Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. to, aktiv treningskamerat i lite/mellomstort format


Recommended Posts

Skrevet

Om omtrentlig ett år ser jeg for meg å gå til anskaffelse av en hund til. Spørsmålet er bare hvilken rase jeg skal gå for. Jeg har en portis fra før, men ønsker ikke en til, hovedsakelig fordi jeg syns det er gøy med utstilling, men ikke like gøy med den voldsomme utstillingspelsen som kommer i veien for seler, drar med seg halve skogen hjem hver gang, og som krever enormt mye stell jevnt over. Ønskelista mi er som følger:

- En aktiv rase som vil være med på det meste
- Helt greit med pelsstell, men vil helst ha en rase som ikke har en utstillingspels som gjør det vanskelig å være høyt og lavt i skogen og på treninger. Vil ikke måtte ta hensyn til det i hverdagen.
- Jeg vil gjerne ha en rase med strihåra pels, men det er ikke et krav
- Helst litt mindre i størrelse, men ikke minimini. Ser for meg ca. 5-15 kg.
- Relativt utadvendt gemyttmessig. Vil heller jobbe med ikke å hilse på alle, enn med å godta nye folk og steder.
- Bjeffing bryr jeg meg lite om, rasen kan godt være av den vokale typen
- Treningsvillig og lærevillig, rimelig førerorientert. Planen er å bruke hunden i rally, lydighet, smeller, spor og alt mulig annet som jeg bruker portisen til per nå.

Jeg har jo gjort meg noen tanker om aktuelle raser selv, men det hadde vært spennende å se hvilke andre raser som kan passe disse kriteriene! 

Skrevet

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Pyrineer har jeg tenkt på, men det er en del av dem i hundeklubben, og jeg ser at de nok er hakket for aktive. De fleste jeg kjenner som har rasen er folk som driver med hund på heltid, og jeg er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille aktivitetsbehovet 100%.

Både Airdale og Schnauzer står på kortlista mi, jeg syns det er en innmari spennende raser. Har også andre terrierraser der, jeg dras nok mot de litt mer viljesterke rasene, kravet om en førerorientert hund kan vel kanskje modereres til at jeg ønsker en hund som med trening kan bli det. Trenger ikke å være født myk, eller bli det! Det viktigste er at de er treningsglade.

DSG er definitivt aktuelt, skulle bare ønske de kom i en strihåra variant ? Papillon har jeg dessverre noen inngrodde fordommer mot, skal se om jeg klarer å kvitte meg med de fordommene gjennom litt grundig research. Takk for gode forslag!

Akkurat nå, Milius skrev:

Kromfohrländer? 

Spennende! Denne hadde jeg ikke tenkt på. Takk!

Skrevet

Bare vær obs på at kromfohrländer er en liten rase med en del helse- og gemyttproblemer.

Parson russel er jo ikke ulik dansk/svensk, og strihåret, men også en del striere å trene. Men om nivå ikke er viktig for deg så er de jo sporty hunder. Men kanskje ikke supersosiale...

Skrevet

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

Herlig! Samtidig finnes det en del eksempler på raser i elite (yorkshire, newfoundlandshund, chihuahua, mynder...) som jeg nok ikke ville valgt om førerorientert og konkurranse var et hovedmål i hundeholdet. Cairn er nok ikke den verste, og de er jo de søteste hundene i verden.

Skrevet

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Skrevet
21 timer siden, Mindi skrev:

Tenkte på Cairn Terrier. Les gjerne mer om den i rasetråden. :)

Hadde faktisk ikke tenkt på Cairn, mest fordi jeg vokste opp med en nabo som hadde 4-5 Cairns av gangen, og alle var overvektlige, late og uflidde drog som prøvde å spise alle andre hunder de møtte på sin vei. Men jeg ser jo at de egentlig er fryktelig søte, og laga for å ha en jobb sånn fra gammelt av, så jeg skal ta en ekstra kikk på rasen ? Morsomt å høre at det finnes individer som går elite, selv om det kanskje ikke er normalen.

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Skrevet
12 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Det er ikke helt uvanlig med nervøse sheltier, men flertallet av dem jeg har møtt har vært verken reservert eller nervøse, så hvis man undersøker linjer og oppdrettere nøye er fullt mulig å finne et omgjengelig individ. Selv har jeg en sheltie som er langt ifra det nervevraket mange nå forbinder med sheltien ?

Selv om han må spyles før vi skal inn i huset hvis det har vært vått ute er det ellers ikke så mye pelsstell hos oss egentlig, med unntak av i røyteperioder

Skrevet (endret)

Jeg kjenner en dame på Østlandet som også har to Cairns og konkurrerer i rallylydighet! Jeg har hatt Cairn selv og hun var en veldig fin treningskompis. Jeg trente agility og litt lydighet med henne, men aldri konkurranse. Hun kunne fint gå fot forbi alt av forstyrrelser fordi hun var veldig lett å motivere med mat. Pelsen er enkel og selvrensende, nå har jeg jo en helt annen type pelsrase og det er som natt og dag. Cairnen tok aldri med seg noe særlig rusk inn, men det gjør Løwchen som jeg har nå!! 
 

Det er så synd at så mange tenker på rasen som liten og tjukk for de skal ikke være tjukke, men dessverre er mange familiehunder det, jeg tenker der er fordi de er utrolig glad i mat!

E15208E7-4357-4EC2-83D5-AD64B102446B.jpeg

Endret av HeleneFS

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...