Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangseier, leilighet, mellomstor fluffball.


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Først vil jeg si at selv om jeg skal skaffe hund for første gang, så er jeg vokst opp med hunder fra fødsel til jeg flyttet i 22 års alderen. Men, jeg har aldri hatt hovedansvaret og er derfor usikker på rase.

Vi bor i leilighet 50-60kvm, rett ved siden av en stor park og ca 20 min med banen til Sognsvann. Vi jobber til forskjellige tider, så det lengste per dags dato hunden måtte være alene hjemme er 6t, men som oftest 2-3t. Jeg trener 3-5 ganger i uken, så jeg regner meg selv som aktiv pluss. Målet er på sikt å flytte til landlige områder, da jeg savner umiddelbar tilgang til skog og sjø. Jeg ser for meg at jeg kan få til 30-60 min x  2 ganger om dagen, pluss at min samboer kan gå med den en gang mellom vaktene våres. (Hun jobber dag, jeg kveld). Jeg har også et stort ønske om å sove ute fra snøen forsvinner til den kommer tilbake igjen, og en hund hadde vært en fin «unnskyldning» for å komme igang med det igjen.  

 

Så til ønske av hund.

 

Mellomstor til stor hund. Gjerne en som ikke krever daglig stell og vask. Jeg er veldig svak for såkalte fluffballs (akita, shiba, berner, malamutes, osv.) Jeg har ingenting imot pelsstell, så lenge det ikke blir en 2 ganger om dagen ting.

En som kan være aktiv, men ikke krever mange timer hver dag. Må kunne tåle en lat dag eller en ekstra lang turdag. 

Jeg er ikke fremmed for stae hunder og jeg gir meg ikke (de «kampene» som er viktige å vinne.) den kan godt være smart, men ikke smartere enn meg. 

De bør gå overens med katter og barn, da det ikke er umulig at vi vil få det iløpet av hundelivet. 

Jeg er heller ikke så stor fan av for mye sokkel, så en newfoundlander er dessverre utelukket, selv om de er utrolig vakre.

 

Hvis dere trenger noen flere opplysninger, så bare si ifra.

Skrevet

Hei og velkommen til sonen! :)

Det er fryktelig mange raser som oppfyller de kriteriene der. Vil nesten si alle - det er ingen hunder som trenger mange timer med aktivisering hver dag - med halvannen-to timer alt i alt bør de aller, aller fleste hunder bli fornøyd - i alle fall om man tilpasser det man gjør til hunden/rasen. At dere bor i leilighet spiller i utgangspunktet ingen rolle, men det kan være verdt å tenke på om rasen dere velger er kjent for å bjeffe.

Hvilke typer hunder liker du? Det eneste du nevner du liker er fluffy pels, og det er greit, men det blir kanskje litt feil ende å begynne i synes jeg. Liker du entusiastiske hunder ala retrievere eller mer avmålte hunder? Høyt energinivå som en border collie eller mer avslappet? At du ikker er fremmed for stae hunder, betyr det at du foretrekker det og ikke det motsatte? Førerorientert hund eller mer egenrådig? Er det ok om hunden er bøs mot andre hunder, eller foretrekker du hund som er mer omgjengelig? Hva med lyd (bjeffing, piping...)?

Og hva kan du tenke deg å gjøre med hunden? Kun tur? Eller kunne du tenke det å drive - om enn kun på leke/hobbynivå - å bruke søk, spor, apport eller noe slikt som en del av aktiviseringen? Ønsker du en hund som med stor sannsynlighet kan gå løs, eller er det ikke så nøye? Hvor stor hund mener du med «mellomstor»?

Sikkert mer man kan tenke på, men finner du svarene på de spørsmålene så er du i alle fall kanskje et skritt nærmere. Ikke lett å velge, og man må absolutt gjøre noen vurderinger. Men jeg tror man kanskje ikke skal overtenke det heller - og legge bak seg en tanke om at det finnes en eneste riktig hunderase for seg selv og sitt liv.

Uansett, lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo fortelle det jeg likte og ikke likte med de rasene jeg er vokst opp med.

St. Bernard. Stor, vakker hund som elsket oss i huset og fremmende. Litt for stor, for mye sikkel, dessverre fikk den kreft i hoftene. 

