Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår (lagotto) har hele tiden hatt utsatte ører og det har vært mye trøbbel på disse snart to årene hun har levd. Rasen røyter ikke, og mange anbefaler napping i ørene for å fjerne pels. Napping er likevel omstridt da det kan bli betent. Vi har prøvd både å nappe og å la være. Ingen av delene løser helt problemet for vår hund, for hun har relativt mye hårvekst langt inne i øregangene.

Før jul var vi gjennom en lengre runde med øreproblemer. Vi oppdaget mye mørkebrun voks/sopp og begynte på intensiv rensing. Etter hvert måtte hun sederes og deretter gjennomføre dyprens. Da fant de en enorm plugg av hår og den ene trommehinnen var sprekt (!). Vi skulle i etterkant av dette rense daglig med Otodine og Otoact for å prøve å fjerne voks og vi skulle passe på at ørene fikk mye luft. Veterinæren anbefalte oss å ikke nappe, men at vi kunne ta bort "løse" hår fra øregangene. Dette har vi da forsøkt. Etter dette har ørene blitt bedre, men ikke heelt bra ennå og det har fremdeles vært tilkomster av mørkebrun voks i etterkant.

Nå før helga skulle hunden til frisør og det var mannen som leverte henne. Når han fikk spørsmål om hun skulle nappe ørene hennes sa han ja, for han hadde ikke fått med seg beskjed fra veterinær. I helga har hun ristet seg mye og klødd seg intenst inni ørene, og nå oppdaget jeg at hun har klødd seg sår i ørene. Det er også litt gulaktig væske som har stivnet rundt såroverflatene. 

Jeg er nå bekymret for at hun kan ha utviklet infeksjon ettersom ørene hennes var litt utsatt fra før. Hva gjør vi? Vente noen dager å se? Rense med otodine? Eller bør vi oppsøke veterinær? 

Skrevet

Tenker det første du bør gjøre er å ta på henne en krage slik at hun ikke får klødd seg mer. Dersom ørene ikke ser bedre ut ganske raskt eller hun ikke slutter å klø, vil jeg anbefale å ringe veterinæren som har behandlet henne. Det virker som hun har et litt alvorlig problem med ørene i utgangspunktet, så er du usikker på noe bør du heller ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Skrevet

Du sier at hun har ristet seg mye, klødd intenst, og faktisk klødd seg til blods. Samt at hunden har en historikk med mye øreproblemer. Da ville jeg absolutt tatt en tur til veterinæren.

Skrevet
26 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Tenker det første du bør gjøre er å ta på henne en krage slik at hun ikke får klødd seg mer. Dersom ørene ikke ser bedre ut ganske raskt eller hun ikke slutter å klø, vil jeg anbefale å ringe veterinæren som har behandlet henne. Det virker som hun har et litt alvorlig problem med ørene i utgangspunktet, så er du usikker på noe bør du heller ringe en gang for mye enn en gang for lite.

 

Akkurat nå, Artemis skrev:

Du sier at hun har ristet seg mye, klødd intenst, og faktisk klødd seg til blods. Samt at hunden har en historikk med mye øreproblemer. Da ville jeg absolutt tatt en tur til veterinæren.

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet
On 1/27/2020 at 7:40 PM, Sunnivamb said:

 

Takk for tilbakemeldinger ? Ringte veterinær i dag og vi får komme innom på en time i morgen. Hun sa det mest sannsynlig er irriterte hårsekker som gjør at det klør, og at det også kan klø mer hvis hun har fått sår. Så er nok greit å ta en tur innom!

Hei! Min hund klør øreflippene til sår også, noe som startet etter napping hos frisør. Hva anbefalte dyrlegen deg hvis det var hårsekkirritasjon? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...