Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike hunderaser som passer sammen?


Frey
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid ønsket å ha flere hunder sammen, hvert fall to. Lurer på andres erfaringer om enkelte raser går bedre sammen enn andre? Og når burde man få valp nr 2? Er det best å få  begge hundene samtidig eller blir det bare krøll? Jeg har hittil alltid bare hatt en hund av gangen.

Jeg er en ivrig turgåer, stort sett i skog og mark,innimellom lengre fjellturer med telt men ikke i spesielt utfordrende terreng. Men bor i et boligfelt så turer i nabolaget blir det såklart også. Har barn i barneskolealder som er godt vant med hunder. Liker å trene lydighet og vil gjerne begynne med spor. 

Hva er deres erfaringer rundt dette? Forslag til raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få valper samtidig frarådes ofte, og er etter min mening for svært erfarne folk som vet hva de gjør (og de jeg kjenner som har gjort det fraråder det også, det funker evt. kanskje om det er veldig små og enkle selskapshunder). Om man tar til seg omplassering/voksne hunder så blir det noe litt annet, men jeg ville nok være sikker på at den ene har slått seg til ro i hjemmet før den andre kommer i hus.

Hvis man skal ha valp bør førstemann være ordentlig voksen først, minimum to år, jeg synes fire er passe. Hvis ikke er det lett at den eldste går i barndommen igjen og "glemmer" mye oppdragelse, og du står plutselig med en pubertetslus med valpefakter, og en valp som ikke kan noe.

"Like barn leker best". Hunder av lik type og med like egenskaper trives fort bedre sammen enn helt ulike hunder. Vi har en ridgeback og en gårdshund, og der er størrelsesforskjellen for stor til at de leker noe særlig, i tillegg til at de er helt forskjellige typer. En spaniel og en retriever vil nok trives bedre sammen enn en rottweiler og puddel, for eksempel (men ikke nødvendigvis, er selvfølgelig individavhengig også).

Når det gjelder rase så det er nesten ingen som ikke oppfyller dine krav. Hva tenker du om lyd? Pelsstell? Størrelse? Skal du holde på med hundesport "bare for gøy", eller vil du virkelig satse og trene hver dag?

Generelt sett så vil jeg si at retrievere, spaniel, gjeterhunder og pudler er hunder som er avlet for å jobbe sammen med fører og allsidige på aktivitet. Spanieler er jo mye brukt som søkshunder, så ta en titt på springer spaniel for eksempel?

De aller fleste hunder tåler en god skogstur så lenge de er i ok form og trent til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Frey skrev:

Jeg har alltid ønsket å ha flere hunder sammen, hvert fall to. Lurer på andres erfaringer om enkelte raser går bedre sammen enn andre? Og når burde man få valp nr 2? Er det best å få  begge hundene samtidig eller blir det bare krøll? Jeg har hittil alltid bare hatt en hund av gangen.

Jeg hentet hjem hund nummer to desember ifjor, har også alltid ønsket å ha flere. Min eldste var 3 år når jeg hentet valp, det er jeg veldig glad for? Han er voksen, trygg og ikke minst godt vandt med kommandoer og den slags. Det kom veldig godt med når valpen var mindre og vi øvde på å feks ikke leke inne. Vurderte valp når eldste var 2 år, men glad jeg ventet et ekstra år mtp modenhet. Den eldste er en blanding på 14 kg og valpen (som forøvrig er 8 mndr nå) er en engelsk springer spaniel. De leker litt ute sammen (dralek eller løpe etter hverandre), men ikke så mye. Springeren har mye mer lek i seg og er mer spretten, mens eldste vil snuse og markere på ting??‍♀️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hva du mener med passe sammen. Vi har en eurasier og en toller, og de er kjempegode venner. Eurasieren er tollerens store helt! ? Siden de er så ulike og har så ulike interesser, blir det lite gnisninger også. Det er ingenting som begge syns har så mye verdi at det er verdt å slåss over. Eurasieren gidder ikke bry seg om pinner eller baller som tolleren syns er kjempeviktig, så de ville aldri kranglet over det for eksempel. De leker også fint sammen. Så det kan funke bra med to veldig ulike hunder også, nesten fordi de er så ulike. Men jeg ser jo at tolleren får ekstra mye ut av å henge med andre retrievere som har "samme dialekt" og leker på samme måten. Og så krever det en del tilpasninger med så ulike hunder, siden den ene vil på svært langsomtgående snuseturer og den andre vil ut og springe og også bruke hodet en god del mer.

Noe som skremmer meg veldig er historier man hører og leser om hunder som har vært sååå gode venner helt til det smeller og den ene blir skikkelig skadet. Så vi gjør alt for at det ikke skal skje. Når de er alene hjemme, er de alltid adskilt, når de får tyggebein eller snacks som tar litt tid å spise opp og eurasieren en sjelden gang også vil ha, passer vi enten på hele tida eller skiller dem. Bare for å være på den sikre siden. 

Jeg ville sjekket opp i hvor vanlig det er med samkjønnsaggresjon (om du skal ha samme kjønn da) på rasene du vurderer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte raser (og individer) går helt klart bedre sammen enn andre. Jeg har en energisk og leken greyhound, og en ganske bedagelig og konfliktsky golden retriever. De kan ikke leke sammen (de leker veldig forskjellig, det blir bare kræsj), de liker forskjellig type turer osv. Jeg vil aldri ha så forskjellige hunder igjen.

Jeg kjenner flere som har kjøpt to søsken fra samme kull og min oppdretter beholder alltid to valper for at de skal ha hverandre i oppveksten, men som Simira sier så bør man vite hva man gjør dersom man velger dette (og det kommer nok også an på rase!). Jeg hadde nok heller fått meg èn hund, ventet 2-3 år og så fått meg nummer to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det er raser som går bedre overens enn andre, og noe å ta med i beregningen når man velger raser. Min eldste field spaniel liker ikke andre raser som leker røft og voldsomt, og går dermed veldig dårlig sammen med terriere, spesielt staff, og store hunder. Dette kan såklart være individavhengig, men jeg ser at med hennes "egne", er det sjelden noe problem. Andre spaniels går det helt supert med. Vi deltar iblant på field spanieltreff, og til tross for at min eldste er ganske forsiktig av seg, er det aldri noe problem blant andre fielder.  Jeg kjøpte men en til av samme rase, og det er en fryd å se hvor godt de leker sammen. De har samme lekemåten, ca samme størrelse og fart, så det blir aldri urettferdig eller for voldsomt for noen av de. Jeg har lagt veldig godt merke til det at de leker best med andre spaniels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...