Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangseier, leilighet, mellomstor fluffball.


Ba1
 Share

Recommended Posts

Hei. Først vil jeg si at selv om jeg skal skaffe hund for første gang, så er jeg vokst opp med hunder fra fødsel til jeg flyttet i 22 års alderen. Men, jeg har aldri hatt hovedansvaret og er derfor usikker på rase.

Vi bor i leilighet 50-60kvm, rett ved siden av en stor park og ca 20 min med banen til Sognsvann. Vi jobber til forskjellige tider, så det lengste per dags dato hunden måtte være alene hjemme er 6t, men som oftest 2-3t. Jeg trener 3-5 ganger i uken, så jeg regner meg selv som aktiv pluss. Målet er på sikt å flytte til landlige områder, da jeg savner umiddelbar tilgang til skog og sjø. Jeg ser for meg at jeg kan få til 30-60 min x  2 ganger om dagen, pluss at min samboer kan gå med den en gang mellom vaktene våres. (Hun jobber dag, jeg kveld). Jeg har også et stort ønske om å sove ute fra snøen forsvinner til den kommer tilbake igjen, og en hund hadde vært en fin «unnskyldning» for å komme igang med det igjen.  

 

Så til ønske av hund.

 

Mellomstor til stor hund. Gjerne en som ikke krever daglig stell og vask. Jeg er veldig svak for såkalte fluffballs (akita, shiba, berner, malamutes, osv.) Jeg har ingenting imot pelsstell, så lenge det ikke blir en 2 ganger om dagen ting.

En som kan være aktiv, men ikke krever mange timer hver dag. Må kunne tåle en lat dag eller en ekstra lang turdag. 

Jeg er ikke fremmed for stae hunder og jeg gir meg ikke (de «kampene» som er viktige å vinne.) den kan godt være smart, men ikke smartere enn meg. 

De bør gå overens med katter og barn, da det ikke er umulig at vi vil få det iløpet av hundelivet. 

Jeg er heller ikke så stor fan av for mye sokkel, så en newfoundlander er dessverre utelukket, selv om de er utrolig vakre.

 

Hvis dere trenger noen flere opplysninger, så bare si ifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen til sonen! :)

Det er fryktelig mange raser som oppfyller de kriteriene der. Vil nesten si alle - det er ingen hunder som trenger mange timer med aktivisering hver dag - med halvannen-to timer alt i alt bør de aller, aller fleste hunder bli fornøyd - i alle fall om man tilpasser det man gjør til hunden/rasen. At dere bor i leilighet spiller i utgangspunktet ingen rolle, men det kan være verdt å tenke på om rasen dere velger er kjent for å bjeffe.

Hvilke typer hunder liker du? Det eneste du nevner du liker er fluffy pels, og det er greit, men det blir kanskje litt feil ende å begynne i synes jeg. Liker du entusiastiske hunder ala retrievere eller mer avmålte hunder? Høyt energinivå som en border collie eller mer avslappet? At du ikker er fremmed for stae hunder, betyr det at du foretrekker det og ikke det motsatte? Førerorientert hund eller mer egenrådig? Er det ok om hunden er bøs mot andre hunder, eller foretrekker du hund som er mer omgjengelig? Hva med lyd (bjeffing, piping...)?

Og hva kan du tenke deg å gjøre med hunden? Kun tur? Eller kunne du tenke det å drive - om enn kun på leke/hobbynivå - å bruke søk, spor, apport eller noe slikt som en del av aktiviseringen? Ønsker du en hund som med stor sannsynlighet kan gå løs, eller er det ikke så nøye? Hvor stor hund mener du med «mellomstor»?

Sikkert mer man kan tenke på, men finner du svarene på de spørsmålene så er du i alle fall kanskje et skritt nærmere. Ikke lett å velge, og man må absolutt gjøre noen vurderinger. Men jeg tror man kanskje ikke skal overtenke det heller - og legge bak seg en tanke om at det finnes en eneste riktig hunderase for seg selv og sitt liv.

Uansett, lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo fortelle det jeg likte og ikke likte med de rasene jeg er vokst opp med.

