Gå til innhold
Hundesonen.no

Storpuddel eller Pinscher?


CarolineB
 Share

Recommended Posts

Har vært fast bestemt på storpuddel nå i snart ett år, men så snek pinscher seg litt inn i livet mitt. Så nå er jeg veldig usikker på hvilken rase jeg skal velge.. Jeg er skikkelig nerd på dette så jeg undersøker alt, ser filmer, leser forum, er med i grupper og forhører meg med folk som har erfaring med rasen. Men storpuddel og pinscher ligger så likt for meg ? 

Hunden skal først og fremst være en aktiv familiehund med trekk, kløv, canicross osv. I tillegg skal den brukes til konkurranser i rallylydighet, lydighet og agility. Målet er å nå høyt i konkurransene uten at jeg vil ha en «ekstrem» bruksrase, det blir neste :) 

Hvorfor jeg har falt for storpuddel er fordi de er smarte, hyggelige, blide, koseklumper, sosiale men noe reserverte (hopper ikke opp på alt og alle), er store men ikke svære, lite lyd, kan ligge på sofaen ved sykdom, tilpasningsdyktig, «røytefri», spreke men ikke helt gærne! 

Det som gjør at jeg ikke har kjøpt enda er litt pelsstell, har hørt at de drar med seg alt inn.. og hørt om mye børsting, må klippes ned 4-6 uke og at jeg ikke kan stille den ut da jeg vet med meg selv at vi skal være såpass mye i skogen at det orker jeg ikke hehe. I tillegg opplever jeg rasen som litt treg, spesielt i forhold til pinscheren, men det er kanskje bare trening.
 

 

Pinscher ser jeg har mye av det samme, en hund som må brukes, men som også først og fremst er en familiehund. Den er også med lite lyd, er mye hund i mindre størrelse, sosiale men reserverte, koseklumper og kan utvikle en god konkurransehund. Pelsstellet er minimalt som er veldig deilig! Samboeren har falt helt for utseende, men utseende har lite å si i forholdt til personligheten til hunden. Denne hunden er det få av i Norge, men håper på noen svar likevel! Det som gjør at jeg ikke hiver meg på denne er fordi jeg har hatt storpuddel i hjertet så lenge og jeg har hørt at de kan være vanskelige å jobbe med og har sterk pray-drift. 

 

Vet absolutt at man former hunden med trening, linjer har mye å si og å forklare en rase er litt vanskelig for alle er unike individer. Men setter veldig pris på erfaring om en eller begge raser ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mange pinschere i Norge etterhvert, og pinscherklubben har (eller hadde ihvertfall, noen år siden jeg var aktiv nå) et veldig bra og hyggelig forum.

Men hvis du vil ha en hund du kan komme litt langt med i konkurranser så ville jeg gått for puddelen, uten tvil. Jeg er veldig glad i pinscher selv (skulle egentlig ha det som første hund), men det blir ikke neste gang heller. Selv om de bør brukes og er med på det meste så er de ikke veldig førerorienterte, har mye jakt, og er ikke de enkleste å trene.

Jeg håper du satser på å treffe noen flere storpudler før du bestemmer deg også. De fleste hunder tåler en rolig dag eller tre i en sykeseng, det er ikke unikt for rasen. Lite lyd? De bjeffer kanskje ikke veldig mye i forhold til de mindre variantene (jeg synes ikke mellom er ille heller), men de piper. Og hopper (hvis de ikke læres noe annet), og er generelt ganske energiske og spretne. Børsting må til, men jo mer du klipper ned, jo mindre børsting. Det verste er tiden rett før det er på tide å klippe igjen, de har borrelåspels som drar med seg skog, men det kan du børste av før du kommer inn, i motsetning til en røytehund.

