Hvordan får jeg hunder til å like meg? Hvordan blir jeg trygg?

[Voffster]

Jeg har lyst på hund, og har derfor passet mine venners hunder i det siste, for å få litt mer erfaring. Har null erfaring med hund, og føler meg utrygg på alt fra hvordan man skal gå tur (må jeg stoppe når hunden stopper? Hva gjør jeg når det kommer andre hunder? Når skal båndet være langt?) til disiplin (hvor streng skal man være, og hvordan?) til, ja, egentlig alt et liv med hund kan dreie seg om. Generelt er jeg veldig redd for å gjøre noe feil, for at hunden skal mistrives og for at jeg aldri vil få det helt til. Har tenkt litt på om kanskje jeg overvurderer dem litt. Når vi passer hund føler jeg nesten at jeg må være i rommet med hunden hele tiden så den ikke skal bli ensom, og jeg lister meg rundt så den ikke skal skvette av en høy lyd.

Kjæresten min er hundevant, og har vokst opp på gård med fullt av hunder. Da vi gikk tur med hunden til en kompis nettopp, sa han til meg flere ganger at jeg måtte huske at det var jeg som var sjefen (sikkert fordi han ser at jeg stopper hver gang hunden stopper fordi jeg er redd for å dra i båndet og skade den, og at jeg nærmest lar hunden bestemme tempoet og hvor vi skal gå). For der er det noe. Føler det jo ikke sånn i det hele tatt, føler jo at hunden er sjefen og at jeg må tilpasse meg den. Jeg føler meg bare ikke trygg på noe av det, og ender med å føle meg dum og teit, og så blir jeg skuffet fordi jeg ikke bonder med hunden i det hele tatt. Så det er mitt første spørsmål: Hvordan blir jeg tryggere rundt hunder? Jeg er ikke redd for dem, men jeg er engstelig for å gjøre noe feil, og tør liksom ikke å "trø til" hvis dere skjønner, er nok ikke tydelig nok. Er til og med utrygg på hvordan jeg skal kose med dem. Føler ikke de får noe ut av det når jeg prøver. Kjæresten min blir likt av alle hunder vi møter. De bare digger ham. Og så står jeg på huk ved siden av med hånda ut, og hunden sniffer kanskje litt på den, men så går han tilbake til kjæresten min igjen. Dette gjelder også hvis jeg gir hunden noe snacks, i et desperat forsøk på å bli likt. Det er egentlig ganske kjipt hver gang det skjer. Jeg lurer egentlig litt på om hunden merker at jeg er "svak", og jeg tror kjæresten min fremstår som veldig solid og trygg for hunden. Han snakker høyt og tydelig, ser ut til å bare skjønne alt jeg ikke får til, og hunden kommer hele tiden tilbake til ham.

Hvordan kan jeg få hundene til å like meg like godt? Er egentlig litt redd for å få hund nå, for tenk hvis det blir sånn at den bare vil være med kjæresten min?

Så jeg håper egentlig at noen av dere kan si at det er en øvelsessak, eller kanskje noen av dere har vært litt usikre selv, før dere fikk egen hund? 

[simira]

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

[tillien]

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

[Voffster]

På 4/24/2020 at 3:35 PM, tillien skrev:

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

Tusen takk for et veldig fint svar! Det er nok som du sier; erfaring vil hjelpe stort. 

[Voffster]

På 4/24/2020 at 10:29 AM, simira skrev:

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

Kjempeflott svar. Takk skal du ha. Tar til meg alt

[jma]

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

[Voffster]

2 timer siden, jma skrev:

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

[jma]

42 minutter siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Har ikke så mye erfaring med de selv, men de kan vel ha ganske høyt energi nivå. Spør på rasevelger delen av forumet ?? 

[*Marianne*]

10 timer siden, Voffster skrev:

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Hvis det du er ute etter er "en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad." så tenker jeg jo at det passer veldig godt på en golden, kanskje helst en tispe? Da betyr ikke det at den ikke trenger grenser og hjernetrim og aktivitet, og de er jo som det blir nevnt aktive og sosiale, kanskje litt bompete og klumsete hunder. Og store og sterke. Men de er som regel godhjerta, omgjengelige, og du ødelegger ikke hunden om du gjør en (eller ti) feil. De er robuste, og tåler litt, men er fortsatt hunder som skal få (og har evnen til å ) bruke hodet og kropp.

Men ha i bakhodet størrelse, røyting og en egen evne til å bli våt og skitten (man bør ha litt humor)… (og noen helseissues, greit å sette seg inn i)

Endret 27. April 2020 av *Marianne*

[simira]

10 hours ago, jma said:

Har ikke så mye erfaring med de selv, men de kan vel ha ganske høyt energi nivå. Spør på rasevelger delen av forumet ?? 

Hun har allerede en tråd om eurasier vs golden og fått mye god info der.