Gå til innhold
Hundesonen.no

"Erfaren" førstegangseier - NewFoundland eller Berner Sennen?


Simoneanett
 Share

Recommended Posts

Første tråd i forumet - Heisann!

I mine 20 første leveår har familien min hatt en rekke ulike hunderaser - alt fra Dalmantiner til St. Bernard. Da den siste firbente (Engelsk Bulldog) måtte takke for seg for to år siden har det føltes ut som at noe manglet sterkt.
Nå som jeg og samboer har bodd for oss selv i halvannet år har vi da kommet fram til at vi vil få oss en hund i størrelse stor. Raseutvalget har endt mellom New Foundland eller Berner Sennen.

Jeg har lest meg godt igjennom begge rasene, men står fortsatt like fast på hvilken å velge. Samboer vet om en oppdretter i nærheten med Berner Sennen, men den korte levetiden gjør meg usikker. Så kommer jo kreft og skjelettsykdommer i tillegg... Vi er hyppige turgåere i skogen og er veldig glad i å sove i telt når været tilsier det. Er det en av rasene som egner seg bedre til dette enn den andre?

Jeg tenkte derfor å spørre dere som er mer erfarne enn meg om hvilke erfaringer dere har med rasene, og hvorfor dere endte opp på den rasen? Hvor mye bruker dere i gjennomsnitt på mat og utstyr til bestevennen deres? Er det noe man burde ha i baktanke som NKK eller Nettet ikke forteller oss?

 

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg kjenner ingen av rasene veldig godt, men mitt inntrykk er at berneren er lettere og mer "sporty", gjerne med på mer, og mindre "tung" i kroppen (dette varierer selvfølgelig og avhenger også av vekt på hunden).

Nuffe er jo en vannhund, så om dere kunne tenke dere å prøve vannhundtrening så er jo det noe.

Er nuffe faktisk statistisk friskere enn berneren?

Hvorfor er ikke leonberger på lista (håper jeg ikke gjør det vanskeligere nå :P )?

Ååååå joooda den står egentlig på listen den også! Fantastisk nydelige, men jeg må innrømme at jeg ble litt skremt når Wikipedia lister den som "gigantstor" ? Den kan forsåvidt også gjerne skrives om da den stiller like høyt som de andre to❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berner sennen er jo den minste av dem.

Rasestandarden sier faktisk av nuffe er mindre enn leonberger, men mitt inntrykk er at leonbergere flest er mindre, så jeg ville sjekket opp hva som faktisk er tilfelle her (det er ikke alltid at de følger rasestandarden på hva som er normal størrelse på disse store). Den er ihvertfall ikke nevneverdig større enn nuffen.

Sjekk raseklubbene og les gjennom RAS, rasespesifikk avlsstrategi, der får du litt mer informasjon om helsestatus på rasene og forskjellig annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Artemis skrev:

Jeg synes at nuffen er en større hund, selv om leonbergeren i utgangspunktet er en høyere hund. Av de tre hadde jeg definitivt valgt berner sennen, og leonberger som andrevalg. De jeg kjenner med newfoundlandshund sier «ja, vi er glad i nuffen vår, men det blir ikke flere! Vi tørker sikkel fra vegger og tak!». De har også håndklær liggende i hvert rom for å tørke sikkel. Hvis dere er glad i turer/overnattingsturer så hadde jeg helt klart valgt berner sennen.

 

Når det gjelder leddstatistikk(røntgen, gjennomsnitt for rasen siste 10 år) så har berner sennen 77,5% HD-fritt og 84,1% AD-fritt. Leonberger har 83,7% HD-fritt og 90,4% AD-fritt. For newfoundlandshund er tallene 68,6% HD-fritt og 57,1% AD-fritt. Nå er ikke leddproblematikk alt, men newfoundlandshund ligger betydelig dårligere an enn de to andre rasene.

Takk for behjelpelig svar! 

Oppdretter vi fant holdt dessverre ikke på med avl lengre - men det finnes flere! 

Sikling har jeg hørt mye om ja! Statistikk på HD og AD gjorde det dog mye lettere å forstå situasjonen. Vi lener oss mer og mer mot BS. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Artemis skrev:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå må jeg bare forsikre meg: frirøntget er at de ikke har skjelettsykdom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Artemis said:

For å leke litt mer med sannsynlighetsregning så vil det faktisk si at hvis man kjøper seg newfoundlandshund så har man 39% sjanse for å få en hund som blir frirøntget både foran og bak. ? Nå tar ikke det med i beregningen at det er enkelte oppdrett/linjer med bedre snitt enn gjennomsnittet osv., men likevel. Verdt å tenke på. ?

Nå spiller det ikke så stor rolle, for tallene er jo veldig dårlige uansett, men den beregningen blir bare riktig dersom man antar at HD og AD er helt uavhengige av hverandre. Hvilket jeg betviler at man kan. Men uansett, sammenlignet med andre raser så kommer jo newfoundlandshund forferdelig dårlig ut. Det hjelper ikke at RAS for rasen beskriver et oppdrettermiljø som ikke er interessert i å ta tak i de mange helseproblemene. Forfriskende ærlig, men alvorlig,

 

Sånn ellers ... 

Berner sennenhund hadde en gjennomsnittlig levealder på 6.9 år i siste helserapport. Halvparten dør av kreft. Det er en nydelig rase, men jeg klarer ikke å se at det er mer forsvarlig med slik avl enn de rasene som av mange er avskrevet grunnet pusteproblemer, feks. Det angis også her store problemer med bevegelsesapparatet. Jeg kom til å tenke på noen naboer her - i 60-årene - som har en nydelig berner sennentispe på et par tre år. De kunne fortelle at det var dere syvende berner sennen. Dette var før jeg visste om problemene ved rasen - så jeg spurte om de hadde hatt flere slike store hunder samtidig da, og om hvordan det var sånn rent praktisk. Nei, de hadde hatt bare en i gangen. De ble bare ikke så gamle.

Leonberger er vel ikke spesielt mye bedre, så vidt jeg kan finne ut. På Wikipedia (fant ikke noe på norsk raseklubbs side) er gjennomsnittlig levealder anslått til 7 år. Kreft i rundt halvparten av tilfellene der også. Og mye skjelettproblematikk.

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er noen av disse gigantrasene som er relativt friske, men jeg ville virkelig tenkt meg om, mange ganger, om ikke ståa er bedre enn for disse tre rasene. Er det rett å avle på slike hunder? Er det riktig å støtte slik avl? Vil vi ha en hund som har stor sannsynlighet til å dø før den blir 7 år? Etter et år eller to med kreft? Eller er så dårlig til beins at den må avlives? Kanskje ikke kunne være med på teltturer i mange av sine år? For meg er svaret et klart nei på alle spørsmålene, dere får finne deres svar.

Beklager at dette ikke ble så oppløftende fra min side, men jeg synes det er rart at det ikke brukes like sterke ord når det kommer til avl av disse rasene som det blir gjort for kortsnuteraser med pusteproblemer, feks.

Endret av tillien
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Enig i at landseeren burde vurderes. Min er i et helt annet kaliber enn alle de nuffene og bernerne jeg kjenner når det gjelder aktivitet. Hun er med på turer med hest i godt tempo omtrent hver dag, tar seg godt frem i terreng og er gjerne med på overnatting ute. 

For å finne valp må dere dog til utlandet. Både Sverige og Danmark har noen aktive oppdrettere med gode hunder.

Dere er velkommen på besøk hit for å hilse på om dere bor i nærheten av Ås/Vestby og vil møte en landseer.

Send meg i så fall en PM :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...