Når det er sagt er pinscheren en ganske energisk hund, og overgår de fleste jeg kjenner når det gjelder "uendelig energi", særlig i unghundtiden. Pelsstell er det null av. Jeg har som sagt ikke pinscher, men to glatthårsraser, og det går år mellom hver gang de bades eller dusjes. Det er stort sett bare å dra over. Men de legger igjen korte hår overalt da.

Pinscheren bjeffer nok mindre enn puddelen, men har også den typiske pipingen når de kjeder seg for eksempel.

(med pray-drift tenker jeg du mener prey-drift, altså jaktinstinkt/jaktdriv, ikke bønneinstinkt) ;)

Ta en tur på en av de store utstillingene, eventuelt rasespesialer, og hils på flere ulike hunder av de to rasene? Hvis du er i nærheten av Drammen så har puddelklubben rallystevne i april også, det blir nok en del pudler der.

@Stjerneskinn her inne har pinscher, usikker på om det er noen puddeleiere her inne nå.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutes ago, CarolineB said:

Har vært fast bestemt på storpuddel nå i snart ett år

 

32 minutes ago, CarolineB said:

jeg har hatt storpuddel i hjertet så lenge

 

33 minutes ago, CarolineB said:

Målet er å nå høyt i konkurransene

 

Synes egentlig det høres ut som du har bestemt deg jeg ?

Neida, men jeg klarer ikke å se pinscher (som jeg forøvrig liker veldig godt!) som det aller mest naturlige valget gitt målet om å nå høyt i konkurranse. Så hvis det er viktig for deg, så lurer jeg litt på hvorfor pinscher, av alle raser, kom opp som et alternativ? Nå finnes det helt sikkert pinschere med eiere som gjør det bra altså, det er sikkert forskjeller i linjer, og en god fører kan få til enormt mye med nær sagt hva som helst, men likevel... Det ER mer terrierfakter over en pinscher, mindre førerorientert, litt staere... selv om de ikke er ekstreme i så måte. 

Hvis pelsstellet til en puddel bekymrer deg, så finnes det retrievere med minimalt med pelsstell, lignende gemytt og førerorientering. Noe som ikke er overraskende siden de ble avlet fram for samme type bruk som de apporterende hundene de alle er. Kunne lagt til spaniels, men der er det fort mer pelsstell. Men det endrer jo ikke på at du har storpuddel i hjertet, som vel også bør bety en hel del...

Uansett, lykke til med valget! 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Det er ganske mange pinschere i Norge etterhvert, og pinscherklubben har (eller hadde ihvertfall, noen år siden jeg var aktiv nå) et veldig bra og hyggelig forum.

Men hvis du vil ha en hund du kan komme litt langt med i konkurranser så ville jeg gått for puddelen, uten tvil. Jeg er veldig glad i pinscher selv (skulle egentlig ha det som første hund), men det blir ikke neste gang heller. Selv om de bør brukes og er med på det meste så er de ikke veldig førerorienterte, har mye jakt, og er ikke de enkleste å trene.

Jeg håper du satser på å treffe noen flere storpudler før du bestemmer deg også. De fleste hunder tåler en rolig dag eller tre i en sykeseng, det er ikke unikt for rasen. Lite lyd? De bjeffer kanskje ikke veldig mye i forhold til de mindre variantene (jeg synes ikke mellom er ille heller), men de piper. Og hopper (hvis de ikke læres noe annet), og er generelt ganske energiske og spretne. Børsting må til, men jo mer du klipper ned, jo mindre børsting. Det verste er tiden rett før det er på tide å klippe igjen, de har borrelåspels som drar med seg skog, men det kan du børste av før du kommer inn, i motsetning til en røytehund.

Når det er sagt er pinscheren en ganske energisk hund, og overgår de fleste jeg kjenner når det gjelder "uendelig energi", særlig i unghundtiden. Pelsstell er det null av. Jeg har som sagt ikke pinscher, men to glatthårsraser, og det går år mellom hver gang de bades eller dusjes. Det er stort sett bare å dra over. Men de legger igjen korte hår overalt da.

