ned på helhetsinntrykket. Vil oppfordre dere sterkt til å prøve :D 

Endret av LinL
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 6/24/2020 at 12:08 PM, LinL said:

Hei hei :) Utfordringen med å svare er at det er litt forskjellig, og at reglementet ikke sier at det SKAL være sånn og sånn. MEN på de aller fleste WTene vil du kun få enkeltmarkeringer med forskjellig vanskelighetsgrad og noe fotgående sammen med dommer. Det kan være greit å ha testa ut dobbeltmarkeringer, men jeg tviler på at du vil få det. I teorien kan man vel få en kort dirigering, men det har jeg ikke hørt om. Isåfall tipper jeg den vil være med påvirkning, men det er heller tvilsomt at dere får det i BK.

Avstander synes jeg det er vanskelig å svare på, for det har jeg aldri målt opp. Men det er jo sånn "BK" avstand, uten at det hjelper så mye ? Hvis jeg skal anslå/gjette, kanskje sånn 40-60 meter? Det er ikke så langt. Men på en WT med bare markeringer så er de ikke alle lette,  noen vil ha skjult nedfall, kanskje en faller på vann, kanskje en faller på helt åpen slette. Så treningsmessig vil jeg anbefale å trene i forskjellig terreng, terrengskifte, markeringer med skjult nedfall hvor dummyen "forsvinner" litt for dem.

WT er en kjempefin måte å prøve ut jaktprøver på. Det er ufarlig og ukomplisert. Man kommer til posten, tar av båndet når dommeren sier det, får oppgaven, tar i mot dummy, og tar på båndet igjen. Man blir ikke bedømt før båndet er av, men masse styr og trekking på veg mot dommer kan vel trekke ned på helhetsinntrykket. Vil oppfordre dere sterkt til å prøve :D 

Tusen takk for oppklarende svar!

Synes det er merkelig å ha en konkurransegren uten standardiserte retningslinjer ... men har i alle fall fått til svar at dommerveileder er under utarbeidelse, så da blir det vel mer orden i sysakene. Har også fått med meg at noen dommere trekker for «styr» før øvelsen etter definisjonen er startet (det skjedde på en av de jeg så på), og jeg kjenner pedanten i meg hisser seg kraftig opp :D I konkurranse er regler regler, liksom. De må gjerne være det ene eller det andre, men praktiseres likt og etter boka... Står det i boka at øvelsen starter når båndet tas av, så er det jo det som gjelder. Men det er nå så.

Skal absolutt prøve - er påmeldt begge dagene, så nå er det ingen vei tilbake. Har nok det meste av det der på plass: Hun markerer godt langt, kort, terrengskifte, forskjellig terreng, skjult nedslag ... det meste egentlig. Korte dirigeringer takler hun. Knaller aldri, leverer alltid ... Dog får hun for seg at hun skal rulle litt med dummyen når hun nærmer seg litt - så får jobbe mer med det. Igjen. Vannapport sitter ikke helt - har akkurat knekt koden der for et par uker siden etter masse forsøk, men det blir ikke vann siden det ikke er noe på prøveområdet. Men et skikkelig stort problem er fotgående, så håper vi slipper! Hun stikker ikke på noen som helst måte, men siger i fra når hun er gira og jeg må hente henne inn med litt lyd titt og ofte. Alene i skogen kunne vi sikkert gått en kilometer, selv om vi trener med dummy, men legg til andre folk og hunder og ikke minst skudd så... Men vi får sjå... Bare å jobbe på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, tillien skrev:

Tusen takk for oppklarende svar!

Synes det er merkelig å ha en konkurransegren uten standardiserte retningslinjer ... men har i alle fall fått til svar at dommerveileder er under utarbeidelse, så da blir det vel mer orden i sysakene. Har også fått med meg at noen dommere trekker for «styr» før øvelsen etter definisjonen er startet (det skjedde på en av de jeg så på), og jeg kjenner pedanten i meg hisser seg kraftig opp :D I konkurranse er regler regler, liksom. De må gjerne være det ene eller det andre, men praktiseres likt og etter boka... Står det i boka at øvelsen starter når båndet tas av, så er det jo det som gjelder. Men det er nå så.

