Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fem måneder og er egentlig fin på tur, men nå de siste ukene har han begynt å legge seg ned på samme strekket når vi er på vei hjem. Han legger seg pal ned, gjerne i bilveien (det er smalt fortau) og virkelig nekter å gå videre. Jeg kan dra han som bare det og da bare haler jeg ham bortover gata (vil ikke, men når det kommer biler er jeg nødt til å få ham ut av veien). Det nytter ikke når han er over 20 kilo. Redd jeg ødelegger fyren. Har forsøkt å lokke med godbiter og ros, men det funker ikke lenger.

Alle rundt som ser det synes jo det er så morsomt med den fyren som nekter å gå og bare legger seg ned, men da får han jo oppmerksomhet, så kanskje det har noe med det å gjøre. Jeg begynner hvert fall å grue meg veldig til tur fordi jeg vet det blir et sant ******* når vi skal hjemover, det kan ta meg hvert fall en halv time å gå femti meter. Har prøvd å ignorere og stå med ryggen til, da bare legger han seg godt til rette, prøver jeg å løfte ham så biter han og knurrer, drar jeg så bare henger han der og stritter i mot med alt han har. Noen tips? Mulig jeg har forsterket det området fordi jeg har lokket med godbiter før, men nå tror jeg det har blitt et område han ikke liker fordi det blir så mye konflikt mellom oss når vi skal gå der.

Tåler å høre jeg er elendig hundeeier og har gjort alt feil, jeg vil bare ha hjelp for å få til dette strekket, for det er aldri ellers. 

Skrevet

Må du gå den veien? Hvis ikke ville jeg unngått det i en periode.

På oppførselen hans tenker jeg at det er noe han ikke liker der. En hund i en nabohage? Ubehagelig underlag? Tispe med løpetid?

Går han med noen andre der? Hvor langt hjemmefra er dette, kan det være at han ikke vil hjem, at han vil ha lengre tur?

Om det er trygt nok kan du også bare slippe båndet og gå, og se hva som skjer da, evt. ha en langline så du kan gå et stykke foran ham.

 

Jeg ville først testet ulike variabler. Gå andre steder, gå lengre turer, kortere turer, sammen med andre (gjerne med hund), gå fra ham, osv.

Kan også vurdere en sjekk hos dyrlege, selv om det er på samme sted hver gang så kan det være der han begynner å få vondt etter tur, f.eks.

Skrevet

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Skrevet
17 timer siden, jma skrev:

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Denne strategien har jeg brukt mye, litt tilpasset hvor stresset valpen har vært for å bli forlatt selvsagt. Hvis man gjør det til en vane å bare gå uten egentlig å gi det noe oppmerksomhet at han bare legger seg/blir igjen, så får det ikke blitt en sånn ond sirkel hvor han til slutt får belønning for å stoppe, nekte og så gå igjen. Sikkert litt vanskelig hvis det er på en plass med veg, men man kan gjerne øve litt andre steder også. Veldig greit når man gjør det sånn fra de er helt små, man bare tusler sammen liksom, og "hver og en" tar ansvar for å bli med. Tilpasses alder på valpen og hvor man er selvsagt. Og båndtvang.

En annen smart ting, som jeg har brukt mye, er å bytte rutine. Gå turen motsatt vei, eller en helt annen tur. Ofte har de bare lagt seg til en vane på et spesielt sted på en fast tur, eller når de vet det er en viss avstand hjemmefra eller lignende. Hvis man ved å legge om rutinen bryter den vanen, så kan det ofte enkelt ordne seg. Jeg har en frøken som har en sånn rutine, et par perioder i året blir hun helt tullete når vi er på vei hjem fra tur, et spesielt sted. Biter i båndet og herjer fælt. Hun er litt eldre, så jeg bryter det ofte ved å kommandere henne til å slippe båndet og gi henne en oppgave (sitt eller "her" (som betyr gå ved siden av meg, men er mer avslappet enn fri v fot)), men da hun var yngre hjalp det ofte å snu turen, komme hjem fra en annen retning osv. Evt kan du jo gi han en oppgave når dere kommer dit han legger seg ned. Være litt føre var, lineføring forbi det stedet, eller be han bære noe forbi, eller liknende.

  • Like 3
Skrevet

Rekker du å være ute på forhånd og averge det hele? At du starter å gjøre noe gøy f.eks 50 m før der han bruker å stoppe, sånn at dere kan trene dere fordbi "det kritiske punktet". Gå fri ved fot, gjøre triks, bære noe etc. Det som er hans favoritt-ting å gjøre. Eller ta frem favorittleka og leke dere gjennom hele strekningen. Så får han forhåpentligvis tankene om på noe annet og dere får snudd det hele til noe koselig. I stedet for å være " det kritiske punktet" blir det "det morsomme stedet" :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...