Pinscheren bjeffer nok mindre enn puddelen, men har også den typiske pipingen når de kjeder seg for eksempel.

(med pray-drift tenker jeg du mener prey-drift, altså jaktinstinkt/jaktdriv, ikke bønneinstinkt) ;)

Ta en tur på en av de store utstillingene, eventuelt rasespesialer, og hils på flere ulike hunder av de to rasene? Hvis du er i nærheten av Drammen så har puddelklubben rallystevne i april også, det blir nok en del pudler der.

@Stjerneskinn her inne har pinscher, usikker på om det er noen puddeleiere her inne nå.

Tusen takk for svar :D 
 

Ja mente prey, gikk litt fort i svingende ? Har sett pinschere som har både fått rallychampionat, agilitychampionat og som går lydighet som konger. Men om det har vært spesielle individer man har hatt «flaks» med (+ masse jobb) eller om det er en tilgjengelig mulighet er spørsmålet. Jeg har møtt to pinschere og godt over 10 storpudler, sett en del på utstillinger og konkurranser i tillegg. Har fått inntrykk av det samme hos begge, logrer og er blide da man møter de men bryr seg ikke så mye slik at de hopper opp på alt og alle! 
 

Har sett nå flere og flere pudler som begynner å gå klasse 3 osv, så det er veldig gøy! 
 

Har bodd med dachser og en mittelspitz nå så mindre lyd enn det er jeg fornøyd med ?
 

Har fått inntrykk av at Pinscheren er glatthåret med lite røyting, men kanskje dette er feil? Har bodd med fem langhårshunder det siste året så er rimelig lei hår, så hvis det er mye røyting er det også noe å ta med i beregningen! 
 

Igjen, tusen takk for svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt, jeg har ikke sett mange pinschere i rallyringen selv (jeg er dommer). Men jeg vil anse sjansen for å komme til elite i rally langt større med puddel enn pinscher. Jeg kjenner også pinschere som ikke KAN gå rally fordi de stikker så fort båndet er av. Selv om puddelen har en del jaktinstinkt så er de mye mer førerorientert også.

Man må nok ha både flaks og legge ganske mye arbeid i å få en pinscher like langt som en gjennomsnittlig arbeidssom puddel.

Og ja, til røyterase å være så røyter pinscheren forholdsvis lite. Det kommer litt an på fôring og sånt, men de er veldig behagelig slik.

Jeg var aktiv i pinscherklubben en stund (dansk/svensk gårdshund er faktisk en pinscherrase) og har møtt og trent sammen med en del pinschere etterhvert, noe som er grunnen til at jeg ikke skal ha det neste gang, når jeg vil ha en mer førerorientert rase.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, tillien skrev:

 

 

 

Synes egentlig det høres ut som du har bestemt deg jeg ?

Neida, men jeg klarer ikke å se pinscher (som jeg forøvrig liker veldig godt!) som det aller mest naturlige valget gitt målet om å nå høyt i konkurranse. Så hvis det er viktig for deg, så lurer jeg litt på hvorfor pinscher, av alle raser, kom opp som et alternativ? Nå finnes det helt sikkert pinschere med eiere som gjør det bra altså, det er sikkert forskjeller i linjer, og en god fører kan få til enormt mye med nær sagt hva som helst, men likevel... Det ER mer terrierfakter over en pinscher, mindre førerorientert, litt staere... selv om de ikke er ekstreme i så måte. 

Hvis pelsstellet til en puddel bekymrer deg, så finnes det retrievere med minimalt med pelsstell, lignende gemytt og førerorientering. Noe som ikke er overraskende siden de ble avlet fram for samme type bruk som de apporterende hundene de alle er. Kunne lagt til spaniels, men der er det fort mer pelsstell. Men det endrer jo ikke på at du har storpuddel i hjertet, som vel også bør bety en hel del...

Uansett, lykke til med valget! 