St. Bernard. Stor, vakker hund som elsket oss i huset og fremmende. Litt for stor, for mye sikkel, dessverre fikk den kreft i hoftene. 

Border Collie. Fantastisk turkamerat, ikke så mye å si på den, utenom at den var hyper og krevde MYE mosjon eller hjernetrim, litt for mye for min smak, men om det var spesielt for våres hund vet jeg ikke, da jeg ikke kjenner andre som har hatt Collie. Den var en reser på å løpe etter alle dyr, så det var litt slitsomt å måtte passe på hvor vi var og hvem/hva vi kunne møte. Men kjærligheten til oss, var uendelig. Døde gammel og lykkelig. 

Finsk/islandsk Fårehund. Denne kom dessverre fra en useriøs oppdretter og ble kun 6 år. Dette er den rasen jeg har likt minst, kan være kun denne som var sånn. Veldig kosete, gla i oss og i  fremmende. Men utenfor hjemme, så var den umulig å trene, bjeffet konstant og var alltid stressa, selv hjemme. Endte med å nesten ta tak i et par barn under 17 Mai tog (Første gang vi så det). Måtte dessverre avlive da den ble aggressiv etter dette og mønsteret ikke ble noe bedre, tvert imot. 

Irsk Ulvehund. I mine øyne, ikke en vakker hund, men den var morsom. Mye latere enn det jeg hadde trodd. Denne ble dessverre bare ett år, da den utviklet svulster i hodet og måtte avlives. Den er alt for stor for min del og helt uaktuelt.

Schæfer. Fantastisk hund som vi klarte å sosialisere til å like alle dyr og mennesker, den var heller ikke så alt for voktsom mot fremmede. Lydig som få og responderte vanvittig bra på lydighetstrening. Oppdretter sa vi vant i lotto mtp hunden og at det var den beste han hadde noen gang avlet frem. Jeg velger å tru på det. Her fikk vi også oppleve det folk sier om en schæfer, den kan være utrolig pysete. Vi hadde noen ender som pleide å komme på besøk et par ganger hver sommer og da fikk du ikke hunden ut fra verandaen. Høyballer var også skummelt. Jeg trur jeg ikke har ledd så mye som når vi hadde denne hunden.

Samtlige hunder har gått overens og til tider vært bestevenner med kattene vi har hatt gjennom årene.

Størrelsen burde være fra en collie og muligens større.

 

Jeg kan like korthåret hund også, da spesielt rottweiler, doberman og staff, men generelt sett er jeg mer glad i hunder med litt mer lengde på pelsen, utseendemessig.

Hunden kan være entusiastisk, så lenge det ikke går over til konstant hyperaktiv. Den kan godt være litt "idiot" i ny og ne, det er bare morsomt. Schæferen våres var det, men var rolig hjemme. Så lenge man ikke tok frem en ball. RIP mange vaser.

Det jeg mener med stae dyr er at de gjerne må få lov til å teste grenser i ny og ne, men ikke sette seg på bakbeina hver dag eller hver gang man skal noe. Jeg er utrolig tålmodig med andre ord. 

Når det kommer til førerorientert eller egenrådig, så er jeg egentlig interessert i begge. Det hadde vært morsomt med en som kan trenes til å gå uten bånd, en som ikke stikker av så fort et blad detter ned fra et tre, ref fårehunden våres. Det vil være på hobby-basis, men det hadde også vært morsomt å prøvd hunden i konkurranse. Samtidig så er jeg jo litt fremmed for egenrådige hunder, så det også kunne vært spennende og få være med på.

Den trenger ikke å stille/måle seg opp mot alle hunder, men det gjør ingenting om den kan si ifra. Collien vi hadde var dessverre dumsnill mot alle og fikk dessverre juling et par ganger fordi den ikke sto opp for seg. Ikke noe alvorlige skader, men små-sår. Schæferen våres kunne godt si ifra hvis andre hunder ble plagsomme, men gikk aldri til angrep. Den passet også på meg en gang når noen fremmede voksne var frekke og ekle mot meg, noe jeg likte veldig godt og som bygde et tett bånd mellom oss, så det er også noe jeg kan tenke meg da vi bor i et område som kan (veldig sjeldent) være litt småskummelt å bevege se i på kveldstid.

