Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund


Elgen
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Elgen skrev:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Sitter i eksakt samme båt, tok over en alaska husky for fire dager siden. Vi har jo en husky og en annen liten hund fra før, så den utfordringen i forhold til andre hunder osv har vi i grunn ikke, han er godt vant der. Men det er vel omtrent det eneste, ellers kan han ingenting. Ikke vært inne før han kom til oss, den overgangen har jo gått knirkefritt. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå frem for å lære han nye ting, da han ikke forstår å jobbe for godbiter. Det å trene hunder som har det grunnleggende innlært, slik som det å jobbe for godbiten er jo null problem.. Men dette her, helt håpløst ? står bare å ser dumt på meg når jeg kommer med godbit, og blir irritert og går unna om han ikke får dem. ??‍♀️ Stakkars, ikke så greit. ? Si gjerne i fra når dere knekker koden og fortell hvordan. ?

Men hittil tar jeg bare tiden til hjelp, og tenker som så at han lærer etterhvert når han blir tryggere på omgivelsene og på oss som eiere. Alt er nytt og skummelt i starten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å overta en trekkhund som har levd hele sitt liv på en turistkennel er jo egentlig litt som å få en valp, men med noen erfaringer. Men ha i bakhodet at feks alenetrening må tas veldig gradvis. Ikke alle huskier trives som enehunder heller. Men gradvis tilnærming så kan det gå fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Elgen said:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elgen skrev:

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens, tusen takk for svar. Jeg har lyst til å si at jeg er ikke helt blank på hund, men har aldri vært borti en så sky hund.

On 4/5/2020 at 10:37 AM, simira said:

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

13 hours ago, marim said:

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Jeg føler jeg jobber meg halvt i hjel med han her fra før av, så jeg tørr ikke å forsøke på å få inn flere. Går tur tre fire timer hver dag med han nå for å prøve å få igang litt selvtillit. Det ser ut som om det hjelper litt, fikk de første tendensene til logring i forgårs, helt til han husker på at han er sammen med meg og da ender halen mellom beina igjen. Det samme om han treffer folk, hunder, biler osv.

 Da jeg traff han i hundegården virket han ikke spesielt høy i hatten heller, selv om han var omgitt av kjente hunder. Prøvde med hjemmelagde kjøttkaker idag, han fikk i seg en bit som jeg nesten måtte legge i munnen hans selv. Ellers ingen interesse. Har rått kjøtt fra hundegården som jeg gir han med maten, men han er ikke spesielt interessert i dette heller. Ost, pølse, kjøttkake og smør er prøvd, samt forskjellig hundegodt. Prøvde med tauleke da vi var ute for litt siden, han var ikke interessert i dette.

Jeg har full returrett på han i hundegården, men føler liksom jeg må forsøke og gi han litt tid før jeg finner på noe sånt. Her hjemme er det litt sånn demilitarisert sone. Han skvetter stort sett hver gang jeg reiser meg eller går noe sted, og spiser helst ikke mens jeg er i rommet. Føler meg ganske hjelpesløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Endret av Nemi1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Nemi1 said:

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Hei

Det kan nok stemme at han trenger lengre tid, jeg har bare hatt han et par uker nå, og har tenkt å iallefall gi han noen uker til.

Jeg er egentlig ikke redd at vi ikke skal ha det bra her hjemme, for det får vi nok til. Jeg er bekymra for at han aldri skal bli trygg ute på tur, både på meg, andre hunder og folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei

Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa:

Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt.

Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match.

Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste.

Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også.

Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...