Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Frisé vs Chinese Crested Powderpuff


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie som ser etter en snill og morsom familiehund. Nå står valget mellom Chinese Crested Powderpuff og Bichon Frisé.

Liker utseendet på Powderpuffen best, men har inntrykk av at Bichon Frisé er enda mer lettlært og stabil i gemyttet?

Hvilken av rasene er størst/ mest robust? 

Hvilken av rasene vil tåle best å være alene hjemme? (max 6 timer)

Tar gjerne imot alt av innspill:)

 

Skrevet

Bichon er definitivt mest robust av de to. Det er mye dårlig helse og mentalitet på ccp. Bichon er også enklere å trene og lære hverdagslydighet.

Når det gjelder alenetid så er begge rasene sosiale selskapshunder, men begge kan fint med nok tid og tålmodighet være alee. Bare pass på å ikke gå for fort fram.

De er ca. samme størrelseskategori, så det er nok mest individforskjeller som spiller inn her.

En i familien har hatt to bichon, og jeg må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Det kan bli en veldig fin familiehund med riktig oppdragelse. CCP er mer sær, på godt og vondt.

Skrevet (endret)

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.25BCA3BB-D145-49AB-9025-D202968CBE0D.jpeg

Endret av HeleneFS
  • Like 1
Skrevet
 
 
0
 Advanced issue found
 
 
På 4/19/2020 at 12:36 AM, HeleneFS skrev:

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.

Kjempesøt :) Er det vanlig å klippe dem helt ned også?

Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Kjempesøt :) Er det vanlig å klippe dem helt ned også?

Ja, om man ikke skal stille de ut så holder man de som oftest ganske kort. Her er to stk jeg synes er veldig søte 

 

 

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Vi har en powderpuff, en gutt som nå er 9 år. Han er ekstremt, og jeg mener EKSTREMT kosete. Hørte nylig noen som omtalte rasen som ''borrelåshund'' og det passer godt. Har heller aldri sett større matvrak, han spiser hva som helst og magen tåler det (overraskende nok). Han har generelt hatt meget god helse, eneste er at han hadde litt trøbbel med tennene en periode, det var for trangt i kjeven, men etter at noen ble trukket har det ikke vært noe tema. 

Han er veldig lettlært og smart, men det er ikke dermed sagt at han gidder å gjøre det han vet er riktig likevel. Meget stor personlighet i liten hundekropp, uendelig med sjarm og morsomme påfunn. 

Det som er negativt med rasen er nettopp det som har blitt nevnt over, at de kan være litt ustabile og sære. Vår hund sliter med frykt-aggresjon, det er i hvertfall det vi har blitt fortalt av de vi har søkt hjelp hos. Vi har trent masse på passeringer (det er da det kommer til syne) og det har riktignok blitt bedre, men det har krevd mye tid og vil nok være et tema som lenge han lever. Når det er sagt så er dette det eneste vi har å utsette på rasen, han ELSKER alle mennesker og dyr, vi fikk en katt da han var voksen og den tok han imot med stor omsorg. Dersom han treffer hunder og de begge er løse så bryr han seg ikke i det hele tatt, kun dersom de er i bånd. 

Totalt sett er vi kjempefornøyd, han er jo virkelig en del av familien. 

Endret av Frey

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...