Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundemat industrien vs hjemmelaget mat til hunden.


pugfather
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg bare søker litt mer nøytral informasjon og gjerne en debatt angående foring av hund med hjemmelaget mat tilsatt vitaminer.

Jeg føler jeg hele tiden leser om hunder med problemer angående allergier hvor alle ber om alternativ for med alternativ proteinkilde.

Folk bytter fram og tilbake fra tørrfor, bløtfor og vom.

Når man spør vetrinærene så ber de hundene bytte til forskningsbasert for som kanskje inneholder hydrolisert fjærkre som den eneste proteinskilden, eller hvor den eneste karbohydratkilden er mais. Dette lagerfører de selvfølgelig selv.

Uten å fare med konspirasjonsteorier så er det vel ikke vanskelig å tenke seg til at både  Hills og Royal Canin har et tett sammarbeid med vetrinærene, og at de tilbyr både provisjon og inviterer på messer slik at allergi frykten og salget kan fortsette. Det føles som om allergi alltid er problemet og løsningen. Forskningen som blir utført er støttet av hundemat industrien i den forstand at hundematen er forsket frem av hundemat leverandørene for å lindre allergi symptomer. Det kan den vel forsåvidt gjøre, men kan den ikke likevel forårsake en haug med andre problemer, lidelser, bivirkninger? 

Er det noen vetrinærer her som føler seg påvirket av hundemat industrien?

Når jeg søker på nettet så ser det ut som hunder har vært holdt tamme mellom 19000 og 32000 år siden. Men hvor lenge har hundemat industrien fantes, 150 år toppen?

Hvor sunt er det å fore hunden din dag inn og dag ut med samme tørrfor av en eneste proteinskilde sprøytet med essensielle vitaminer? Min egen hund ble nesten kvelt av tørrfor, to ganger. Resultatet er at nå må jeg bløte foret i 1-2 timer før jeg gir henne det. Det gjør jeg selvfølgelig gjerne, hun blir i allefall ikke så voldsomt dehydrert av den tørre hundematen.

Hun ble tidlig mistenkt for å ha både forallergi og atopiske allergier. Bare i min egen gate så tok det ikke lang tid før jeg fant ut at dette også var tilfellet for veldig mange andre hunder.

Men når vi virkelig ble bedre på rengjøring, vask av folder, ører osv så sluttet det aller meste av kløe av seg selv. 

Har noen av dere erfaringer med hjemmelaget hundemat som dere vil dele? Jeg spør fordi jeg er oppriktig beskymret for hundemat.

Jeg har verken forutsetninger for å vite hva som er riktig, eller en agenda mot hundemat industrien, men håper bare at andre vil dele tankene sine.

Og kanskje finnes det noen der ute som er opptatt av dyrevelferd, som vil svare på dette på et vitenskapelig nivå.

I 2018 var hundemat industrien verdt 91 milliarder dollar (861 519 750 000 norske kroner). Er vi helt sikker på at hundemat industrien har våre beste venner sin beste interesse?

 

Endret av pugfather
typo
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en interessant diskusjon, men jeg er ikke enig i alle premissene du setter opp:

15 hours ago, pugfather said:

Jeg føler jeg hele tiden leser om hunder med problemer angående allergier hvor alle ber om alternativ for med alternativ proteinkilde osv.

Du leser nok om det, men det er jo fordi det er de med problemer som skriver om slikt. De det går bra med hører du ikke fra. De aller færreste hunder har matallergier og kan spise veldig mye forskjellig uten problem.

15 hours ago, pugfather said:

Folk bytter fram og tilbake fra tørrfor, bløtfor og vom.

Gjør de? I den grad «de» er de samme som over, så er grunnen også den samme. Det er ikke normalen. Om det ikke er et forsøk på å forhindre:

15 hours ago, pugfather said:

å fore hunden din dag inn og dag ut med samme tørrfor av en eneste proteinskilde sprøytet med essensielle vitaminer?

Da blir det en litt annen diskusjon. Personlig forsøker jeg å variere fôr (holder meg riktignok til tørrfôr) nettopp for at jeg tror det er sunt med variasjon - også mentalt.

15 hours ago, pugfather said:

Når jeg søker på nettet så ser det ut som hunder har vært holdt tamme mellom 19000 og 32000 år siden. Men hvor lenge har hundemat industrien fantes, 150 år toppen?

Dette er nok sant, men har ingen relevans uten at man ser det opp mot hundehelse. Er hunder friskere eller sykere i dag og i den grad det er forskjeller, hvor mye skyldes kosten? Jeg vet ikke svaret. Men skulle jeg synse noe rundt det, så ville jeg tenkt at i snitt kommer hunder bedre ut av det i dag - med industrielt tørrfôr - enn den gangen det gikk på restemat. Betyr det at slikt fôr er det optimale? Det er vel det du spør om - om ikke egenkomponert fôr er det beste?

