Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig adferd ved avkledning


simira
 Share

Recommended Posts

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Sett fra filmen helt isolert, så tenker jeg at han på kroppsspråket fremstår noe unnvikende når du kaller ham til deg for avkledning. Jeg tenker at han kan være ukomfortabel med at du bøyer deg over ham som du gjør. Men det gjør du gjerne når du kler på også, uten at han reagerer? Og da faller jo teorien litt i fisk... Men det at han også rister seg gjør at jeg tenker at der er noe han finner ukomfortabelt. Han går jo etter sele og dekken, så en måte å vise at han ikke liker det veldig godt? Evt at han liker det så godt at han fortatt vil ha det på? ? ? Venter spent på "fasit" om den finnes.

Endret av Vestlandsjenta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye demping og avstandsøkende signaler, viser tydelig at han ikke vil.

Synes jeg ser en gradvis eskalering i hvor tydelig han sier ifra:
 - Vil ikke komme til deg når du ber om det, huker seg litt ned, senker hodet med blikket framfor seg og prøver å gå ganske målrettet forbi deg.
 - Aksepterer at du går til ham og begynner å fikle med dekkenet, men viser tydelig ubehag med senket kroppsholdning, legger på ørene, slikker seg gjentatte ganger om munnen og ser litt ut som han bruker blikket også.
 - Så knurrer han i det du drar det over hodet og biter litt i dekkenet.
 - Viker straks unna og rister seg.
 - Huker seg straks ned og blir stiv når du griper etter ham igjen for å ta av selen, for så å knurre og bite etter selen. For meg ser det ut som han sier "drit i det" med ganske store bokstaver her.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Jeg tenker nå at det å gjøre det som eier ønsker den skal gjøre er å være lydig. Han blir ikke holdt fast og fysisk tvunget til dette. 
Det finnes nok av ulydige hunder, dvs hunder som ikke har lært å oppføre seg, som ikke lar eier få klippe klør, ta av/på sele, gredd pelsen, sjekke ører m.m. Hunder som er dressert (lydige) kan man håndtere også når hunden ikke liker det vi gjør. En hund trenger ikke like det den gjør for at den skal betegnes som lydig. Så lenger den gjør det den får beskjed om, definerer jeg det som lydig.

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også, som mange over her, viser tydelig at han ikke er komfortabel  når du tar av dekken og sele. Noen nevner at det eskalerer,  jeg syns også at det er sterkere reaksjon når du tar av selen. Nesten så jeg lurer på om  selen treffer ham på ømme punkter?

Vi gjør jo ting på vår egen måte, jeg har et nokså tilsvarende dekken (hurta). Jeg pleier å ha ham foran meg når jeg tar det av, og bruker heller ikke strikkene til bakbeina uten at det er storm ute. Innbiller meg at det kan oppleves mindre truende når man står bak hunden, men det er nå bare min tanke. Bare spekulasjoner fra min side, altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fasit er det ikke, selvfølgelig.

Odin er snart 14 år, og har gjort dette siden han var valp. Han demper også når selen eller dekken skal på. Men IKKE når halsbånd skal på eller av!

Han har ikke vondt noe sted (dvs., han er litt øm på ryggen nå, men ikke noe dette burde innvirke på, og ikke i hele 14 år, det er relativt nytt pga alder). Han er frirøntget (A) og har fysioterapi månedlig for "vedlikeholdsbehandling" pga. alder. Han har ingen fysiske plager, og det er veldig tydelig i hverdagen ellers. Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Det spiller ingen rolle om vi står bak, foran, over, under eller på bordet, han er likedan åkkesom. Vi har i perioder i valpe- og unghundtiden jobbet med motbetinging, omvendt lokking, godbit før og etter. Det har dempet knurringen en stund, og så er det på igjen etter en stund. Til slutt har vi bare latt det være slik. Noen dager er han heftigere enn på filmen, noen dager bryr han seg mindre. Vi bruker forøvrig heller ikke strikk når vi ikke "må", men dette var litt for å vise.

Min teori er at dette er en blanding av (u)vane, avstandssøkende signal og "lettelse" av å få av seg dette. Kanskje litt overslagshandling?

Halsbånd bruker vi kun når vi skal på trening (siden han da oftest går løs), og det er muligens så sterk motivasjon at han så godt som putter hodet inn selv når jeg finner det fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, simira said:

Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Min er litt på samme måte med trekksela. Hun hater å ta den av og på, men når den først er på og vi er ute på tur er alt bare velstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...