Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund


Elgen
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Elgen skrev:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Sitter i eksakt samme båt, tok over en alaska husky for fire dager siden. Vi har jo en husky og en annen liten hund fra før, så den utfordringen i forhold til andre hunder osv har vi i grunn ikke, han er godt vant der. Men det er vel omtrent det eneste, ellers kan han ingenting. Ikke vært inne før han kom til oss, den overgangen har jo gått knirkefritt. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå frem for å lære han nye ting, da han ikke forstår å jobbe for godbiter. Det å trene hunder som har det grunnleggende innlært, slik som det å jobbe for godbiten er jo null problem.. Men dette her, helt håpløst ? står bare å ser dumt på meg når jeg kommer med godbit, og blir irritert og går unna om han ikke får dem. ??‍♀️ Stakkars, ikke så greit. ? Si gjerne i fra når dere knekker koden og fortell hvordan. ?

Men hittil tar jeg bare tiden til hjelp, og tenker som så at han lærer etterhvert når han blir tryggere på omgivelsene og på oss som eiere. Alt er nytt og skummelt i starten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å overta en trekkhund som har levd hele sitt liv på en turistkennel er jo egentlig litt som å få en valp, men med noen erfaringer. Men ha i bakhodet at feks alenetrening må tas veldig gradvis. Ikke alle huskier trives som enehunder heller. Men gradvis tilnærming så kan det gå fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Elgen said:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elgen skrev:

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens, tusen takk for svar. Jeg har lyst til å si at jeg er ikke helt blank på hund, men har aldri vært borti en så sky hund.

On 4/5/2020 at 10:37 AM, simira said:

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

13 hours ago, marim said:

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Jeg føler jeg jobber meg halvt i hjel med han her fra før av, så jeg tørr ikke å forsøke på å få inn flere. Går tur tre fire timer hver dag med han nå for å prøve å få igang litt selvtillit. Det ser ut som om det hjelper litt, fikk de første tendensene til logring i forgårs, helt til han husker på at han er sammen med meg og da ender halen mellom beina igjen. Det samme om han treffer folk, hunder, biler osv.

 Da jeg traff han i hundegården virket han ikke spesielt høy i hatten heller, selv om han var omgitt av kjente hunder. Prøvde med hjemmelagde kjøttkaker idag, han fikk i seg en bit som jeg nesten måtte legge i munnen hans selv. Ellers ingen interesse. Har rått kjøtt fra hundegården som jeg gir han med maten, men han er ikke spesielt interessert i dette heller. Ost, pølse, kjøttkake og smør er prøvd, samt forskjellig hundegodt. Prøvde med tauleke da vi var ute for litt siden, han var ikke interessert i dette.

Jeg har full returrett på han i hundegården, men føler liksom jeg må forsøke og gi han litt tid før jeg finner på noe sånt. Her hjemme er det litt sånn demilitarisert sone. Han skvetter stort sett hver gang jeg reiser meg eller går noe sted, og spiser helst ikke mens jeg er i rommet. Føler meg ganske hjelpesløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Endret av Nemi1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Nemi1 said:

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Hei

Det kan nok stemme at han trenger lengre tid, jeg har bare hatt han et par uker nå, og har tenkt å iallefall gi han noen uker til.

Jeg er egentlig ikke redd at vi ikke skal ha det bra her hjemme, for det får vi nok til. Jeg er bekymra for at han aldri skal bli trygg ute på tur, både på meg, andre hunder og folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei

Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa:

Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt.

Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match.

Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste.

Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også.

Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...