Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Sett fra filmen helt isolert, så tenker jeg at han på kroppsspråket fremstår noe unnvikende når du kaller ham til deg for avkledning. Jeg tenker at han kan være ukomfortabel med at du bøyer deg over ham som du gjør. Men det gjør du gjerne når du kler på også, uten at han reagerer? Og da faller jo teorien litt i fisk... Men det at han også rister seg gjør at jeg tenker at der er noe han finner ukomfortabelt. Han går jo etter sele og dekken, så en måte å vise at han ikke liker det veldig godt? Evt at han liker det så godt at han fortatt vil ha det på? ? ? Venter spent på "fasit" om den finnes.

Endret av Vestlandsjenta
Skrevet

Jeg tenker at han demper mye og viser ganske tydelig at situasjonen er ubehagelig. Ristingen tolker jeg som stressreduksjon, men hvorfor han biter på dekken/sele er ikke godt å si... Avstandsøkende signal kanskje?

Skrevet (endret)

Veldig mye demping og avstandsøkende signaler, viser tydelig at han ikke vil.

Synes jeg ser en gradvis eskalering i hvor tydelig han sier ifra:
 - Vil ikke komme til deg når du ber om det, huker seg litt ned, senker hodet med blikket framfor seg og prøver å gå ganske målrettet forbi deg.
 - Aksepterer at du går til ham og begynner å fikle med dekkenet, men viser tydelig ubehag med senket kroppsholdning, legger på ørene, slikker seg gjentatte ganger om munnen og ser litt ut som han bruker blikket også.
 - Så knurrer han i det du drar det over hodet og biter litt i dekkenet.
 - Viker straks unna og rister seg.
 - Huker seg straks ned og blir stiv når du griper etter ham igjen for å ta av selen, for så å knurre og bite etter selen. For meg ser det ut som han sier "drit i det" med ganske store bokstaver her.

Endret av Tyttebæra
Skrevet (endret)

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Endret av Rufs
Skrevet
Just now, Rufs said:

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Skrevet (endret)
10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Jeg tenker nå at det å gjøre det som eier ønsker den skal gjøre er å være lydig. Han blir ikke holdt fast og fysisk tvunget til dette. 
Det finnes nok av ulydige hunder, dvs hunder som ikke har lært å oppføre seg, som ikke lar eier få klippe klør, ta av/på sele, gredd pelsen, sjekke ører m.m. Hunder som er dressert (lydige) kan man håndtere også når hunden ikke liker det vi gjør. En hund trenger ikke like det den gjør for at den skal betegnes som lydig. Så lenger den gjør det den får beskjed om, definerer jeg det som lydig.

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg syns også, som mange over her, viser tydelig at han ikke er komfortabel  når du tar av dekken og sele. Noen nevner at det eskalerer,  jeg syns også at det er sterkere reaksjon når du tar av selen. Nesten så jeg lurer på om  selen treffer ham på ømme punkter?

Vi gjør jo ting på vår egen måte, jeg har et nokså tilsvarende dekken (hurta). Jeg pleier å ha ham foran meg når jeg tar det av, og bruker heller ikke strikkene til bakbeina uten at det er storm ute. Innbiller meg at det kan oppleves mindre truende når man står bak hunden, men det er nå bare min tanke. Bare spekulasjoner fra min side, altså

Skrevet

Noen fasit er det ikke, selvfølgelig.

Odin er snart 14 år, og har gjort dette siden han var valp. Han demper også når selen eller dekken skal på. Men IKKE når halsbånd skal på eller av!

Han har ikke vondt noe sted (dvs., han er litt øm på ryggen nå, men ikke noe dette burde innvirke på, og ikke i hele 14 år, det er relativt nytt pga alder). Han er frirøntget (A) og har fysioterapi månedlig for "vedlikeholdsbehandling" pga. alder. Han har ingen fysiske plager, og det er veldig tydelig i hverdagen ellers. Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Det spiller ingen rolle om vi står bak, foran, over, under eller på bordet, han er likedan åkkesom. Vi har i perioder i valpe- og unghundtiden jobbet med motbetinging, omvendt lokking, godbit før og etter. Det har dempet knurringen en stund, og så er det på igjen etter en stund. Til slutt har vi bare latt det være slik. Noen dager er han heftigere enn på filmen, noen dager bryr han seg mindre. Vi bruker forøvrig heller ikke strikk når vi ikke "må", men dette var litt for å vise.

Min teori er at dette er en blanding av (u)vane, avstandssøkende signal og "lettelse" av å få av seg dette. Kanskje litt overslagshandling?

Halsbånd bruker vi kun når vi skal på trening (siden han da oftest går løs), og det er muligens så sterk motivasjon at han så godt som putter hodet inn selv når jeg finner det fram.

Skrevet
14 hours ago, simira said:

Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Min er litt på samme måte med trekksela. Hun hater å ta den av og på, men når den først er på og vi er ute på tur er alt bare velstand.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...