Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken raser er de mest omgjengelige?


dompapp
 Share

Recommended Posts

Av nysgjerrighet lurer jeg på følgende: 

Når man leser rasetråder og forslag kan man lese "dette er ikke rasen du kjøper deg om du vil dra i hundepark" om f.eks staffer, terriere og andre raser som kan ha lett for å ha en mening om hunder av samme kjønn. 

Hvilke raser vil dere si er de mest omgjengelige? Hvilke raser kjøper man seg om man vil "dra i hundepark"/ha en sosial hund, alle andre kriterier satt til siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min synes i alle fall sånne steder er noe dritt, selv om hun er en veldig sosial frøken (vel og merke helst når det gjelder mennesker - andre hunder kan hun styre sin begeistring for). Hun ville jo så klart aldri i livet finne på å lage bråk, men det er ikke det samme som at hun har noe i en hundepark å gjøre. Min erfaring er at "myke" hunder lett blir overkjørt på sånne steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må selvfølgelig se an individer også, det betyr ikke automatisk at alle hunder av de rasegruppene er sosiale og fungerer godt med "alle". Og hundeparker bør vurderes med et kritisk blikk i alle tilfelle før det er aktuelt. Men å i prinsippet kunne det er jo en sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere har sjelden aggresjon mot andre hunder, men de kan også være litt sosialt tilbakestående og bli litt vel entusiastiske mot andre hunder. Spesielt har jeg opplevd mange labradorer på det viset, men min golden er ikke helt fri for det hun heller. Kombinert med at det ofte er myke hunder så kan det bli dårlige situasjoner når andre er «ufine» (berettiget eller ei) som reaksjon. Det er i alle fall min, noe begrensede, erfaring.

Om jeg skulle pekt på en «rase» som jeg synes klarer seg bra i slike situasjoner, så synes jeg alaska husky ofte gjør det. Det kan være tilfeldig, men det høres heller ikke usannsynlig ut med tanke på at det er hunder som grunnet bruksområdet må avles til å kunne fungere godt med andre hunder.

Grunnet mangel på både alternativer og kunnskap så brukte jeg slike hundeparker en del i begynnelsen med min. Det gikk stort sett bra, men jeg ser samtidig nå - med litt mer kunnskap - at det ikke alltid var like heldig. Hverken for min eller for andre hunder som var der. Bør brukes med forsiktighet og aller helst av folk med en viss kunnskap om hund, uansett rase, mener jeg nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Schnauzernoob said:

Hundeparker suger.

Selv om hundeparker er noe jeg i prinsippet unngår, så synes jeg dette er litt ensidig.

Friområder/hundeparker der de samme, faste folkene henger hver dag for å slippe å gå tur med hundene sine, og som "eier" området, er ikke bra.

Større områder med variasjon i bruk og folk som tar hensyn til hverandre kan være en god måte å aktivisere sosiale hunder på, særlig om man ikke har noe nettverk av hundevenner ellers.

Som så ofte ellers gjelder det sunn fornuft - og se opp for idiotene.

  • Like 2
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, tillien skrev:

Retrievere har sjelden aggresjon mot andre hunder, men de kan også være litt sosialt tilbakestående og bli litt vel entusiastiske mot andre hunder. Spesielt har jeg opplevd mange labradorer på det viset, men min golden er ikke helt fri for det hun heller. Kombinert med at det ofte er myke hunder så kan det bli dårlige situasjoner når andre er «ufine» (berettiget eller ei) som reaksjon. Det er i alle fall min, noe begrensede, erfaring.

 

Akkurat dette er min erfaring også. Min golden er akkurat sånn, litt sosialt tilbakestående og litt vel entusiastisk, samtidig som hun ikke er så begeistret for andre som er det (selvinnsikt, not so much :P). 

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...