Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. to, aktiv treningskamerat i lite/mellomstort format


Recommended Posts

Skrevet

Om omtrentlig ett år ser jeg for meg å gå til anskaffelse av en hund til. Spørsmålet er bare hvilken rase jeg skal gå for. Jeg har en portis fra før, men ønsker ikke en til, hovedsakelig fordi jeg syns det er gøy med utstilling, men ikke like gøy med den voldsomme utstillingspelsen som kommer i veien for seler, drar med seg halve skogen hjem hver gang, og som krever enormt mye stell jevnt over. Ønskelista mi er som følger:

- En aktiv rase som vil være med på det meste
- Helt greit med pelsstell, men vil helst ha en rase som ikke har en utstillingspels som gjør det vanskelig å være høyt og lavt i skogen og på treninger. Vil ikke måtte ta hensyn til det i hverdagen.
- Jeg vil gjerne ha en rase med strihåra pels, men det er ikke et krav
- Helst litt mindre i størrelse, men ikke minimini. Ser for meg ca. 5-15 kg.
- Relativt utadvendt gemyttmessig. Vil heller jobbe med ikke å hilse på alle, enn med å godta nye folk og steder.
- Bjeffing bryr jeg meg lite om, rasen kan godt være av den vokale typen
- Treningsvillig og lærevillig, rimelig førerorientert. Planen er å bruke hunden i rally, lydighet, smeller, spor og alt mulig annet som jeg bruker portisen til per nå.

Jeg har jo gjort meg noen tanker om aktuelle raser selv, men det hadde vært spennende å se hvilke andre raser som kan passe disse kriteriene! 

Skrevet

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Pyrineer har jeg tenkt på, men det er en del av dem i hundeklubben, og jeg ser at de nok er hakket for aktive. De fleste jeg kjenner som har rasen er folk som driver med hund på heltid, og jeg er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille aktivitetsbehovet 100%.

Både Airdale og Schnauzer står på kortlista mi, jeg syns det er en innmari spennende raser. Har også andre terrierraser der, jeg dras nok mot de litt mer viljesterke rasene, kravet om en førerorientert hund kan vel kanskje modereres til at jeg ønsker en hund som med trening kan bli det. Trenger ikke å være født myk, eller bli det! Det viktigste er at de er treningsglade.

DSG er definitivt aktuelt, skulle bare ønske de kom i en strihåra variant ? Papillon har jeg dessverre noen inngrodde fordommer mot, skal se om jeg klarer å kvitte meg med de fordommene gjennom litt grundig research. Takk for gode forslag!

Akkurat nå, Milius skrev:

Kromfohrländer? 

Spennende! Denne hadde jeg ikke tenkt på. Takk!

Skrevet

Bare vær obs på at kromfohrländer er en liten rase med en del helse- og gemyttproblemer.

Parson russel er jo ikke ulik dansk/svensk, og strihåret, men også en del striere å trene. Men om nivå ikke er viktig for deg så er de jo sporty hunder. Men kanskje ikke supersosiale...

Skrevet

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

Herlig! Samtidig finnes det en del eksempler på raser i elite (yorkshire, newfoundlandshund, chihuahua, mynder...) som jeg nok ikke ville valgt om førerorientert og konkurranse var et hovedmål i hundeholdet. Cairn er nok ikke den verste, og de er jo de søteste hundene i verden.

Skrevet

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Skrevet
21 timer siden, Mindi skrev:

Tenkte på Cairn Terrier. Les gjerne mer om den i rasetråden. :)

Hadde faktisk ikke tenkt på Cairn, mest fordi jeg vokste opp med en nabo som hadde 4-5 Cairns av gangen, og alle var overvektlige, late og uflidde drog som prøvde å spise alle andre hunder de møtte på sin vei. Men jeg ser jo at de egentlig er fryktelig søte, og laga for å ha en jobb sånn fra gammelt av, så jeg skal ta en ekstra kikk på rasen ? Morsomt å høre at det finnes individer som går elite, selv om det kanskje ikke er normalen.

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Skrevet
12 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Det er ikke helt uvanlig med nervøse sheltier, men flertallet av dem jeg har møtt har vært verken reservert eller nervøse, så hvis man undersøker linjer og oppdrettere nøye er fullt mulig å finne et omgjengelig individ. Selv har jeg en sheltie som er langt ifra det nervevraket mange nå forbinder med sheltien ?

Selv om han må spyles før vi skal inn i huset hvis det har vært vått ute er det ellers ikke så mye pelsstell hos oss egentlig, med unntak av i røyteperioder

Skrevet (endret)

Jeg kjenner en dame på Østlandet som også har to Cairns og konkurrerer i rallylydighet! Jeg har hatt Cairn selv og hun var en veldig fin treningskompis. Jeg trente agility og litt lydighet med henne, men aldri konkurranse. Hun kunne fint gå fot forbi alt av forstyrrelser fordi hun var veldig lett å motivere med mat. Pelsen er enkel og selvrensende, nå har jeg jo en helt annen type pelsrase og det er som natt og dag. Cairnen tok aldri med seg noe særlig rusk inn, men det gjør Løwchen som jeg har nå!! 
 

Det er så synd at så mange tenker på rasen som liten og tjukk for de skal ikke være tjukke, men dessverre er mange familiehunder det, jeg tenker der er fordi de er utrolig glad i mat!

E15208E7-4357-4EC2-83D5-AD64B102446B.jpeg

Endret av HeleneFS

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...