Border Collie. Fantastisk turkamerat, ikke så mye å si på den, utenom at den var hyper og krevde MYE mosjon eller hjernetrim, litt for mye for min smak, men om det var spesielt for våres hund vet jeg ikke, da jeg ikke kjenner andre som har hatt Collie. Den var en reser på å løpe etter alle dyr, så det var litt slitsomt å måtte passe på hvor vi var og hvem/hva vi kunne møte. Men kjærligheten til oss, var uendelig. Døde gammel og lykkelig. 

Finsk/islandsk Fårehund. Denne kom dessverre fra en useriøs oppdretter og ble kun 6 år. Dette er den rasen jeg har likt minst, kan være kun denne som var sånn. Veldig kosete, gla i oss og i  fremmende. Men utenfor hjemme, så var den umulig å trene, bjeffet konstant og var alltid stressa, selv hjemme. Endte med å nesten ta tak i et par barn under 17 Mai tog (Første gang vi så det). Måtte dessverre avlive da den ble aggressiv etter dette og mønsteret ikke ble noe bedre, tvert imot. 

Irsk Ulvehund. I mine øyne, ikke en vakker hund, men den var morsom. Mye latere enn det jeg hadde trodd. Denne ble dessverre bare ett år, da den utviklet svulster i hodet og måtte avlives. Den er alt for stor for min del og helt uaktuelt.

Schæfer. Fantastisk hund som vi klarte å sosialisere til å like alle dyr og mennesker, den var heller ikke så alt for voktsom mot fremmede. Lydig som få og responderte vanvittig bra på lydighetstrening. Oppdretter sa vi vant i lotto mtp hunden og at det var den beste han hadde noen gang avlet frem. Jeg velger å tru på det. Her fikk vi også oppleve det folk sier om en schæfer, den kan være utrolig pysete. Vi hadde noen ender som pleide å komme på besøk et par ganger hver sommer og da fikk du ikke hunden ut fra verandaen. Høyballer var også skummelt. Jeg trur jeg ikke har ledd så mye som når vi hadde denne hunden.

Samtlige hunder har gått overens og til tider vært bestevenner med kattene vi har hatt gjennom årene.

Størrelsen burde være fra en collie og muligens større.

 

Jeg kan like korthåret hund også, da spesielt rottweiler, doberman og staff, men generelt sett er jeg mer glad i hunder med litt mer lengde på pelsen, utseendemessig.

Hunden kan være entusiastisk, så lenge det ikke går over til konstant hyperaktiv. Den kan godt være litt "idiot" i ny og ne, det er bare morsomt. Schæferen våres var det, men var rolig hjemme. Så lenge man ikke tok frem en ball. RIP mange vaser.

Det jeg mener med stae dyr er at de gjerne må få lov til å teste grenser i ny og ne, men ikke sette seg på bakbeina hver dag eller hver gang man skal noe. Jeg er utrolig tålmodig med andre ord. 

Når det kommer til førerorientert eller egenrådig, så er jeg egentlig interessert i begge. Det hadde vært morsomt med en som kan trenes til å gå uten bånd, en som ikke stikker av så fort et blad detter ned fra et tre, ref fårehunden våres. Det vil være på hobby-basis, men det hadde også vært morsomt å prøvd hunden i konkurranse. Samtidig så er jeg jo litt fremmed for egenrådige hunder, så det også kunne vært spennende og få være med på.

Den trenger ikke å stille/måle seg opp mot alle hunder, men det gjør ingenting om den kan si ifra. Collien vi hadde var dessverre dumsnill mot alle og fikk dessverre juling et par ganger fordi den ikke sto opp for seg. Ikke noe alvorlige skader, men små-sår. Schæferen våres kunne godt si ifra hvis andre hunder ble plagsomme, men gikk aldri til angrep. Den passet også på meg en gang når noen fremmede voksne var frekke og ekle mot meg, noe jeg likte veldig godt og som bygde et tett bånd mellom oss, så det er også noe jeg kan tenke meg da vi bor i et område som kan (veldig sjeldent) være litt småskummelt å bevege se i på kveldstid.

Aktivisering vil bli gjort i forhold til hva hunden trenger. Den vil bli sosialisert med både dyr og mennesker, da vi ofte er ute, enten rundt Sognsvann eller mer urbane strøk, løkka, sentrum, Majorstua.

