Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. to, aktiv treningskamerat i lite/mellomstort format


Recommended Posts

Skrevet

Om omtrentlig ett år ser jeg for meg å gå til anskaffelse av en hund til. Spørsmålet er bare hvilken rase jeg skal gå for. Jeg har en portis fra før, men ønsker ikke en til, hovedsakelig fordi jeg syns det er gøy med utstilling, men ikke like gøy med den voldsomme utstillingspelsen som kommer i veien for seler, drar med seg halve skogen hjem hver gang, og som krever enormt mye stell jevnt over. Ønskelista mi er som følger:

- En aktiv rase som vil være med på det meste
- Helt greit med pelsstell, men vil helst ha en rase som ikke har en utstillingspels som gjør det vanskelig å være høyt og lavt i skogen og på treninger. Vil ikke måtte ta hensyn til det i hverdagen.
- Jeg vil gjerne ha en rase med strihåra pels, men det er ikke et krav
- Helst litt mindre i størrelse, men ikke minimini. Ser for meg ca. 5-15 kg.
- Relativt utadvendt gemyttmessig. Vil heller jobbe med ikke å hilse på alle, enn med å godta nye folk og steder.
- Bjeffing bryr jeg meg lite om, rasen kan godt være av den vokale typen
- Treningsvillig og lærevillig, rimelig førerorientert. Planen er å bruke hunden i rally, lydighet, smeller, spor og alt mulig annet som jeg bruker portisen til per nå.

Jeg har jo gjort meg noen tanker om aktuelle raser selv, men det hadde vært spennende å se hvilke andre raser som kan passe disse kriteriene! 

Skrevet

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle.

Dansk/svensk gårdshund, papillon.

Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Pyrineer har jeg tenkt på, men det er en del av dem i hundeklubben, og jeg ser at de nok er hakket for aktive. De fleste jeg kjenner som har rasen er folk som driver med hund på heltid, og jeg er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille aktivitetsbehovet 100%.

Både Airdale og Schnauzer står på kortlista mi, jeg syns det er en innmari spennende raser. Har også andre terrierraser der, jeg dras nok mot de litt mer viljesterke rasene, kravet om en førerorientert hund kan vel kanskje modereres til at jeg ønsker en hund som med trening kan bli det. Trenger ikke å være født myk, eller bli det! Det viktigste er at de er treningsglade.

DSG er definitivt aktuelt, skulle bare ønske de kom i en strihåra variant ? Papillon har jeg dessverre noen inngrodde fordommer mot, skal se om jeg klarer å kvitte meg med de fordommene gjennom litt grundig research. Takk for gode forslag!

Akkurat nå, Milius skrev:

Kromfohrländer? 

Spennende! Denne hadde jeg ikke tenkt på. Takk!

Skrevet

Bare vær obs på at kromfohrländer er en liten rase med en del helse- og gemyttproblemer.

Parson russel er jo ikke ulik dansk/svensk, og strihåret, men også en del striere å trene. Men om nivå ikke er viktig for deg så er de jo sporty hunder. Men kanskje ikke supersosiale...

Skrevet

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Skrevet
Just now, simira said:

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Du dømmer for lite i nord ;) Vi har ei her som konkurrerer i rally med to cairns, og den ene er vel i elite nå.

Herlig! Samtidig finnes det en del eksempler på raser i elite (yorkshire, newfoundlandshund, chihuahua, mynder...) som jeg nok ikke ville valgt om førerorientert og konkurranse var et hovedmål i hundeholdet. Cairn er nok ikke den verste, og de er jo de søteste hundene i verden.

Skrevet

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Skrevet
21 timer siden, Mindi skrev:

Tenkte på Cairn Terrier. Les gjerne mer om den i rasetråden. :)

Hadde faktisk ikke tenkt på Cairn, mest fordi jeg vokste opp med en nabo som hadde 4-5 Cairns av gangen, og alle var overvektlige, late og uflidde drog som prøvde å spise alle andre hunder de møtte på sin vei. Men jeg ser jo at de egentlig er fryktelig søte, og laga for å ha en jobb sånn fra gammelt av, så jeg skal ta en ekstra kikk på rasen ? Morsomt å høre at det finnes individer som går elite, selv om det kanskje ikke er normalen.

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. 

Ville likevel gitt sheltien en sjans ! 

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Skrevet
12 timer siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har tenkt på sheltien, men egentlig slått den fra meg på grunn av pelsen og fordi de individene jeg har møtt har vært mer nervøse enn reserverte. Er det et utbredt problem i rasen, eller har jeg bare vært uheldig med de jeg har truffet?

Det er ikke helt uvanlig med nervøse sheltier, men flertallet av dem jeg har møtt har vært verken reservert eller nervøse, så hvis man undersøker linjer og oppdrettere nøye er fullt mulig å finne et omgjengelig individ. Selv har jeg en sheltie som er langt ifra det nervevraket mange nå forbinder med sheltien ?

Selv om han må spyles før vi skal inn i huset hvis det har vært vått ute er det ellers ikke så mye pelsstell hos oss egentlig, med unntak av i røyteperioder

Skrevet (endret)

Jeg kjenner en dame på Østlandet som også har to Cairns og konkurrerer i rallylydighet! Jeg har hatt Cairn selv og hun var en veldig fin treningskompis. Jeg trente agility og litt lydighet med henne, men aldri konkurranse. Hun kunne fint gå fot forbi alt av forstyrrelser fordi hun var veldig lett å motivere med mat. Pelsen er enkel og selvrensende, nå har jeg jo en helt annen type pelsrase og det er som natt og dag. Cairnen tok aldri med seg noe særlig rusk inn, men det gjør Løwchen som jeg har nå!! 
 

Det er så synd at så mange tenker på rasen som liten og tjukk for de skal ikke være tjukke, men dessverre er mange familiehunder det, jeg tenker der er fordi de er utrolig glad i mat!

E15208E7-4357-4EC2-83D5-AD64B102446B.jpeg

Endret av HeleneFS

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...