Den vanligste måten å produsere eget hundefôr på er vel varianter av BARF-dietten (Biologically Appropriate Raw Food) som feks består av 70% kjøtt, 10% ben, 7% grønnsaker, 5% lever, 5% annen innmat, 2% frø og nøtter og 1% frukt eller noe i den dur. Nå finnes det vel enklere varianter, men det er vel ikke vanskelig å se for seg at det blir en del kjøkkentjeneste og logistikk her. Og man «må» ha tilgang til relativt rimelig, trygt slakt. Dessuten må du generelt vite hva du holder på med, feks må man passe på at det er nok fett i kjøttet, at hunden ikke får i seg vegetabilske råvarer som de helst ikke skal ha osv ... De fleste som fôrer rått går nok derfor for ferdigløsninger så som VOM.

Merk at både veterinærer, europeiske og norske helsemyndigheter ikke er hoppende begeistret over råfôring grunnet fare for patogener som kan være eller utvikle seg i rått kjøtt. Hygiene er ekstremt viktig. Dette kan potensielt bli både et hundehelse- og ikke minst et folkehelseproblem. (Se feks her: NRK). Det er gjort noen studier på råforing og jeg har funnet reviewer fra både 2011 og  2019 og konklusjonene er omtrent som så: man klarer ikke å påvise de påståtte fordelene (med unntak av endret bakteriaflora i tarm og subjektivt vurdert bedre avføring), men ser ulemper i form av fare for feilernæring samt fare for smitte for mennesker og dyr.

Jeg stoler heller ikke helt på samrøret mellom veterinærer og fôrindustrien, og dessverre er det gjort lite god, uavhengig forskning på fôring av menneskets beste venn. Så jeg tror vi for en stor del er overlatt til egen dømmekraft - hvor det å lese egen hund er noe av det viktigste. Personlig velger jeg tørrfôr av det jeg etter beste evne kan bedømme til å være av god kvalitet. Først og fremst fordi det er praktisk (mangler feks fasiliteter til å fryse ned fôr), dernest fordi det er trygt i matsikkerhetsperspektiv og så sikrer det tross alt det man mener hunden trenger. Jeg ville ikke nølt med å gå over til råfôring om hunden av en eller annen grunn «krevde» det, men da ville jeg uten tvil gått for noe ferdigprodusert. 

 

 

Endret av tillien
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig skeptisk til tørrfor, så det brukes ikke her annet enn som godbiter. Hjemmelaget orker jeg ikke - prøvde det for 20 år siden, da jeg hadde katt, og det plutselig ble veldig populært med BARF. Mye arbeid, og nå finnes det bortimot fullgode alternativer å få kjøpt, som f.eks. Mush. Kjempefornøyd med det foret, og hunden min fungerer supert på det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang allergi og tørrfôr: det er ikke fôret det er "noe galt med". De fleste hunder tåler tørrfôr helt fint. Allergi har en arvelig komponent, så om man ønsker å ta tak i det problemet, er det der en kan begynne.  Ellers har @tillien mange gode poenger

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange alternativer til fôring nå, og masseprodusert hundemat er ikke bare tørrfôr eller amerikanske giganter. Det er et hav av merker både på tørt, vått og rått fôr med varierende innhold og produksjonsland. Selv har jeg brukt Robur de siste årene og er fornøyd med det. Holder meg til fôr med høyt kjøtt/proteininnhold (helst vilt, fisk og storfe), lite fyllstoff, og produsert i Skandinavia. Jeg kjøper aldri fôr på veterinæranbefaling (selv om jeg i samtale med fysio og veterinær har valgt et fôr med laks og glucosamintilskudd nå pga. alder), og har heller ikke opplevd noe press derfra, med ett unntak i løpet av 14 års hundehold.

Halvfôrer også på VOM, med litt variasjon av våtfôr (primært Bozita) innimellom.

Om man vil lage selv så er vel BARF en saklig modell å følge (om man søker tror jeg det er noen gamle tråder på det her), men det er mer jobb enn jeg gidder når man har såppas mange gode alternativer.

Ja, det er nok noe problematisk samarbeid mellom veterinærer og fôrindustrien, og det er vel ikke mange år siden Eukanuba og RC ble avslørt for uholdbare forhold på en forsøkslab. Men i det store og hele så tror jeg ikke tørrfôr er skadelig for hundene, mer enn å fôre de med alskens restemat (og ikke minst, menneskers kosthold har endret seg drastisk siden hundene begynte å dilte etter steinaldermenneskene). Her er det som det nevnes over også en genetisk komponent som er minst like viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...