Håper dette, sammen med hovedinnlegget kan gi en pekepinn på hvilke raser dere kan anbefale meg/oss.

Skrevet

Problemet med kriteriene dine er at de er så pass vide at det er svært vanskelig å anbefale noe som helst. Det eneste kriteriet jeg klarer å se er at den skal være stor og enten langhåret eller korthåret.

 - Hva vil hunden få av aktivitet i hverdagen? Kommer den til å få mest tur, eller er du også interessert i trening (triks, sport osv)? Hva vil dere som eiere trives best med? 

 - Hvilke konkurranser er det du evt. er interessert i? Ser du for deg å trene hund på fellestreninger og gå på kurs? Da tenker jeg i forbindelse med sport og konkurrranse.

 - Til tur og friluftsliv, kan du tenke over om du ønsker en hund som kan gå løs eller om du vil ha en hund som må holdes i bånd hele tiden.

 - Ønsker du en hund som er "enkel", altså omgjengelig, sosial og som lett blir en velfungerende hund? Eller tenker du at dere vil klare å håndtere diverse utfordrende egenskaper som vokt, gjeting, skarphet, samkjønnsaggresjon osv? Sistnevnte raser vil kunne trenge mye trening eller at man tilpasser seg etter hunden. Det er også viktig å tenke over at slike egenskaper kan bli problematiske i familier eller hos par der begge ikke er like dedikerte i hundeholdet.

Skrevet

Hm, schæfere skal ikke være nervøse og pysete. Faktisk tvert imot. Så det hørtes rart ut, spesielt at oppdretter mente det var hans beste hund. Hvilken oppdretter var dette?

Skrevet
Akkurat nå, Sofie & Aska skrev:

Hm, schæfere skal ikke være nervøse og pysete. Faktisk tvert imot. Så det hørtes rart ut, spesielt at oppdretter mente det var hans beste hund. Hvilken oppdretter var dette?

Den var ikke nervøs som i konstant redd. Det var bare enkelte gjenstander den ikke helt var trygg på og høyballer var en av de. Det var ikke et langvarig problem. Var nok jeg som ordla meg litt feil.

 

jeg har flere i familien som også har schæfer, fra forskjellige oppdrett og de også har hatt episoder hvor f.eks en bamse har vært litt skummel.

 

Endene derimot skjønte vi aldri hvorfor var skumle.

 

den var aldri redd for hestene som ofte gikk på tur forbi huset.

Skrevet (endret)

Siden du bor i et tett befolket område, vil jeg råde deg til å se etter rase som er naturlig sosiale, åpne og trygge av seg. Sånn at det å møte alle slags type mennesker er lettere uproblematisk. Man må så klart sosialisere valpen, men noen raser har det enklere i seg enn andre. F.eks retrievere og spaniel er slike mer happy go lucky hunder som synes folk er morsomt (noen kan bli litt vel ivrige). Det er også greit å se bort fra hunder som har mye vokt i seg (synes jeg, da). Kan være praktisk med en hund som passer på en i skumle områder, men det er også veldig praktisk med hunder som ikke føler de må passe på deg, inkludert på søndagsturen i parken :)

Shiba som du nevner, har jeg også inntrykk av at tar bymiljø og slikt på strak pote. Jeg kjenner ikke dem så godt, men så vidt jeg har skjønt, er de glade i turer og tåler rolige dager. @SandyEyeCandy kan sikkert fortelle mer om dem :)

Berner er trivelige de, men de har vel ganske kort levetid, tror jeg?. Malamute kan ikke gå løs og noen har vel samkjønnsagressjon. En polarhund passer nok også best til noen som virkelig holder på med friluftsliv :) Akita kjenner jeg heller lite til, vet det var ei på Sonen her som har en, men husker ikke brukernavnet hennes i farta.

Så mitt stalltips er å finne en rase (og et individ) som er sosiale, trygge og stabile. Det trenger ikke være retriever-sosiale, men noen som liker folk sånn passe godt eller er litt sånn cool sånn som spisshunder kan være. Kanskje shiba hadde vært noe å sjekke ut nærmere for deg? 

Endret av Poter
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...