Skal absolutt prøve - er påmeldt begge dagene, så nå er det ingen vei tilbake. Har nok det meste av det der på plass: Hun markerer godt langt, kort, terrengskifte, forskjellig terreng, skjult nedslag ... det meste egentlig. Korte dirigeringer takler hun. Knaller aldri, leverer alltid ... Dog får hun for seg at hun skal rulle litt med dummyen når hun nærmer seg litt - så får jobbe mer med det. Igjen. Vannapport sitter ikke helt - har akkurat knekt koden der for et par uker siden etter masse forsøk, men det blir ikke vann siden det ikke er noe på prøveområdet. Men et skikkelig stort problem er fotgående, så håper vi slipper! Hun stikker ikke på noen som helst måte, men siger i fra når hun er gira og jeg må hente henne inn med litt lyd titt og ofte. Alene i skogen kunne vi sikkert gått en kilometer, selv om vi trener med dummy, men legg til andre folk og hunder og ikke minst skudd så... Men vi får sjå... Bare å jobbe på.

Bruk god tid selv om det er konkurranse prøv å ikke stresse. Du har betalt for "din tid". Bruk det som trening. Jobb med foten selv om det trekker ned på poengene hvis du må mase for mye, ikke send henne med en gang hvis du synes hun sitter litt lett, vent heller de ekstra sekundene. Drit i poengene, det er trening, og dere skal ha en god opplevelse :)

Det blir spennende. Håper dere får en god opplevelse! Masse lykke til :)  

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Da er debuten unnagjort. 20,19,10,19,18 = 86 poeng. Det er umulig å ikke være fornøyd med det. Sansa gjorda alt akkurat som hun har vist på trening - altså alt hun kan - med et lite unntak av at hun gikk litt kort på markeringen i siste post, noe hun normalt sett er fryktelig god på.

Det ble litt fri ved fot i post 2, og det gikk helt fint. Verre var det med post 3. Der var det dirigering - noe vi rett og slett ikke har kommer så langt med. Påvirkning (altså ment som en slags hjelp) var det også, men det gjorde jo bare hele greia enda mer forvirrende for Sansa. Uten den ville hun klart den - det var ikke verre. Men påvirkningen var i form av et skudd, og Sansa har aldri hørt et skudd uten at dummy har blitt kastet, og hun ble totalt forvirret. Fant nå dummyen til slutt, da, og fikk en snill 10er på sitt «feltsøk». 

Det var murring fra vesentlig mer kyndige retrieverjaktfolk angående en slik post i BK WT, men det beskriver vel noe jeg håper retrieverklubben tar tak i raskt: Det er ingen klare retningslinjer for type oppgaver, for vanskelighetsgrad eller hvordan de skal bedømmes. Noen dommere nuller feks folk som gir ekstra støtte etter at båndet er tatt av, andre trekker et poeng eller to. Historiene var mange - på mange plan, dommere man aldri måtte invitere osv. Håper de får mer orden på akkurat det, det vil være viktig for min motivasjon videre. Føles det for usikkert hva som forventes i hver klasse, hvis bedømmingen føles litt random og totalt usammenlignbar mellom ulike dommere så er ikke det spesielt motiverende. Spesielt om man ønsker å rekruttere nybegynnere.

Men det var gøy, og motivasjonen er på ingen måte død enda, altså :) Bare å trene videre. Ny WT i morgen, så B-prøver om fire uker. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/25/2020 at 9:18 PM, tillien skrev:

Da er debuten unnagjort. 20,19,10,19,18 = 86 poeng. Det er umulig å ikke være fornøyd med det. Sansa gjorda alt akkurat som hun har vist på trening - altså alt hun kan - med et lite unntak av at hun gikk litt kort på markeringen i siste post, noe hun normalt sett er fryktelig god på.

Det ble litt fri ved fot i post 2, og det gikk helt fint. Verre var det med post 3. Der var det dirigering - noe vi rett og slett ikke har kommer så langt med. Påvirkning (altså ment som en slags hjelp) var det også, men det gjorde jo bare hele greia enda mer forvirrende for Sansa. Uten den ville hun klart den - det var ikke verre. Men påvirkningen var i form av et skudd, og Sansa har aldri hørt et skudd uten at dummy har blitt kastet, og hun ble totalt forvirret. Fant nå dummyen til slutt, da, og fikk en snill 10er på sitt «feltsøk». 