 

 

tusen takk for svar!!
 

Ja, høyt var kanskje litt overdrevent ? som klasse 3/elite i rally og gjerne klasse 2/3 lydighet. Rundt det nivået! Pelsstellet er ikke det som veier mest, har bare snakket med noen i det siste som sier at den må børstet hver dag i minst en time, klippes hver 4. uke og at den drar inn alt av skog, sand og møkk. Så da blir man litt skremt. Men jeg syntes det er koselig å klippe, børste og stelle, så er ikke at jeg hater pelsstell? med 5 langhårshunder det siste året med mye røyting er jeg nesten så lei av hår at jeg spinner. Men så snakker jeg med andre som børster hver 4. dag, klipper hver 8. uke og bare lar hunden ligge 10-20 min på et teppe før man går inn så er den ren. 
 

Har sett flere pinschere som har nådd ganske høyt i rally og agility, mest i Sverige, og syntes det virket som en rase som kunne nå ganske høyt! I tillegg til at den blir med på lange rideturer, ikke hopper på døren for å gå 3 timer om det er storm utenfor og som er sosiale men reserverte. Så litt på doberman, men ikke en hund for meg, så da ble jeg oppmerksom på pinscheren selvom den er veldig annerledes! Rasevalg er vanskelig, men ja du har kanskje rett at hjertet har bestemt allerede ? vil bare velge det som gir meg best mulig utgangspunkt til den perfekte hunden for meg ?

 

tusen takk for innspill!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Morsomt, jeg har ikke sett mange pinschere i rallyringen selv (jeg er dommer). Men jeg vil anse sjansen for å komme til elite i rally langt større med puddel enn pinscher. Jeg kjenner også pinschere som ikke KAN gå rally fordi de stikker så fort båndet er av. Selv om puddelen har en del jaktinstinkt så er de mye mer førerorientert også.

Man må nok ha både flaks og legge ganske mye arbeid i å få en pinscher like langt som en gjennomsnittlig arbeidssom puddel.

Og ja, til røyterase å være så røyter pinscheren forholdsvis lite. Det kommer litt an på fôring og sånt, men de er veldig behagelig slik.

Jeg var aktiv i pinscherklubben en stund (dansk/svensk gårdshund er faktisk en pinscherrase) og har møtt og trent sammen med en del pinschere etterhvert, noe som er grunnen til at jeg ikke skal ha det neste gang, når jeg vil ha en mer førerorientert rase.

De jeg har sett har vært i Sverige, har aldri sett i Norge så er kanskje ikke så mange, har bare blitt litt farget av de 3-4 man ser som har gjort det utrolig bra. Og ønsker absolutt en relativt førerorientert hund, drømmen er bruksschäfer en gang (langt inn) i fremtiden, så det blir en av de avgjørende faktorene. Supert å få innspill fra en som er dommer i den sporten jeg liker best, da har man jo absolutt sett litt forskjellige raser :) 

 

Tusen takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den typiske SPen er happy-go-lucky, svært lettmotivert og førerorientert, mykere i væremåten, mer gledesbjeffing.

Pinscheren har mer likhetstrekk med flere type urhunder, de har svært mye av alle følelser inkludert temperament - når de er glade viser de det med hele seg, og samme når de er lei seg/kjeder seg (sutring/piping), mer selvstendig tenkere. 

Begge rasene er (litt over snittet?) intelligente, de begge fortjener aktive hjem, knytter ser svært til familien sin/de de blir godt kjent med, de er kjent for å ikke være spesielt interessert i fremmede folk, men jeg kjenner noen SPer som er direkte redde, slik skal jo ingen rase være, så ville vektlagt det spesielt med den rasen i valg av oppdretter/slekt. ?

Ellers stemmer mye av det som er skrevet tidligere her. Man kan nå langt med pinscheren i grenene du beskriver, men veien dit er enklere med en puddel.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...