Aktivisering vil bli gjort i forhold til hva hunden trenger. Den vil bli sosialisert med både dyr og mennesker, da vi ofte er ute, enten rundt Sognsvann eller mer urbane strøk, løkka, sentrum, Majorstua.

Håper dette, sammen med hovedinnlegget kan gi en pekepinn på hvilke raser dere kan anbefale meg/oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med kriteriene dine er at de er så pass vide at det er svært vanskelig å anbefale noe som helst. Det eneste kriteriet jeg klarer å se er at den skal være stor og enten langhåret eller korthåret.

 - Hva vil hunden få av aktivitet i hverdagen? Kommer den til å få mest tur, eller er du også interessert i trening (triks, sport osv)? Hva vil dere som eiere trives best med? 

 - Hvilke konkurranser er det du evt. er interessert i? Ser du for deg å trene hund på fellestreninger og gå på kurs? Da tenker jeg i forbindelse med sport og konkurrranse.

 - Til tur og friluftsliv, kan du tenke over om du ønsker en hund som kan gå løs eller om du vil ha en hund som må holdes i bånd hele tiden.

 - Ønsker du en hund som er "enkel", altså omgjengelig, sosial og som lett blir en velfungerende hund? Eller tenker du at dere vil klare å håndtere diverse utfordrende egenskaper som vokt, gjeting, skarphet, samkjønnsaggresjon osv? Sistnevnte raser vil kunne trenge mye trening eller at man tilpasser seg etter hunden. Det er også viktig å tenke over at slike egenskaper kan bli problematiske i familier eller hos par der begge ikke er like dedikerte i hundeholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

Hm, schæfere skal ikke være nervøse og pysete. Faktisk tvert imot. Så det hørtes rart ut, spesielt at oppdretter mente det var hans beste hund. Hvilken oppdretter var dette?

Den var ikke nervøs som i konstant redd. Det var bare enkelte gjenstander den ikke helt var trygg på og høyballer var en av de. Det var ikke et langvarig problem. Var nok jeg som ordla meg litt feil.

 

jeg har flere i familien som også har schæfer, fra forskjellige oppdrett og de også har hatt episoder hvor f.eks en bamse har vært litt skummel.

 

Endene derimot skjønte vi aldri hvorfor var skumle.

 

den var aldri redd for hestene som ofte gikk på tur forbi huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du bor i et tett befolket område, vil jeg råde deg til å se etter rase som er naturlig sosiale, åpne og trygge av seg. Sånn at det å møte alle slags type mennesker er lettere uproblematisk. Man må så klart sosialisere valpen, men noen raser har det enklere i seg enn andre. F.eks retrievere og spaniel er slike mer happy go lucky hunder som synes folk er morsomt (noen kan bli litt vel ivrige). Det er også greit å se bort fra hunder som har mye vokt i seg (synes jeg, da). Kan være praktisk med en hund som passer på en i skumle områder, men det er også veldig praktisk med hunder som ikke føler de må passe på deg, inkludert på søndagsturen i parken :)

Shiba som du nevner, har jeg også inntrykk av at tar bymiljø og slikt på strak pote. Jeg kjenner ikke dem så godt, men så vidt jeg har skjønt, er de glade i turer og tåler rolige dager. @SandyEyeCandy kan sikkert fortelle mer om dem :)

Berner er trivelige de, men de har vel ganske kort levetid, tror jeg?. Malamute kan ikke gå løs og noen har vel samkjønnsagressjon. En polarhund passer nok også best til noen som virkelig holder på med friluftsliv :) Akita kjenner jeg heller lite til, vet det var ei på Sonen her som har en, men husker ikke brukernavnet hennes i farta.

Så mitt stalltips er å finne en rase (og et individ) som er sosiale, trygge og stabile. Det trenger ikke være retriever-sosiale, men noen som liker folk sånn passe godt eller er litt sånn cool sånn som spisshunder kan være. Kanskje shiba hadde vært noe å sjekke ut nærmere for deg? 

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...