Det var murring fra vesentlig mer kyndige retrieverjaktfolk angående en slik post i BK WT, men det beskriver vel noe jeg håper retrieverklubben tar tak i raskt: Det er ingen klare retningslinjer for type oppgaver, for vanskelighetsgrad eller hvordan de skal bedømmes. Noen dommere nuller feks folk som gir ekstra støtte etter at båndet er tatt av, andre trekker et poeng eller to. Historiene var mange - på mange plan, dommere man aldri måtte invitere osv. Håper de får mer orden på akkurat det, det vil være viktig for min motivasjon videre. Føles det for usikkert hva som forventes i hver klasse, hvis bedømmingen føles litt random og totalt usammenlignbar mellom ulike dommere så er ikke det spesielt motiverende. Spesielt om man ønsker å rekruttere nybegynnere.

Men det var gøy, og motivasjonen er på ingen måte død enda, altså :) Bare å trene videre. Ny WT i morgen, så B-prøver om fire uker. 

Bra jobba, og gratulerer med unnagjort debut! WT er en fin måte å dyppe tærne i det på. Man rekker liksom puste litt i mellom, får tatt en og en oppgave av gangen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, LinL said:

Bra jobba, og gratulerer med unnagjort debut! WT er en fin måte å dyppe tærne i det på. Man rekker liksom puste litt i mellom, får tatt en og en oppgave av gangen :)

Takk for det! Gikk enda bedre på søndag. 97 poeng og 1. plass :) AK neste :)

Personlig så hadde jeg glatt tatt en runde med 5 poster sammenhengende heller enn all den ventingen. Hun har kondis og fokus nok til det, og er en håndfull å sitte å vente med når hun ikke er på "jobb". Selv om det har blitt mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, tillien skrev:

Takk for det! Gikk enda bedre på søndag. 97 poeng og 1. plass :) AK neste :)

Personlig så hadde jeg glatt tatt en runde med 5 poster sammenhengende heller enn all den ventingen. Hun har kondis og fokus nok til det, og er en håndfull å sitte å vente med når hun ikke er på "jobb". Selv om det har blitt mye bedre.

Desto viktigere og bedre å ha all ventinga ? 

igjen, gratulerer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Debbie skrev:

Gratulerer:)

Vurderer å prøve jakt med tuppa mi også, må bare finne miljø

Kjør på. Supergøy! Sjekk med nærmeste retrieverklubb og hiv deg med på en trening eller et kurs eller noe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Debbie said:

Gratulerer:)

Vurderer å prøve jakt med tuppa mi også, må bare finne miljø

Takk :) Det er gøy i seg selv, men det blir bare ekstra gøy når man ser hvor ufattelig gøy hundene synes det er. Har prøvd litt forskjellig med min, og hun er med på alt, men ingenting slår når hun får boltre seg i sitt rette element og aktiviteten retrievere ble skapt for.

Det er vel aktive miljø over store deler av landet, men usikker på hvor ordnede forhold det er alle plasser. Sånn type faste fellestreninger, prosedyrer for å ta i mot nybegynnere, introkurs osv ... så man må evt bare invitere seg selv med og ta der derfra.

Just now, Piglet said:

Det høres så gøy ut! Har så lyst til å teste ut retrieverjakt, men det blir nok ikke med snuppa jeg har nå, hun er for miljøberørt og litt usikker på fremmede mennesker og hunder. Og formen min må bare stabiliseres og bli litt bedre først. Men en gang!

 Satser på bedre klaff ved neste korsvei da :) 

 

2 hours ago, LinL said:

Desto viktigere og bedre å ha all ventinga ? 

 igjen, gratulerer :)

Haha, ja ... :D Vi har godt av å trene på det, og trener jo på det ... men akkurat i en prøvesituasjon ... Men har blitt mye bedre, hun bjeffer ikke lengre og så lenge jeg sysselsetter henne innimellom med en leke eller noe så går det fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...